RE

CR

EN

VU

NT

DD

LC

 
  Rødlistet  
 
  Truet  

Carduelis chloris  (Linnaeus, 1758)

grønnfink

Kategori - livskraftig LC

Vurdering

Utført av ekspertkomité for fugler (Norge)

I Norge hekker grønnfink vanlig i store deler av landet. Arten har ekspandert sterkt i Nord-Norge, særlig langs kysten av Nordland og Troms. Grønnfinken er mest vanlig i kulturlandskapet i lavlandet, men er også funnet hekkende opp mot fjellbjørkeskogen. Arten er standfugl og overvintrer i hele landet, særlig i tilknytning til bebyggelse og foringsplasser. Den norske hekkebestanden er anslått til mellom 0,2 og 1,0 mill. individ (Shimmings & Øyen 2015). Hekkefugltakseringene tyder på omtrent tilsvarende bestand i Norge for 2013 som for 1996, men med bestandsvekst fram til 2007 og deretter en bestandsreduksjon (Kålås et al. 2014). For deler av Nordvest-Europa har grønnfinken vært utsatt for en kraftig sykdoms-epedemi (protozoa parasitt, Trichomonas gallinae) som startet i ca 2007 (se Lehikoinen et al. 2013), noe som har medført kraftig bestandsnedgang i flere land inkludert Sverige og Finland (Lehikoinen et al. 2013, Green & Lindstrøm 2014). Den norske hekkebestanden ser imidlertid ut til i mindre grad å ha blitt påvirket av dette, og samlet for Europa ser bestanden ut til å ha vært relativt stabil i perioden 2003-2012. Arten klassifiseres ikke som rødlisteart.
Antatt andel av europeisk bestand
1 - 5 %
Antatt andel av global bestand
1 - 5 %
Antatt andel av maksimumsbestand etter 1900
50 - 90 %
Tidligere vurdering (2010)
LC
  • Publikasjoner

    • Lehikoinen, A., Lehikoinen, E., Valkama, J., Väisänen, R.A., Isomursu, M. 2013. Effects of Trichomonas-epidemics on Finnish greenfinch and chaffinch populations. Ibis 155: 357–366
    • Kålås, J.A., Husby, M., Nilsen, E.B., & Vang, R. 2014. Bestandsvariasjoner for terrestriske fugler i Norge 1996-2013. Norsk Ornitologisk Forening Rapport 4/2014. 1-36
    • Green, M. & Lindström. Å. 2014. Övervakning av fåglarnas populasjonsutveckling - Årsrapport 2013. Rapport, Biologiska Institusjonen, Lund Universitet.
    • Shimmings, P. & Øien, I.J. 2015. Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-Rapport 2015-2.