Stenkorallen Lophelia pertusa er den viktigste revbyggende dypvannskorall i norske farvann. Arten har vid geografisk utbredelse og finnes over store deler av verden, men ingen andre steder er det registrert så mange rev som i Norge. Hovedforekomstene er på norsk sokkel fra Mørekysten og nordover til vest-Finnmark (Järnegren og Kutti 2014). Antallet korallrev som er stedfestet i norske farvann er nå rundt 1100, men anslag basert på tolkninger av detaljerte dybdekart indikerer at det finnes over 6000 enkeltrev i havet utenfor Norge (Buhl-Mortensen m.fl. 2012). I Skagerrak er det kjent et større rev utenfor Hvaler som strekker seg inn på svensk område ved Koster. Flere rev er vernet, deriblant ved Hvaler og Røst. I de senere år har det blitt foretatt omfattende undersøkelser for å kartlegge revene. Dette har ført til at mange nye rev er oppdaget. Undersøkelsene har kunnet påvise at andelen av rev med fysiske skader er stor. Det er anslått at mellom 30 og 50% av alle rev utenfor Norskekysten er skadet av bunntråling i større eller mindre grad. Av nyoppdagete rev er det påvist både skadde og intakte rev. Dette omfatter både gamle og helt nye skader. Også på eldre kjente rev er det observert nye skader fra bunnredskaper etter 2009 (Buhl-Mortensen m.fl. 2012). Med fortsatt stor trålaktivitet i områder med Lophelia-rev er det fare for at skader akkumuleres over tid og flere rev kan forsvinne helt, slik det er observert i flere områder utenfor midt-Norge. Arten vurderes til kategorien nær truet (NT) for reduksjon i bestand (A2) på basis av at nye skader stadig oppdages både på kjente rev og på nyoppdagete rev. Gjenvekst etter skader er svært langsom. Det er lite kjent om hvor lang tid restitusjon fra skade tar, men det er beregnet at en normalt stor koloni med en høyde på én meter er rundt 140 år (ca 7 mm vekst i året), mens de største revene kan være flere tusen år gamle. I et lengre tidsperspektiv vil økt temperatur som følge av klimaendring og havforsuring kunne utgjøre alvorlige trusler mot korallrevene (Järnegren og Kutti 2014). IUCN har utviklet en metode for å fastsette generasjonslengde for kolonidannende koraller (Carpenter m.fl. 2008). Ved denne defineres generasjonslengden som gjennomsnittlig alder av kjønnsmodne individer (polypper) i kolonien. Det foreligger ikke data for dette for Lophelia pertusa, men voksemønsteret er relativt godt kjent (Mortensen og Lepland 2007) og kan benyttes til å gi et estimat. Maksimal alder på individuelle polypper ligger på rundt 18 år. Polyppene vokser vegetativt ved knoppskyting, som i gjennomsnitt skjer med 1,8 års mellomrom. Knoppskytingen krever mye energi og det synes å gå to ledd med knoppskyting før en polypp vil kunne allokere nok energi til å danne kjønnsprodukter. På denne bakgrunnen vil en sannsynlig kjønnsmoden alder for en polypp ligge et sted mellom 4 og 18 år. Det er ikke kjent om polyppene kan reprodusere flere ganger, men dersom reproduksjonen foregår fram til maksimal levealder, vil gjennomsnittlig alder for kjønnsmodne individer på 11 år være beste estimat. Dette ligger tett opp til anslagene for tropiske koraller (Carpenter m.fl. 2008).