Vintererle er relativt ny som hekkefugl hos oss. Første hekkefunn bli riktignok dokumentert i 1923, men fast hekkebestand ble trolig ikke etablert før på 1950-tallet. Etter det har bestanden økt gradvis, og lokale rapporter tyder på at det har vært klar økning i både utbredelsesområde og bestandsstørrelse også i siste 20-årsperioden (Shimmings & Øyen 2015). Det er også registrert økning i hekkebestanden for vintererle både i Sverige (Ottosson et al. 2012) og Finland (Valkama et al. 2011). I Norge hekker den nå spredt og fåtallig i Sør-Norge, med hovedvekt på Østlandet og langs kysten til Hordaland, samt i Trøndelag. Den liker seg best ved elver med fosser og stryk, og hekker ofte i steile bergvegger, brukar og steinmurer. Hekkebestanden er nå vurdert til å være i intervallet 3000-5000 reproduserende individ (Shimmings & Øyen 2015). Basert på dette kvalifiserer vintererle ikke for rødlisting.