RE

CR

EN

VU

NT

DD

LC

 
  Rødlistet  
 
  Truet  

Salmo salar  Linnaeus, 1758

laks

Kategori - livskraftig LC

Vurdering

Utført av ekspertkomité for fisker

Det er fastsatt gytebestandsmål for 439 norske laksevassdrag (Hindar mfl. 2007, Anon. 2014a, Falkegård mfl. 2014), som er lokalisert langs kysten fra Østfold i sørøst til Finnmark i nordøst. Det har gjennom flere tiår vært en negativ bestandsutvikling hos laks (Salmo salar). De største truslene mot laks er av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurdert til å være sur nedbør, parasitten Gyrodactylus salaris, vannkraftregulering, rømt oppdrettslaks og lakselus (se figur 9.2 i Anon. 2014a). Av disse er rømt oppdrettslaks og lakselus vurdert som ikke stabiliserte bestandstrusler, dvs. faktorer som påvirker bestander så sterkt at de kan bidra til at de blir kritisk truet eller går tapt, og med høy sannsynlighet for at det oppstår ytterligere tap og/eller at tiltakene som gjennomføres ikke er tilstrekkelige til å kontrollere eller redusere faktorenes effekt og utbredelse. I deler av sjøfasen, spesielt under smoltens utvandring gjennom fjord- og kystfarvann, kan lakselus være årsak til sterkt forhøyet dødelighet (Krkošek mfl. 2013). Det er i de mest oppdrettsintensive kystområdene her i landet at situasjonen for villaksen er særlig alvorlig, både med hensyn til rømt oppdrettslaks og mengden lakselus (Taranger mfl., 2014). Det er påvist genetiske endringer i flere laksebestander med mye oppdrettslaks i forhold til villaks (Skaala mfl. 2006, Glover mfl. 2013), og at høyt innslag av rømt oppdrettslaks kan ha negative bestandseffekter (Fleming mfl. 2000). Dette representerer en trussel mot villaksens genetiske mangfold (Ferguson mfl. 2007), selv der mengden fisk ikke avtar. Det er også grunn til å tro at variasjon i havtemperatur og forekomst av ulike typer byttedyr påvirker både vekst og overlevelse hos laks (oppsummert i Hansen mfl. 2012). På europeisk nivå er laksen vurdert som sårbar (VU) av IUCN (Freyhof 2014). Dette er basert på at lakseinnsiget til Europa er redusert, dårligere habitatkvalitet, redusert utbredelse, påvirkning fra forurensing og introduserte arter (kriterium A2ace). Ved vurderingen av statusen for laks i Norge, har vi først lagt til grunn innsig av voksne individ til norskekysten (Anon. 2014a). Om man tar utgangspunkt i estimat av antall laks som kommer inn til norskekysten, er dette for perioden 1983 til 2013 redusert med 55 % (se tabell 2.1 i Anon., 2014a). Dette tilsvarer en gjennomsnittlig reduksjon på 1,77 % per år i perioden 1983-2013. Laksens generasjonstid i Norge er 5-6 år, og tre generasjoner vil da tilsvare 15-18 år. Dersom en slik enkel nedgangsrate legges til grunn, blir nedgangen i løpet av tre generasjoner mellom 27 % og 32 %. Noe som gir vurderingen nær truet (NT) (basert på 5 års generasjonstid) eller sårbar (VU) (basert på 6 års generasjonstid) dersom vi bruker kriterium A2. I 1989 ble drivgarnfisket etter laks forbudt, og dette kan ha innvirkning på modellen som brukes for å beregne innsiget av laks til norskekysten. Det kan derfor være grunnlag for å benytte perioden 1989-2013 for å vurdere bestandsnedgang fordi grunnlagsdataene i modellen i denne tidsperioden er mer ensartede (Anon. 2014a). I perioden 1989-2013 har antall laks som kommer inn til norskekysten blitt redusert med 34 % (se tabell 2.1 i Anon., 2014a). Dette tilsvarer en reduksjon på 1,36 % per år i perioden 1989-2013. Nedgangen i løpet av tre generasjoner blir da mellom 20 % (5 års generasjonstid) og 24 % (6 års generasjonstid). Uavhengig av valg av generasjonstid, blir vurdering basert på disse dataene nær truet (NT) ved bruk av kriterium A2. Lakseinnsiget har imidlertid ikke sunket jevnt, men det har vært variasjoner fra år til år, med en markant nedgang i estimatet fra seint på 1980-tallet til seint på 1990-tallet. Ser man på de årlige estimatene for lakseinnsiget til Norge (se figur 2.3 i Anon., 2014a), var lakseinnsiget lavest i 1997, høyere rundt 2000 for så å fluktuere på litt høyere nivåer enn i 1997 fram til 2013. Om vi bruker de faktiske estimatene for innsigets størrelse, har nedgangen vært på mellom 25 % (basert på 5 års generasjonstid) og 8 % (basert på 6 års generasjonstid). Dette gir da vurderingene nær truet (NT) eller livskraftig bestand (LC), avhengig av hvilken generasjonstid som legges til grunn. Siden utviklingen i de siste årene har vært fluktuerende uten noen markert trend, legges mest vekt på vurderingen livskraftig bestand (LC) kriterium A2b. Selv om det estimerte innsiget av laks til norskekysten har blitt kraftig redusert i seinere år, har ikke den totale gytebestanden i norske elver blitt redusert i løpet av siste 15-20 års periode (se figur 2.8 i Anon., 2014a). Dersom man bruker antall (eller biomasse) av individer som var til stede ved gyting som mål på bestandsstørrelsen, er det ikke grunnlag for å sette laksen på Norske Rødlista for arter 2015 basert på kriterium A2b. Statusen for den norske villaksen blir likevel både regionalt og lokalt vurdert som alvorlig (Anon. 2014a). I mange elver er dessuten gytebestandsmålet for laks på langt nær nådd (Anon. 2014b). Det vil si at mengden gytefisk ligger under det ønskede nivået for en livskraftig bestand (Hindar mfl. 2007). Dersom både gytebestandsmåloppnåelse og høstingspotensiale vurderes samlet, hadde mindre enn 40 % av de vurderte bestandene god eller svært god status (Anon. 2014a). At den totale gytebestanden av laks, målt som antall kilo hunnfisk, ikke har avtatt i norske elver i seinere år, skyldes først og fremst strenge reguleringer i fisket i både sjø og elv (Forseth mfl., 2013). I tillegg har andre tiltak, som kalking, også hatt en klar positiv effekt på mange laksebestander i sørlige deler av landet (Larsen & Hesthagen 2004, Hesthagen mfl. 2011). Her blir nå 21 elver kalket, og disse gir årlig et fangstutbytte av laks på til sammen rundt 40-45 tonn. Det tilsvarer 10-12 % av all laks som fanges i norske elver. Det er stor geografisk variasjon i utviklingen i mengden laks i norske elver. De fleste bestandene i nord har hittil klart seg bra, samt at mange bestander helt i sør er voksende pga. blant annet forbedret vannkvalitet og tiltak mot forsuring i form av kalking (Vøllestad mfl., 2009). Denne analysen er imidlertid basert på fangstdata bare fram til år 2000. Ser man bort fra bestandene i Tanavassdraget i nord, holder denne vurderingen fortsatt (Anon. 2014a). Innsiget av laks til norskekysten har altså blitt redusert med 8-25 % i løpet av det siste 15- 18 år (kriterium A2b). Den samlede gytebestanden av laks i elvene har ikke blitt redusert i samme periode (kriterium A2b), først og fremst som følge av reduksjon i fisket etter laks. Lakselus og rømt oppdrettslaks er vurdert som ikke stabiliserte bestandstrusler, mens de andre bestandstruslene er vurdert som mer stabiliserte og det forventes ikke at disse forverres betydelig i de kommende år (kriteriene A2ce). Vurderingen av laks faller derfor mellom NT og LC, og under tvil vurderes laks til livskraftig bestand (LC) basert på kriteriene A2bce.
Antatt andel av europeisk bestand
25 - 50 %
Antatt andel av global bestand
25 - 50 %
Antatt andel av maksimumsbestand etter 1900
10 - 50 %
Tidligere vurdering (2010)
LC
  • Publikasjoner

    • Skaala, Ø., Wennevik, V. & Glover, K. 2006. Evidence of temporal genetic change in wild Atlantic salmon Salmo salar L., populations affected by farm escapees. ICES Journal of Marine Science 63: 1224-1233.
    • Peyronnet, A., Friedland, K.D., Maoileidigh, N.O., Manning, M. & Poole, W-R. 2007. Links between patterns of marine growth and survival of Atlantic salmon Salmo salar on yield to the fisheries Journal og Fish Biology 71: 684-700
    • Finstad, B., Kroglund, F., Strand, R., Stefansson, S.O., Bjørn, P.A., Rosseland, B.O.,Nilsen, T.O. & Salbu, B. 2007. Salmon lice or suboptimal water quality - Reasons for reduced postsmolt survival? Aquaculture 273: 374-383
    • Anon. 2009a. Status for norske laksebestander i 2009 og råd om beskatning Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr. 1. 230 s.
    • Johansen, M., Erkinaro, J., Niemela, Heggberget, T.G., Svenning, M.A. & Brørs, S. 2008. Atlantic salmon monitoring and research in the Tana river system. Norwegian -Finnish working group on monitoring and research in Tana
    • Hansen, L.P., Fiske, P., Holm, M, Jensen, A.J. & Sægrov, H. 2005. Bestandsstatus for laks i Norge 2004. Utredning for DN. 2005-4: 1-44
    • Anon. 2010b.. Vedleggsrapport med vurdering av måloppnåelse for de enkelte bestandene. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 2b, 516 s.
    • Friedland, K.D, Hansen, L.P, Dunkley, D.A.,& MacLean, J.C. 2000. Linkage between ocean climate, post-smolt growth, and survival of Atlantic salmon (Salmo salar L.) in the North sea area ICES Journal of Marine Science 57: 419-429
    • Bjørn, P.A., Finstad, B., Nilsen, R., Uglem, I., Asplin, L., Skaala, Ø. & Hvidsten, N.A. 2010. Nasjonal lakselusovervåking 2009 på ville bestander av laks, sjøørret og sjørøye langs Norskekysten samt i forbindelse med evaluering av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. NINA Rapport 547.
    • Jonsson, B. & Jonsson, N. 2003. Migratory Atlantic salmon as vectors for the transfer of energy and nutrrients between freshwater and marine environments. Freshwater Biology 48: 21-27.
    • Vøllestad, L.A., Hirst, D., L'Abee-Lund, J.H. Armstrong, J.D., MacLean, J.C., Youngson, A.F. & Stenseth, N.C. 2009. Divergent trends in anadromous salmonid populations in Norwegian and Scottish rivers. Proceedings of the Royal Society B 276: 1021-1027.
    • Larsen, B.M. & Hesthgaen, T. 2004. Laks i kalkede vassdrag i Norge. Status og forventninger. NINA Fagrapport. 81: 1-25
    • Anon. 2009b. Vedleggsrapport med vurdering av måkoppnåelse og beskatningsråd for de enkelte bestandene. rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr. 1b. 357 s.
    • Bacon, P.J., Palmer, S.C.F, MacLean, J.C.,Smith, G.W., Whyte, B.D.M., Gurney, W.S.C. & Youngson. 2009. Empirical analyses of the length, weight, and condition of adult Atlantic salmon return to the Scottish coast betwwen 1963 and 2006. ICES Journal of marine Science 66:: 844-859.
    • Hindar, K., Fleming, I.A., McGinnity, P. & Diserud, O. 2006. Genetic and ecological effects of salmon farming on wild salmon: modelling from experimental results. ICES J. Marine Sci. 63: 1234-1247.
    • Hindar, K., Diserud, O., Fiske, P., Foseth, T., Jensen, A.J., Ugedal, O., Jonsson, N., Sloreid, S.-E., Arnekleiv, J.A., saltveit, S.J., Sægrov, H. & Sættem, L.M. 2007. Gytebestandsmål for laksebestander i Norge NINA rapport 226. 78 s.
    • Hansen, L.P., Fiske, P., Holm, M, Jensen, A.J., & Sægrov, H. 2008. Besstandstatus for laks i Norge. Prognoser for 2008. Rapport fra arbeidsgruppe. DN Utredning 2008-5.66 s.
    • Anon. 2014. Status for norske laksebestander i 2014. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, nr 6. 225 s.
    • Anon. 2014 b. Vedleggsrapport med vurdering av måloppnåelse og beskatningsråd for de enkelte bestandene. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, nr 6b. 729 s.
    • Falkegård, M., Foldvik, A., Fiske, P., Erkinaro, J., Orell, P., Niemelä, E., Kuusela, J., Finstad, A. G. & Hindar, K 2014. Revised first generation spawning targets for the Tana/Teno river system. NINA Report 1087. 68 pp.
    • Forseth, T., Fiske, P., Barlaup, B., Gjøsæter, H., Hindar, K. & Diserud, O. 2013. Reference point based management of Norwegian Atlantic salmon populations. Environmental Conservation 40: 356–366.
    • Freyhof, J. 2014. The IUCN Red List of Threatened Species. Version 2014.3. http://www.iucnredlist.org (Downloaded on 16 December 2014).
    • Glover, K. A., Pertoldi, C., Besnier, F., Wennevik, V., Kent, M. & Skaala, Ø. 2013. Atlantic salmon populations invaded by farmed escapees: quantifying genetic introgression with a Bayesian approach and SNPs. BMC Genetics 14:74: http://www.biomedcentral.com/1471-2156/1414/1474.
    • Hansen, L. P., Hutchinson, P., Reddin, D. G. & Windsor, M. L. 2012. Salmon at sea: Scientific advances and their Implications for management: an introduction. ICES Journal of Marine Science: Journal du Conseil 69: 1533-1537.
    • Hesthagen, T., Larsen, B. M. & Fiske, P. 2011. Liming restores Atlantic salmon (Salmo salar) populations in acidified Norwegian rivers. Can. J. Fish. and Aqua. Sci. 68:224-231.
    • Krkošek, M., Revie, C. W., Gargan, P. G., Skilbrei, O. T., Finstad, B. & Todd, C. D. 2013. Impact of parasites on salmon recruitment in the Northeast Atlantic Ocean. Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences 280.
    • Ferguson, A., Fleming, I. A., Hindar, K., Skaala, Ø., McGinnity, P., Gross, T. F. & Prodöhl, P. 2007. Farm escapes. - S. 357-398 i: The Atlantic salmon. Genetics, conservation and management. Verspoor, E. (red.). Blackwell Publishing, Oxford, UK.
    • Fleming, I. A., Hindar, K., Mjølnerød, I. B., Jonsson, B., Balstad, T. & Lamberg, A. 2000. Lifetime success and interactions of farmed salmon invading a native population. Proc. R. Soc. Lond. B, 267: 1517-1523.