Gubbeskjegg forekommer som to raser i Norge. Barskogsområder på Østlandet og Midt-Norge er kjerneområde for hovedrasen (ssp. sarmentosa), som vanligvis vokser epifyttisk på gamle bartrær, mest gran. Kystrasen (ssp. vexillifera), som er relativt sjelden, vokser på eksponerte berg i kystlynghei og kystfjell. Forskjeller mellom de to er beskrevet av Krog m fl (1994) og Velmala & Myllis (2011). Gubbeskjegg er en relativt vanlig art, særlig i eldre barskog, men arten har svært reduserte populasjoner i områder med intensivt skogbruk, inkludert eldre barskog som har blitt forynget etter flatehogst (hvor gubbeskjegg vanligvis er helt fraværende). Historisk har den også blitt desimert av luftforurensning. Den har i dag små og fragmenterte populasjoner i hele Østfold, Vestfold, store deler av Akershus og ellers sørlige, lavereliggende deler av Østlandet. Her finner man stort sett bare enkeltindivider i gammelskogsrester. Arten har fremdeles store og livskraftige forekomster i mellomboreal og nordboreal skog, særlig i områder med høy andel gammel granskog som enda ikke er konvertert til bestandsskogbruk. Den er derfor ikke betraktet som truet. Arten har økologisk optimum på gamle trær i relativt glissen, gjerne sjiktet skog. Dessuten bruker arten trolig lang tid på å spre seg fra eldre skogbestand og etablere nye, godt reproduktive og spredningsdyktige populasjoner (se bl.a. Hilmo et al. 2011). Gubbeskjegg sprer seg hovedsakelig med fragmenter, som er tunge sammenliknet med sporer eller soredier. Artens habitatkrav, økofysiologi, spredningsøkologi, og toleranse i forhold til bestandsskogbruk i Skandinavia er omfattende dokumentert, se bl.a. Dettki (1998), Esseen (2006), Esseen & Renhorn (1996, 1998), Gauslaa m fl (2008), Färber m fl (2014), Hilmo et al. (2011), Horstkotte m fl (2011). Genetisk variasjon innen arten er foreløpig lite studert. Det er trolig at en betydelig omlegging av skogbrukets metoder, med en kraftig økning av andelen lukkede hogster, vil virke positivt på gubbeskjegg. Skogbrukets miljøstandard (Anonymous 2006) har intensjoner om økt andel lukket hogst i granskog, men det foreligger ingen dokumentasjon på at en slik endring av hogstformer i eldre skog skjer. Gubbeskjegg kan godt ses på som en indikatorart på en velutviklet og normalt hjemmehørende epifyttisk lavflora i granskog på lave og midlere boniteter. Når gubbeskjegg forsvinner på grunn av flatehogst, forsvinner også en rekke andre lavarter.For estimering av populasjonsstørrelse er det brukt sjablong og individstørrelsen er definert til 0,01 m2. De kjente populasjonene er ofte svært store og det antas et gjennomsnittlig individtall per lokalitet på 50. Med utgangspunkt i sannsynlige forekomster gir dette en estimert populasjonsstørrelse på 1523250 individer (2031 kjente lokaliteter × 15 mørketall × 50 individer pr. lokalitet). Arten er rødlistet som NT med A2(a,c)+3(c)+4(a,c) som gjeldende kriterium.