RE

CR

EN

VU

NT

DD

LC

 
  Rødlistet  
 
  Truet  

Ursus arctos  Linnaeus, 1758

brunbjørn

Kategori - sterkt truet ENº

Vurdering

Utført av ekspertkomité for pattedyr (Norge)

Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge
Generasjonstid
10,0
Gjeldende kriterier
D1
D.1
Antall reproduserende individ ≤ 50

Nedgradering av kategori når sannsynlighet for utdøing er sterkt påvirket av populasjoner i naboland

Kategori endret fra CR

Årsak til nedgradering av kategori: Årsak til nedgradering: Brunbjørnen ble utryddet som ynglende art i Norge og bestanden som finnes i landet i dag er et resultat av innvandring fra nabolandene (Swenson mfl. 1995). Derfor er brunbjørnens status i Norge i stor grad knyttet til artens forvaltning i nabolandene. Nabolandene har relativt store bestander, men bestanden i Sverige, den viktigste land for brunbjørn i Norge, viste en generell nedgang i perioden 2008-2013 (Kindberg & Swenson 2014). Den svenske bestanden er i 2015 oppført på rødlisten som NT. Bestandsnedgangen i Sverige kan ha bidratt til at bestanden i Norge ikke øker. I følge IUCN kan kategorien nedgraderes med opptil to trinn når naboland har store og stabile eller økende bestander av arten. IUCN anbefaler også at kategorien kan oppgraderes hvis bestanden ikke er levedyktig uten innvandring og er en "demografisk sink", dvs har høyere dødelighet enn reproduksjon, og nabobestanden forventes å gå ned. Ingen av de fem isolerte binneforekomstene i Norge er levedyktige i dag og alle er avhengig av innvandring fra nabolandene. Dessuten er jakt og skadefellinger tillatt i visse områder. Selv om bjørnebestanden er stor i Sverige og Finland, viser den svenske bestanden en signifikant nedgang og den norske bestanden er i beste fall stabil. Derfor er kategorien CR nedgradert med bare ett trinn til EN*.

Globalt har brunbjørnen en holarktisk utbredelse, dvs. både i Eurasia og Nord-Amerika, og er tallrik. Den er særlig knyttet til de store skogområdene, men de små restbestandene som finnes sør i Europa lever i fjellområder. I Norge er det noen få ynglende brunbjørner i atskilte områder i grensestrøk mot Sverige, Finland og Russland; i Trysil, Lierne, Dividalen, ved Anárjohka og i Pasvik. Brunbjørnen forekommer ellers jevnlig i grensestrøk mot Sverige, men da hovedsakelig unge hannbjørner som oftest er født i nabolandet. I Norge blir hår og ekskrementer fra bjørn samlet årlig for å overvåke bjørnebestanden med bruk av genetiske metoder. Bestandsanslaget fra 2014 var 136 individer (82 hanner og 54 binner) (Aarnes m. fl. 2015). Dette er et minimumsantall som ikke tar hensyn til om bjørnene har sine hjemmeområder helt eller delvis i Norge. De aller fleste bjørnene ble funnet tett opp til riksgrensa i de fem binneområdene nevnt ovenfor. Dette betyr at de minst 54 binnene er fordelt på fem svært adskilte områder. Grunnen til at det finnes flere hannbjørner enn binner i Norge er at det finnes mange hannbjørner i randen av utbredelsesområdet til den store bjørnebestanden i Sverige (Swenson mfl. 1998). Bischof m.fl.(akseptert ms) utarbeidet en modell for å beregne hvor mange av disse 54 binnene som finnes i Norge når man korrigerer for andel av leveområdene som er utenfor Norge. Beregningene ga ca. 35-40 binner i Norge om høsten i perioden 2009-2013. Bischof & Swenson (2012) utarbeidet en modell for å beregne hvor mange kull som blir født, basert på DNA-resultater fra hår og ekskrementprøver. Aarnes m. fl. ( 2015) brukte denne modellen til å beregne at ca. 6 kull ble født i Norge i 2014 (gjennomsnitt = 6.4; 95% konfidensintervall = 2.5 til 11.1). Dette tallet er justert til å gjelde kun andelen av hjemmeområdene som er i Norge. Innenfor bjørnens hoved utbredelse i Sverige, er ca. 50% av binnene i reproduksjonsdyktig alder (Swenson mfl. 1994). Dette betyr at det finnes færre enn 20 reproduksjonsdyktige binner i Norge justert for andelen av hjemmeområdene i Norge. Dette er i overensstemmelse med beregningen av antall fødte kull (6). Derfor er antall reproduserende individer vurdert til å være under 50 med en normal kjønnsfordeling på 50:50, som er forventet i binneområder (Swenson mfl. 1998), men mer enn 50 om vi tar hensyn til voksne hanner som er utenfor binneområdene (og dermed ikke reproduserende). Dette ville tilsi at brunbjørn vurderes som CR, men tett opp til EN under D1 kriteriet. Bestanden av reproduserende binner er fragmentert, med fem isolerte binneområder. Overvåkningen basert på DNA viser ingen økning i Norge, over 160 individer ble påvist i Norge i 2009-2011 og 136 i 2014 (Aarnes mfl. 2015). I Norge var det i 2014 en lisensfellingskvote på ni bjørn. To bjørner ble felt av den tildelte kvoten, i tillegg ble to individer skutt på skadefelling og én døde av andre årsaker i 2014. Bestanden i Sverige var listet som LC i 2010 men ble rødlistet som NT i 2015 pga. bestandsnedgang (ArtDatabanken 2015). Den bestod av et estimert antall på 3221 (2950-3500) individer i 2008, med en årlig vekstrate på ca. 4,5 % fra 1998-2007 (Kindberg mfl. 2009). Men bestanden er for tiden i nedgang pga. økte jaktkvoter, med et estimert antall på 2782 bjørner i 2013. Dette estimatet er ikke helt sammenlignbart med 2008 estimatet, men trendestimatet er statistisk signifikant og viser en nedgang på 3,2 % årlig fra 2008-2013 for Sverige som helhet (Kindberg & Swenson 2014). Bjørnebestanden er også stor i Finland (ca. 1600 – 1800 i 2012, Kaczensky mfl. 2013) og tilgrensende deler av Russland. Det pågår en regulert jakt på bjørn i nabolandene. Den europeiske bestanden av brunbjørn utenom Russland, Hviterussland, Ukraina og Kaukasus ble estimert til ca 17.000 i 2012 (Kaczensky mfl. 2013). Bjørnebestanden i Norge vurderes å være på grensen mellom CR og EN under D1 kriteriet . Antall årlige reproduksjoner er under halvparten av det politiske målet på 14 fastsatt av Stortinget og bestanden er ikke økende. Dessuten er utbredelsen sterkt fragmentert i Norge. Selv om den store tilgrensende bestanden i Sverige er i nedgang og nå er klassifisert som NT, forventes fortsatt innvandring til Norge. Arten er derfor vurdert som EN* under D1 kriteriet.
Østfold
kjent
Akershus
kjent
Hedmark
kjent
Oppland
kjent
Buskerud
kjent
Telemark
kjent
Aust-Agder
kjent
Vest-Agder
kjent
Rogaland
kjent
Hordaland
kjent
Sogn og Fjordane
kjent
Møre og Romsdal
kjent
Sør-Trøndelag
kjent
Nord-Trøndelag
kjent
Nordland
kjent
Troms
kjent
Finnmark
kjent
  • Skog
  • Fjell
Antatt andel av europeisk bestand
< 1 %
Antatt andel av global bestand
< 1 %
Antatt andel av maksimumsbestand etter 1900
10 - 50 %
Tidligere vurdering (2010)
ENº
BeskrivelseTidsromOmfangAlvorlighetsgrad
Høsting
Flora-/faunakriminalitet
Pågående Hele populasjonen påvirkes (> 90%) Ukjent
  • Publikasjoner

    • Swenson, J. E., Sandegren, F. Bjärvall, A. Söderberg, A. Wabakken, P. & Franzén, R. 1994. Size, trend, distribution and conservation of the brown bear Ursus arctos population in Sweden Biological Conservation 70: 9-17
    • Aarnes, S. G., Tobiassen, C., Brøseth, H., Bakke, B. B., Hansen, B. K., Spachmo, B., Hagen, S. B. & Eiken, H. G. 2014. Populasjonsovervåking av brunbjørn: DNA-analyse av prøver innsamlet i Norge i 2013 BioForsk Rapport 9:48.: 50 s.
    • Bischof, R. & Swenson, J. E. 2012. Combining noninvasive genetic sampling and traditional monitoring to aid management of a trans-border carnivore population. Ecological Applications 22: 361-373.
    • Kindberg, J. & Swenson, J. E. 2014. Björnstammens storlek i Sverige 2013 – länsvisa skattningar och trender. Rapport från det Skandinaviska björnprojektet 2014-2: 9.
    • Kaczensky, P., Chapron, G., von Arx, M., Huber, D., Andrén, H., & Linnell, J. (Editors). 2013. Status, management and distribution of large carnivores – bear, lynx, wolf & wolverine – in Europé, part 1. Report to the European Commission, contract N°070307/2012/629085/SER/B3.: 200 s.
    • ArtDatabanken 2015. Rödlistade arter i Sverige 2015 ArtDatabanken SLU, Uppsala. 209 s.
    • Aarnes, S. G., Fløystad, I., Brøseth, H., Tobiassen, C., Eiken, H. G. & Hagen, S. B. 2015. Populasjonsovervåking av brunbjørn: DNA-analyse av prøver innsamlet i Norge i 2014 Bioforsk Rapport 10 (46): 59 s.
    • Bischof, R., Brøseth, H., & Gimenez, O. Akseptert ms. Large carnivores in a world divided by political borders: focus on jursidiction leads to inflated abundance estimates. Conservation Letters