Biotopen til arten er skoglysninger og enger, men også rasmarker og bratte lier helt opp til tregrensa. Larvene lever på lerkespore. Arten er kjent fra rundt 30 lokaliteter i indre deler av Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Forekomstene øverst i Sunndalen går så vidt inn i Oppdal i Sør-Trøndelag. Primærbiotopene er lokaliteter der landskapet holdes åpent på grunn av snøras om vinteren. I tillegg finnes arten på steder som blir holdt åpne av beiting, eller ved slått og rydding av veikanter og kraftgater. Beiting og slått er aktiviteter i tilbakegang, og av den grunn vil en del av artens forekomster reduseres eller forsvinne helt. Noen steder kan granplanting ødelegge habitatet. Artens viktigste levesteder vil imidlertid være de "naturlige" rasmarkene. En del lokale tiltak vil kunne bidra til å opprettholde populasjoner på steder der den ellers ville ha forsvunnet. Nye lokaliteter for arten oppdages år om annet, og vi tror at det fortsatt finnes mange uoppdagede forekomster. Denne arten har langt større sjanse for å klare seg enn mange andre dagsommerfugler knyttet til åpne, blomsterrike biotoper. Mørketallet settes til 4. Utbredelsesmønsteret tilsier at arten kan karakteriseres som 'naturlig fragmentert'. Arten får kategori NT (nær truet).