RE

CR

EN

VU

NT

DD

LC

 
  Rødlistet  
 
  Truet  

Squalus acanthias  Linnaeus, 1758

pigghå

Kategori - sterkt truet EN

Vurdering

Utført av ekspertkomité for fisker

Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge
Generasjonstid
25
Gjeldende kriterier
A1(b)
A1
70 - 90 % reduksjon siste 10 år/3 generasjoner hvor årsaken er reversibel, og forstått og opphørt
b
% endring basert på egnet bestandsindeks for arten
Pigghå er hovedsakelig en bunnfisk med vid utbredelse i kystnære strøk i nesten hele det nordlige Atlanterhavet, med høyest tallrikhet i boreale til varm-tempererte havområder. ICES betrakter pigghå i Nordøst-Atlanteren som én bestand, fra Barentshavet i nord til Biscaya i sør. Langs Norskekysten og i fjorder opptrer pigghå til visse tider i til dels store konsentrasjoner. Dette kan settes i sammenheng med vandringer knyttet både til beiting og reproduksjon. ICES fangsstatistikk for pigghå viser en jevn og markant nedgang i fangstene fra starten på 60-tallet, da fangstene var på det høyeste (1963: 62 000 tonn), til de siste årene før populasjonen ble strengt regulert (2005: 8 400 tonn). For norske fangster er nedgangen enda tydeligere, med 83 % reduksjon i fangstene fra 1980 (5 925 tonn) til 2005 (1 010 tonn). Etter 2011, da alt direktefiske ble forbudt, har de norske fangstene ligget på 108-251 tonn, 40-75 % av internasjonal fangst. ICES vurderer bestanden til å være på et historisk lavt nivå, men ser tegn til økning i biomasse og rekruttering. Føre-var tilnærming blir likevel brukt i rådgivningen i mangel av bestandsindeks og gode fiskeridata. For 2015 og 2016 anbefaler ICES et forbud mot direkte fiske av pigghå samt lavest mulig bifangst. Arten tas derfor bare som bifangst, begrenset av en bifangstkvote. Forbudet mot direktefiske inkluderer i Norge også frididsfiskere. Norge har minstemål på denne arten (70 cm), mens EU-landene opererer med et maksimumsmål for landing på 100 cm. Den sene kjønnsmodningen og det at den ofte samles i store stimer gjør dette til en art meget utsatt for overfiske. Generasjonslengden anses å være 25-40 år, den reproduktive syklusen tar opptil 24 måneder, og et kull består av opptil 15 unger. Generasjonslengde i jomfruelig bestand er ikke mulig å beregne med sikkerhet. Ved rødlistevurderingene i 2006 og 2010 ble generasjonslengde for pigghå beregnet til 25 år på basis av gjennomsnittsalder i gytebestanden. Denne er også brukt i nåværende vurdering. ICES bestandsberegninger tilbake til 1930-tallet (tre generasjoner) viser en reduksjon av totalbestand fra ca. 1.5 millioner tonn til ca. 250 000 tonn i 2013 (83 %). Reduksjonen synes til å ha stoppet opp og totalbestanden viser tegn til økning. Pigghå blir derfor rødlistet som EN med A1(b) som gjeldende kriterium. Dette samsvarer med De Oliveira et al. (2013) som i sin undersøkelse av pigghå i Nordøst-Atlanteren også ser en bestandsnedgang som tilsier klassifisering til EN. Risiko for utdøing, som påkrevd for klassifisering etter E-kriteriet, kan ikke kvantifiseres for en art av denne karaktér. Utdøingsrisiko antas lav, men ytterligere forvaltningstiltak er påkrevd for å opprettholde og forsterke den positive utviklingen.
Østfold
kjent
Oslo og Akershus
kjent
Buskerud
kjent
Vestfold
kjent
Telemark
kjent
Aust-Agder
kjent
Vest-Agder
kjent
Rogaland
kjent
Hordaland
kjent
Sogn og Fjordane
kjent
Møre og Romsdal
kjent
Sør-Trøndelag
kjent
Nord-Trøndelag
kjent
Nordland
kjent
Troms
kjent
Finnmark
kjent
Skagerrak
kjent
Nordsjøen
kjent
Norskehavet
kjent
Barentshavet
kjent
  • Saltvannssystemer
Antatt andel av europeisk bestand
25 - 50 %
Antatt andel av global bestand
Helt ukjent
Antatt andel av maksimumsbestand etter 1900
< 10 %
Tidligere vurdering (2010)
CR
BeskrivelseTidsromOmfangAlvorlighetsgrad
Høsting
Regulert jakt, fangst eller fiske
Opphørt (kan inntreffe igjen) Ukjent Ukjent
Klimatiske endringer > Regionale
Temperaturendring
Pågående Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%) Ukjent
Tilfeldig mortalitet > Bifangst > Fiskerelatert
Kroking
Pågående Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Tilfeldig mortalitet > Bifangst > Fiskerelatert
Garnfangst
Pågående Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Tilfeldig mortalitet > Bifangst > Fiskerelatert
Tråling
Pågående Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
  • Publikasjoner

    • CITES 2007. Consideration of proposals for amendment of appendices I and II. Convention on the international trade in endangered species of wild fauna and flora. Fourteenth meeting of the Conference of the Parties, The Hague (Netherlands), 3-15 June 2007. CoP14 Prop. 16
    • ICES 2008. Report of the ICES Advisory Committee 2008. ICES Advice Book 6: 326 pp.
    • Jones, T.S. & Ugland, K.I. 2001. Reproduction of female spiny dogfish, Squalus acanthias, in the Oslofjord. Fishery Bulletin. 99: 685-690
    • Pethon, P. 2005. Aschehougs store fiskebok. Aschehoug.
    • Fordham S, Fowler SL, Coelho R, Goldman KJ, Francis M 2006. Sqalus acanthias. In: IUCN 2009. IUCN Red List of Threatened Secies. Version 2009.2. www.iucnredlist.org downloaded on 17 December 2009.
    • Albert OT. 2014. Pigghå. Side 174. I: Bakketeig, I.E., Gjøsæter, H., Hauge, M., Sunnset, B.H., Toft, K.Ø. (red.). Havforskingsrapporten 2014. Fisken og havet, særnummer 1-2014. Havforskningsinstituttet, Bergen.
    • ICES 2014. Report of the Working Group on Elasmobranch Fishes (WGEF), 17–26 June 2014, Lisbon, Portugal. ICES CM 2014/ACOM:19. 671
    • ICES 2014. Advice for 2015 and 2016: Spurdog (Squalus acanthias) in the Northeast Atlantic.
    • de Oliveira JAA, Ellis JR, Dobby H. 2013. Incorporating density dependence in pup production in a stock assessment of NE Atlantic spurdog Squalus acanthias. ICES Journal of Marine Science 70: 1341-1353
  • Personer

    • Vollen, Tone: Havforskningsinstituttet
    • Albert, Ole Thomas: Havforskningsinstituttet