RE

CR

EN

VU

NT

DD

LC

 
  Rødlistet  
 
  Truet  

Gulo gulo  (Linnaeus, 1758)

jerv

Kategori - sterkt truet EN

Vurdering

Utført av ekspertkomité for pattedyr (Norge)

Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge
Generasjonstid
5,0
Gjeldende kriterier
D1
D.1
Antall reproduserende individ ≤ 250
Jerven har en sirkumpolar utbredelse i Nord-Amerika, det nordlige Europa og Asia. Den er det største mårdyret i Norge og vi finner den først og fremst i fjellområdene langs grensen mot Sverige og Finland, fra Hedmark og nordover. Den lever også i sentrale fjellstrøk i Sør-Norge, konsentrert rundt Snøhetta på Dovrefjell. Bestanden av jerv i Norge blir fulgt nøye gjennom et overvåkningsprogram som er basert på både DNA-analyser av innsamlede ekskrementer (Anon. 2014) og på inventering av antall aktive ynglehi (Brøseth & Tovmo 2013). I 2014 var antall dokumenterte og antatte ynglehi 52, hvilket gir et estimat på ca 343 voksne individer (95% CI = 275-450) (Anon. 2014). Denne metoden gir et estimat over antall jerv 1 år og eldre (Landa m. fl. 1998), men ingen jervetisper i Skandinavia er kjent for å yngle før de er 3 år gamle, og estimatet må halveres for å få et minimum antall jerv som er 3 år og eldre (Landa m. fl. 2001). Dermed er antall reproduserende jerv i Norge minimum 170. Arten blir derfor vurdert til kategori EN etter kriterium D1 fordi det er under 250 reproduserende individer. Arten er listet som VU i Sverige (etter kriterium D1) og EN i Finland. Minimumsantall ynglinger (dokumentert og antatt) var 86 i Sverige i 2014, hvilket gir et bestandsestimat på 647 individer (95 % CI = 503-867) i Sverige (Anon. 2014). Bestanden har vært relativt stabil i Norge i perioden 2005-2014, og har økt i Sverige i samme periode, men viser en nedgang fra 2012-2014 (Anon. 2014). Bestanden i Finland var 150-170 og økende i 2012. Den totale bestanden i Norden (dvs Europa utenfor Russland) var 1070-1380 jerv i 2012 (Kaczensky m. fl. 2013). En kvoteregulert lisensjakt utføres på jerv i Norge og i tillegg blir skadevoldende jerver og unger født i områder med betydelig skadeproblemer fjernet. En PVA vurdering av jervens bevaringsstatus i Norge konkluderte med at arten ville bli utryddet i Nord-Norge om dagens avskytningsrate fortsetter dersom det ikke kommer innvandrende individer fra nabolandene (Sæther m. fl. 2005). Bestanden i Norge er stabil med en kvoteregulert lisensjakt. Bestanden i Sverige er fredet og økende (et lavt uttak av skadedyr er tillatt) til tross for en betydelig ulovlig jakt i Nord-Sverige (Persson m. fl. 2009, Karlsson & Eklund 2014). Ulovlig jakt er sannsynligvis ikke betydelig i Sør-Norge (Brøseth m. fl. 2009). Ny forskning viser at jervene i Sør-Norge har høyere dødelighet enn i tilgrensende områder i Sverige og at innvandring fra Sverige bidrar til å opprettholde jervebestandens størrelse i Sør-Norge, tross høy avskytning (H. Brøseth, pers. meddel). Selv om bestanden i Sverige er større enn i Norge og er i vekst, velger vi ikke å endre vurderingen for jerv i Norge basert på påvirkning fra Sverige. Grunnen er at den norske bestanden ikke har vokst siden forrige vurdering og PVA-analysen som konkluderte med at dødelighet overstiger reproduksjon i deler av Norge (Sæther m. fl. 2005). Dessuten er bestanden i Norge over det vedtatte politiske bestandsmålet og tiltak for å nå målet vil redusere bestanden.
Hedmark
kjent
Oppland
kjent
Buskerud
mulig
Hordaland
mulig
Sogn og Fjordane
kjent
Møre og Romsdal
kjent
Sør-Trøndelag
kjent
Nord-Trøndelag
kjent
Nordland
kjent
Troms
kjent
Finnmark
kjent
  • Skog
  • Fjell
Antatt andel av europeisk bestand
25 - 50 %
Antatt andel av global bestand
< 1 %
Antatt andel av maksimumsbestand etter 1900
50 - 90 %
Tidligere vurdering (2010)
EN
BeskrivelseTidsromOmfangAlvorlighetsgrad
Påvirkning på habitat > Landbruk > Skogbruk/avvirkning
Motorferdsel
Pågående Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%) Ukjent
  • Publikasjoner

    • Landa, A., Tufto, J., Andersen, R. og Persson, J. 2001. Jerv i Skandinavia. Aktive ynglehi som bestandsestimator basert på nye data om alder for første yngling. NINA Notat. 10 s
    • Brøseth, H., Flagstad, Ø., Wärding, C., Johansson, M. & Ellegren, H. 2009. Large-scale noninvasive genetic monitoring of wolverines using scats reveals density dependent adult survival Biological Conservation in press
    • Landa, A., Franzén, R., Bø, T., Tufto, J., Lindén, M. & Swenson, J.E. 1998. Active wolverine Gulo gulo dens as a minimum population estimator in Scandinavia. Wildlife Biology. 4: 159-168
    • Persson, J., Ericsson, G. & Segerström, P. 2009. Human caused mortality in the endangered Scandinavian wolverine population Biological Conservation 142: 325-331
    • Brøseth, H., Tovmo, M. & Andersen, R. 2009. Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2009 NINA Rapport 508: 20
    • Sæther, B.-E., Engen, S., Persson, J., Brøseth, H., Landa, A. og Willebrand, T. 2005. Management strategies for the wolverine in Scandinavia. J. Wildlife Manage. 69: 1001-1014
    • Brøseth, H. & Tovmo, M. 2013.. Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2013. NINA Rapport. 981: 20 s.
    • Flagstad, Ø., Brøseth, H., Gervasi, V., Balstad, T., Spets, M. H., Eriksen, L. B., Kleven, O., Johansson, M., Magnusson, J., & Ellegren, H. 2013.. DNA-basert overvåking av den skandinaviske jervebestanden 2013. NINA Rapport. 1008: 22 s.
    • Kaczensky, P., Chapron, G., von Arx, M., Huber, D., Andrén, H., & Linnell, J. (Editors). 2013. Status, management and distribution of large carnivores – bear, lynx, wolf & wolverine – in Europé, part 1. Report to the European Commission, contract N°070307/2012/629085/SER/B3.: 200 s.
    • Karlson, J. & Eklund, A. 2014. Resultat från inventering av järv i Sverige vintern 2012/2013. Inventeringsrapport från Viltskadecenter, SLU 2013-06
    • Anon. 2014. Bestandsovervåking av jerv i 2014 - Bestandsstatus for store rovdyr i Skandinavia 2 - 2014. Rovdata, NINA, Trondheim og Viltskadecenter, SLU, Grimsö. 31 s.