RE

CR

EN

VU

NT

DD

LC

 
  Rødlistet  
 
  Truet  

Molva dypterygia  (Pennant, 1784)

blålange

Kategori - sterkt truet EN

Vurdering

Utført av ekspertkomité for fisker

Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge
Generasjonstid
15,0
Gjeldende kriterier
A1(b,d)
A1
70 - 90 % reduksjon siste 10 år/3 generasjoner hvor årsaken er reversibel, og forstått og opphørt
b
% endring basert på egnet bestandsindeks for arten
d
% endring basert på reell eller potensiell utnytting av arten
Blålange forekommer langs den atlantiske kontinentalskråningen fra Marokko til Kattegat, Barentshavet, Island og Grønland. Det er en dypvannsfisk som finnes på 200-1500 m dyp, men er mest vanlig mellom 350 og 500 m.Blålange ble nedfisket på 1990-tallet over hele nordøst Atlanteren og tallrikheten er fortsatt på et lavt nivå. Blålange gyter i norske farvann, som utgjør den nordlige delen av artens utbredelsesområde. Også her har tallrikheten gått sterkt tilbake. Blålange samler seg i gyteområdene, som utsetter bestanden enda mer for nedfisking. Det direkte fisket opphørte i 2009 og er nå forbudt. Den fiskes nå kun som bifangst og fangstene ligger på et lavt nivå. I 2010 ble generasjonslengde for blålange beregnet til 15 år på basis av gjennomsnittsalder i gytebestandene. Denne er også brukt i nåværende vurdering. Generasjonslengde i jomfruelig bestand er ikke mulig å beregne med sikkerhet. Tre generasjonslengder fører oss tilbake til 1969. I 1969 ble det rapportert at det ble totalt fisket 2033 tonn blålange, siden 2003 har den norske fangsten ligget på mellom 300 og 400 tonn, noe som utgjør en nedgang på over 85 %, men basert på fangstrater (autoline/bankline) de siste årene kan det tyde på at nedgangen har stoppet.Tallrikhetstrenden tilsier klassifisering etter A-kriteriet til EN med A1(b,d) som gjeldende kriterium. Risiko for utdøing, som påkrevd for klassifisering etter E-kriteriet, kan ikke kvantifiseres for en art av denne karaktér. Utdøingsrisiko antas lav, men bedre overvåkning og evt. ytterligere forvaltningstiltak er påkrevd for å snu negativ tallrikhetstrend.
Østfold
mulig
Buskerud
mulig
Vestfold
mulig
Telemark
kjent
Aust-Agder
mulig
Vest-Agder
mulig
Rogaland
kjent
Hordaland
kjent
Sogn og Fjordane
kjent
Møre og Romsdal
kjent
Sør-Trøndelag
mulig
Nord-Trøndelag
mulig
Nordland
mulig
Troms
mulig
Finnmark
mulig
Skagerrak
kjent
Nordsjøen
kjent
Norskehavet
kjent
Barentshavet
kjent
  • Saltvannssystemer
Antatt andel av europeisk bestand
5 - 25 %
Antatt andel av global bestand
5 - 25 %
Antatt andel av maksimumsbestand etter 1900
10 - 50 %
Tidligere vurdering (2010)
EN
BeskrivelseTidsromOmfangAlvorlighetsgrad
Menneskelig forstyrrelse
Rekreasjon/turisme
Pågående Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%) Ukjent
Tilfeldig mortalitet > Bifangst > Fiskerelatert
Kroking
Pågående Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%) Rask reduksjon (> 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Tilfeldig mortalitet > Bifangst > Fiskerelatert
Garnfangst
Pågående Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%) Rask reduksjon (> 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Høsting
Regulert jakt, fangst eller fiske
Pågående Hele populasjonen påvirkes (> 90%) Ukjent
Forurensing > I vann
Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
Ukjent Ukjent Ukjent
  • Publikasjoner

    • Magnusson JV, Bergstad OA, Hareide NR, Magnussen J, Reinert J 1997. Ling, blue ling and tusk of the Northeast Atlantic. Nordic Council of Ministers, TemaNord 1997:535 64 pp.
    • Pethon, P. 2005. Aschehougs store fiskebok. H. Aschehoug & Co.
    • Helle K. 2014. Brosme, lange og blålange. Side 154-155. I: Bakketeig IE, Gjøsæter H, Hauge M, Sunnset BH, Toft KØ (red.). Havforskingsrapporten 2014. Fisken og havet, særnummer 1-2014. Havforskningsinstituttet, Bergen.
    • Helle K, Pennington M. 2014. Development of a standardized CPUE for ling and tusk based on Norwegian longline logbooks. Working Document to the ICES Working Group on the Biology and Assessment of Deep-Sea Fisheries Resources (WGDEEP). 12 pp.
    • Helle K, Pennington M. 2014. The development of the Norwegian longline fleet 2000-2013. Working Document to the ICES Working Group on the Biology and Assessment of Deep-Sea Fisheries Resources (WGDEEP). 6pp.
    • ICES 2014. Report of the Working Group on the Biology and Assessment of Deep-Sea Fisheries Resources (WGDEEP). ICES CM 2014/ ACOM:17 863 pp.
    • ICES 2014. Advice for 2015: Blue ling (Molva dypterygia) in Divisions IIIa and IVa, and in Subareas I, II, VIII, IX, and XII
  • Personer

    • Helle, Kristin: Havforskningsinstituttet