RE

CR

EN

VU

NT

DD

LC

 
  Rødlistet  
 
  Truet  

Alectoria sarmentosa  (Ach.) Ach.

gubbeskjegg

Kategori - nær truet NT

Vurdering

Utført av ekspertkomité for lav

Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge
Generasjonstid
33,0
Gjeldende kriterier
A2(a,c)+3(c)+4(a,c)
A2
15-30 % reduksjon siste 10 år/3 generasjoner hvor reduksjonen eller dens årsak ikke nødvendigvis er opphørt eller forstått eller reversibel
a
% endring basert på direkte observasjoner
c
% endring basert på redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
A3
15-30 % framtidig reduksjon kommende 10 år/3 generasjoner
c
% endring basert på redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
A4
15-30 % pågående reduksjon over 10 år/3 generasjoner som inkluderer fortid og framtid hvor reduksjonen eller dens årsak ikke nødvendigvis er opphørt eller forstått eller reversibel
a
% endring basert på direkte observasjoner
c
% endring basert på redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
Gubbeskjegg forekommer som to raser i Norge. Barskogsområder på Østlandet og Midt-Norge er kjerneområde for hovedrasen (ssp. sarmentosa), som vanligvis vokser epifyttisk på gamle bartrær, mest gran. Kystrasen (ssp. vexillifera), som er relativt sjelden, vokser på eksponerte berg i kystlynghei og kystfjell. Forskjeller mellom de to er beskrevet av Krog m fl (1994) og Velmala & Myllis (2011). Gubbeskjegg er en relativt vanlig art, særlig i eldre barskog, men arten har svært reduserte populasjoner i områder med intensivt skogbruk, inkludert eldre barskog som har blitt forynget etter flatehogst (hvor gubbeskjegg vanligvis er helt fraværende). Historisk har den også blitt desimert av luftforurensning. Den har i dag små og fragmenterte populasjoner i hele Østfold, Vestfold, store deler av Akershus og ellers sørlige, lavereliggende deler av Østlandet. Her finner man stort sett bare enkeltindivider i gammelskogsrester. Arten har fremdeles store og livskraftige forekomster i mellomboreal og nordboreal skog, særlig i områder med høy andel gammel granskog som enda ikke er konvertert til bestandsskogbruk. Den er derfor ikke betraktet som truet. Arten har økologisk optimum på gamle trær i relativt glissen, gjerne sjiktet skog. Dessuten bruker arten trolig lang tid på å spre seg fra eldre skogbestand og etablere nye, godt reproduktive og spredningsdyktige populasjoner (se bl.a. Hilmo et al. 2011). Gubbeskjegg sprer seg hovedsakelig med fragmenter, som er tunge sammenliknet med sporer eller soredier. Artens habitatkrav, økofysiologi, spredningsøkologi, og toleranse i forhold til bestandsskogbruk i Skandinavia er omfattende dokumentert, se bl.a. Dettki (1998), Esseen (2006), Esseen & Renhorn (1996, 1998), Gauslaa m fl (2008), Färber m fl (2014), Hilmo et al. (2011), Horstkotte m fl (2011). Genetisk variasjon innen arten er foreløpig lite studert. Det er trolig at en betydelig omlegging av skogbrukets metoder, med en kraftig økning av andelen lukkede hogster, vil virke positivt på gubbeskjegg. Skogbrukets miljøstandard (Anonymous 2006) har intensjoner om økt andel lukket hogst i granskog, men det foreligger ingen dokumentasjon på at en slik endring av hogstformer i eldre skog skjer. Gubbeskjegg kan godt ses på som en indikatorart på en velutviklet og normalt hjemmehørende epifyttisk lavflora i granskog på lave og midlere boniteter. Når gubbeskjegg forsvinner på grunn av flatehogst, forsvinner også en rekke andre lavarter.For estimering av populasjonsstørrelse er det brukt sjablong og individstørrelsen er definert til 0,01 m2. De kjente populasjonene er ofte svært store og det antas et gjennomsnittlig individtall per lokalitet på 50. Med utgangspunkt i sannsynlige forekomster gir dette en estimert populasjonsstørrelse på 1523250 individer (2031 kjente lokaliteter × 15 mørketall × 50 individer pr. lokalitet). Arten er rødlistet som NT med A2(a,c)+3(c)+4(a,c) som gjeldende kriterium.
Østfold
kjent
Oslo og Akershus
kjent
Hedmark
kjent
Oppland
kjent
Buskerud
kjent
Vestfold
kjent
Telemark
kjent
Aust-Agder
kjent
Rogaland
kjent
Hordaland
kjent
Sogn og Fjordane
kjent
Møre og Romsdal
kjent
Sør-Trøndelag
kjent
Nord-Trøndelag
kjent
Nordland
kjent
Troms
kjent
Finnmark
kjent
  • Berg, ur og grunnlendt mark
  • Skog
Antatt andel av europeisk bestand
5 - 25 %
Antatt andel av global bestand
< 1 %
Antatt andel av maksimumsbestand etter 1900
50 - 90 %
Tidligere vurdering (2010)
NT
BeskrivelseTidsromOmfangAlvorlighetsgrad
Påvirkning på habitat > Landbruk > Skogbruk (kommersielt) > Skogsdrift, hogst og skjøtsel
Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrehogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
Pågående Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
  • Publikasjoner

    • Krog, H., Østhagen, H. & Tønsberg, T. 1994. Lavflora. Norske busk- og bladlav.
    • Dettki, H. 1998. Dispersal of fragments of two pendulous lichen species. Sauteria 9: 123-131
    • Esseen, P.-A. 2006. Edge influence on the old-growth forest indicator lichen Alectoria sarmentosa in natural ecotones. Journal of Vegetation Science 17: 185-194
    • Esseen, P.-A. & Renhorn, K-E. 1996. Epiphytic lichen biomass in managed and old-growth boreal forests: effect of branch quality. Ecological Applications 6(1): 228-238
    • Esseen, P.-A. & Renhorn, K.E. 1998. Edge effects on an epiphytic lichen in fragmented forests [Efectos de borde en un líquen epífito en bosques fragmentados]. Conservation Biology 12(6): 1307-1317
    • Horstkotte, T. Moen, J., Lämås, T. & Helle, T. 2011. The legacy of logging-estimating arboreal lichen occurrence in a boreal multiple-use landscape on a two century scale. PLoS ONE 6(12): e28779
    • Färber, L., Solhaug, K.A., Esseen, P.-A., Bilger, W. & Gauslaa, Y. 2014. Sunscreening fungal pigments influence the vertical gradient of pendulous lichens in boreal forest canopies. Ecology 95(6): 1464-1471
    • Gauslaa, Y., Lie, M. & Ohlson, M. 2008. Epiphytic lichen biomass in a boreal Norway spruce forest. Lichenologist 40(3): 257-266
    • Velmala, S & Myllys, L. 2011. Alectoria - in Thell & Moberg (eds.) Nordic Lichen Flora 4: 14-16
    • Hilmo, O., Ely-Aastrup, H., Hytteborn, H. & Holien, H. 2011. Population characteristics of old forest associated epiphytic lichens in Picea abies plantations in the boreal rainforest of Central Norway. Canadian Journal of Forest Research 41: 1743-1753