RE

CR

EN

VU

NT

DD

LC

 
  Rødlistet  
 
  Truet  

Lamna nasus  (Bonnaterre, 1788)

håbrann

Kategori - sårbar VUº

Vurdering

Utført av ekspertkomité for fisker

Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge
Generasjonstid
18
Gjeldende kriterier
A1(a,d)
A1
70 - 90 % reduksjon siste 10 år/3 generasjoner hvor årsaken er reversibel, og forstått og opphørt
a
% endring basert på direkte observasjoner
d
% endring basert på reell eller potensiell utnytting av arten

Nedgradering av kategori når sannsynlighet for utdøing er sterkt påvirket av populasjoner i naboland

Kategori endret fra EN

Årsak til nedgradering av kategori: Global rødlistestatus for denne vandrende arten er satt til VU. Fangstrater i fransk linefiske tyder på at nedgangen har stoppet opp. Det samme gjør bifangststatistikken i norsk garnfiske i norske områder. Basert på norsk fangststatistikk blir rødlistestatus EN. Tas det hensyn til at dette er en vandrende art med vid utbredelse i nordatlanteren, og at de franske fangstratene i linefisket ikke viser like stor nedgang som fangststatistikken, så gir en samlet rødlistevurdering status som sårbar, VU, dvs. samme status som i tidligere vurderinger.

Håbrann er en epipelagisk art som finnes ved kystene og på åpent hav i nordøst-Atlanterhavet fra Marokko nordover til Island og det vestlige Barentshavet. Den forekommer også i vest-Atlanteren og i tempererte vann på den sørlig halvkulen, mens den mangler i tropiske hav. Ved rødlistevurderingene i 2006 og 2010 ble generasjonslengde for håbrann beregnet til 18 år på basis av gjennomsnittsalder i gytebestanden. Denne er også brukt i nåværende vurdering. Generasjonslengde i jomfruelig bestand er ikke mulig å beregne med sikkerhet. ICES’ fangststatistikk viser at internasjonale fangster i det nordøstlige Atlanterhavet har sunket fra gjennomsnittlig 1220 tonn i perioden 1960-1963 (tre generasjoner siden), til 333 tonn i 2009 (det siste året før alt direkte fiske ble forbudt i EU) som gir en reduksjon på 73 %. Norsk fangst i norske områder er tilsvarende redusert fra 230 tonn i 1973 til ca 20 tonn før 2007, da forbudet kom i Norge. Etter dette har norske landinger av bifangst ligget på rundt 10 tonn. Basert på norsk fangststatistikk alene blir rødlistestatus EN, men fangststatistikken er påvirket av strenge reguleringer, og gir derfor ikke et pålitelig bilde av bestandssituasjonen. ICES har siden 2008 anbefalt at det ikke drives direkte fiske på håbrann, og siden 2012, at arten heller ikke tas som bifangst eller landes. Dette er basert på en føre-var tilnærming. På grunn av håbrannens lange levealder og beskjedne forplantningsevne (1-5 unger pr. kull) er den meget utsatt for overfiske. Man antar at det vil ta minst 25 år før bestanden er på fote igjen, selv med minimumsfangst.

Fangstrater i fransk linefiske tyder på at nedgangen har stoppet opp. Det samme gjør bifangststatistikken i norsk garnfiske i norske områder. Tas det hensyn til dette og at håbrann er en vandrende art med vid utbredelse i nordatlanteren, klassifiseres bestanden som sårbar (VU) med A1(a,d) som gjeldende kriterium. Risiko for utdøing, som påkrevd for klassifisering etter E-kriteriet, kan ikke kvantifiseres for en art av denne karaktér. Utdøingsrisiko antas lav, men ytterligere forvaltningstiltak er påkrevd for å snu negativ tallrikhetstrend. At all bifangst i annet fiskeri rapporteres i den offisielle fangstdagboken er den eneste muligheten man har i dag til å overvåke bestanden i norske farvann.

Østfold
kjent
Oslo og Akershus
mulig
Buskerud
mulig
Vestfold
kjent
Telemark
kjent
Aust-Agder
kjent
Vest-Agder
kjent
Rogaland
kjent
Hordaland
kjent
Sogn og Fjordane
kjent
Møre og Romsdal
kjent
Sør-Trøndelag
kjent
Nord-Trøndelag
mulig
Nordland
mulig
Troms
mulig
Finnmark
mulig
Skagerrak
kjent
Nordsjøen
kjent
Norskehavet
kjent
  • Saltvannssystemer
Antatt andel av europeisk bestand
1 - 5 %
Antatt andel av global bestand
1 - 5 %
Antatt andel av maksimumsbestand etter 1900
Helt ukjent
Tidligere vurdering (2010)
VUº
BeskrivelseTidsromOmfangAlvorlighetsgrad
Klimatiske endringer > Regionale
Temperaturendring
Pågående Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%) Ukjent
Tilfeldig mortalitet > Bifangst > Fiskerelatert
Kroking
Pågående Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Tilfeldig mortalitet > Bifangst > Fiskerelatert
Garnfangst
Pågående Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Høsting
Regulert jakt, fangst eller fiske
Opphørt (kan inntreffe igjen) Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
  • Publikasjoner

    • Kohler, N.E.; Turner, P.A.; Hoey, J.J.; Natanson, L.J.; Briggs, R. 2002. Tag and recapture data for three pelagic shark species: Blue Shark (Prionace glauca), Shortfin Mako (Isurus oxyrinchus), and Porbeagle (Lamna nasus) in the North Atlantic Ocean. ICCAT collected volume of scinetific papers. SCRS/2001/064: 1231-1260
    • Campana SE, Joyce W, Marks L 2003. Status of the porbeagle shark (Lamna nasus) population in the Northwest Atlantic in the context of species at risk. CSAS Res. Doc. 2003/2007
    • Pethon, P. 2005. Aschehougs store fiskebok. Aschehoug.
    • ICES 2014. Report of the Working Group on Elasmobranch Fishes (WGEF), 17–26 June 2014, Lisbon, Portugal. ICES CM 2014/ACOM:19. 671
    • ICES 2014. Advice for 2015: Porbeagle (Lamna nasus) in the Northeast Atlantic.
  • Personer

    • Vollen, Tone: Havforskningsinstituttet