Blålange forekommer langs den atlantiske kontinentalskråningen fra Marokko til Kattegat, Barentshavet, Island og Grønland. Det er en dypvannsfisk som finnes på 200-1500 m dyp, men er mest vanlig mellom 350 og 500 m.Blålange ble nedfisket på 1990-tallet over hele nordøst Atlanteren og tallrikheten er fortsatt på et lavt nivå. Blålange gyter i norske farvann, som utgjør den nordlige delen av artens utbredelsesområde. Også her har tallrikheten gått sterkt tilbake. Blålange samler seg i gyteområdene, som utsetter bestanden enda mer for nedfisking. Det direkte fisket opphørte i 2009 og er nå forbudt. Den fiskes nå kun som bifangst og fangstene ligger på et lavt nivå. I 2010 ble generasjonslengde for blålange beregnet til 15 år på basis av gjennomsnittsalder i gytebestandene. Denne er også brukt i nåværende vurdering. Generasjonslengde i jomfruelig bestand er ikke mulig å beregne med sikkerhet. Tre generasjonslengder fører oss tilbake til 1969. I 1969 ble det rapportert at det ble totalt fisket 2033 tonn blålange, siden 2003 har den norske fangsten ligget på mellom 300 og 400 tonn, noe som utgjør en nedgang på over 85 %, men basert på fangstrater (autoline/bankline) de siste årene kan det tyde på at nedgangen har stoppet.Tallrikhetstrenden tilsier klassifisering etter A-kriteriet til EN med A1(b,d) som gjeldende kriterium. Risiko for utdøing, som påkrevd for klassifisering etter E-kriteriet, kan ikke kvantifiseres for en art av denne karaktér. Utdøingsrisiko antas lav, men bedre overvåkning og evt. ytterligere forvaltningstiltak er påkrevd for å snu negativ tallrikhetstrend.