RE

CR

EN

VU

NT

DD

LC

 
  Rødlistet  
 
  Truet  

Motacilla cinerea  Tunstall, 1771

vintererle

Kategori - livskraftig LC

Vurdering

Utført av ekspertkomité for fugler (Norge)

Vintererle er relativt ny som hekkefugl hos oss. Første hekkefunn bli riktignok dokumentert i 1923, men fast hekkebestand ble trolig ikke etablert før på 1950-tallet. Etter det har bestanden økt gradvis, og lokale rapporter tyder på at det har vært klar økning i både utbredelsesområde og bestandsstørrelse også i siste 20-årsperioden (Shimmings & Øyen 2015). Det er også registrert økning i hekkebestanden for vintererle både i Sverige (Ottosson et al. 2012) og Finland (Valkama et al. 2011). I Norge hekker den nå spredt og fåtallig i Sør-Norge, med hovedvekt på Østlandet og langs kysten til Hordaland, samt i Trøndelag. Den liker seg best ved elver med fosser og stryk, og hekker ofte i steile bergvegger, brukar og steinmurer. Hekkebestanden er nå vurdert til å være i intervallet 3000-5000 reproduserende individ (Shimmings & Øyen 2015). Basert på dette kvalifiserer vintererle ikke for rødlisting.
Antatt andel av europeisk bestand
< 1 %
Antatt andel av global bestand
< 1 %
Antatt andel av maksimumsbestand etter 1900
> 90 %
Tidligere vurdering (2010)
LCº
  • Publikasjoner

    • Ottosson, U., Ottvall, R., Elmberg, J., Green, M., Gustafsson, R., Haas, F., Holmqvist, N., Lindström, Å., Nilsson, L., Svensson, M., Svensson, S. & Tjernberg, M. 2012. Fåglarna i Sverige – antal och förekomst. Sveriges Ornitologiska Förening, Halmstad.
    • Valkama, J., Vepsäläinen, V. & Lehikoinen, A. 2011. The Third Finnish Breeding Bird Atlas. Finnish Museum of Natural History and Ministry of the Environment.
    • Shimmings, P. & Øien, I.J. 2015. Bestandsestimater og trender for norske hekkefugler. NOF-Rapport 2015-2.