Brugde er en kosmopolitisk art som finnes hovedsakelig i tempererte vann. Den trekker over lange distanser og forekommer på åpent hav og ved kystene.Fangsten av brugde i det nordøstlige Atlanterhavet går helt tilbake til slutten av 1700-tallet. All fangst opphørte midt på 1800-tallet da brugda ble svært sjelden. Den norske flåten gjenopptok sin fangst i 1920. Brugda har regelmessig opptreden i norske farvann og har som nevnt vært kommersielt utnyttet i Norge i en årrekke. Selv om brugda, så vidt man vet, ikke reproduserer i norske farvann og det er usikkert om det er mer en 2 % av bestanden som oppholder seg her, har norsk fangst utgjort så stor prosent av internasjonalt rapportert fangst at vi har valgt å vurdere denne arten.Med utgangspunkt i FAOs fangststatistikk var gjennomsnittlige fangster på 9700 tonn i perioden 1960-1980, mot 1700 tonn i perioden 1990-1998 som var de siste årene med direkte harpunfangst. Dette er en reduksjon på 82 %. Siden 2007 har det vært forbudt å lande brugde i EU-farvann og i Norge. ICES råd for 2013-2015 er at forbudet mot fangst av brugde bør opprettholdes.Lite er kjent om alder og generasjonstid hos brugde, men det er anslått at hanner modner ved ca 12-16 års alder, mens hunner modner ved 16-20 års alder. Det er stor usikkerhet i disse estimatene. Levealder antas å være ca 50 år. Generasjonslengden har med utgangspunkt i disse tallene blitt beregnet til 33 år (Anon. 2008, IUCN 2009). Tilgjengelig og sammenlignbar fangststatistikk går tilbake til 1960-tallet og basert på utviklingen i denne statistikken frem til direkte fangst ble avviklet i 1998 klassifiseres brugda som EN med A1(a,d) som gjeldende kriterium siden den viktigste faktoren som har forårsaket nedgangen, dvs. direkte fiske, har opphørt. Det ble også diskutert å bruke C-kriteriet, men man frafalt dette da man ikke vet om antall reproduserende individ er mindre enn 20000. Rødlistingen signaliserer en dokumentert og bekymringsfull nedgang i tallrikheten, men betyr ikke nødvendigvis at arten er utrydningstruet på kort eller lang sikt. Risiko for utdøing, som påkrevd for klassifisering etter E-kriteriet, kan ikke kvantifiseres for en art av denne karaktér. At all bifangst i annet fiskeri rapporteres i den offisielle fangstdagboken er den eneste muligheten man har i dag til å overvåke bestanden.