RE

CR

EN

VU

NT

DD

LC

 
  Rødlistet  
 
  Truet  

Emberiza rustica  Pallas, 1776

vierspurv

Kategori - kritisk truet CR

Vurdering

Utført av ekspertkomité for fugler (Norge)

Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge
Generasjonstid
3,0
Gjeldende kriterier
D1
D.1
Antall reproduserende individ ≤ 50
I Norge hekker vierspurv svært fåtallig i Hedmark. For vierspurv har vi i Norge en randpopulasjon av en art som har sin hovedutbredelse mot øst. Arten er relativt ny som hekkefugl i Norge. Førtse hekking ble riktignok dokumentert i Nord-Trøndelag i 1934, men første hekking i Hedmark, der vi har hatt hovedforekomsten for vierspurv fra 1970-tallet og fram til i dag, ble ikke dokumentert før i 1969 (Shimmings & Øyen 2015). Arten er i hekketiden knyttet til sumpskog, ofte nær stilleflytende bekker og myr. På de norske hekkelokalitetene er ofte skogbunnen preget av starrtuer med stillestående vann imellom. Vierspurven overvintrer i østlige deler av Asia. Hekkebestanden av vierspurv i Norge har aldri vært særlig stor (maks. 500 par) og hekking er bare dokumentert for fylkene Nord-Trøndelag, Hedmark og Oppland. Fra midten av 1990-tallet har arten blitt sjeldnere hos oss (Dale & Hansen 2009, Dale & Hansen 2013). Den norske hekkebestanden er nå svært liten. Den ble i 2013 antatt å være 12-16 reproduserende individ (Hansen 2013), og i 2015 ble det bare registrert 5 territorielle hanner i Hedmark (K. Hansen pers. komm.). Arten klassifiseres til rødlistekategori CR (< 50 reproduserende individ).Rødlistekategori nedgraderes ikke, selv om dette er en art som i Norge er helt på vestgrensa for sin utbredelse og hekkebestandene i våre naboland i øst er ganske store, da det er negativ bestandsutvikling for arten både i Sverige (Ottosson et al. 2012) og Finland (Valkama et al. 2011). På grunn av denne negative bestandsutviklingen henger ikke lenger den norske restbestanden sammen med den Svenske bestanden, noe som reduserer sjansene for rekolonialisering fra øst.
Hedmark
kjent
Nord-Trøndelag
mulig
  • Våtmarkssystemer
  • Skog
Antatt andel av europeisk bestand
< 1 %
Antatt andel av global bestand
< 1 %
Antatt andel av maksimumsbestand etter 1900
< 10 %
Tidligere vurdering (2010)
EN
BeskrivelseTidsromOmfangAlvorlighetsgrad
Påvirkning utenfor Norge
Påvirkning utenfor Norge
Pågående Hele populasjonen påvirkes (> 90%) Ukjent
  • Publikasjoner

    • Dale, S. & Hansen, K. 2009. Vierspurv - en art i tilbakegang. Vår Fuglefauna 32: 158-163
    • Dale, S. & Hansen, K. 2013. Population decline in the Rustic Bunting Emberiza rustica in Norway. Ornis Fennica 90: 193-202
    • Ottosson, U., Ottvall, R., Elmberg, J., Green, M., Gustafsson, R., Haas, F., Holmqvist, N., Lindström, Å., Nilsson, L., Svensson, M., Svensson, S. & Tjernberg, M. 2012. Fåglarna i Sverige – antal och förekomst. Sveriges Ornitologiska Förening, Halmstad.
    • Valkama, J., Vepsäläinen, V. & Lehikoinen, A. 2011. The Third Finnish Breeding Bird Atlas. Finnish Museum of Natural History and Ministry of the Environment.
    • Lehikoinen, A., Lehikoinen, E., Valkama, J., Väisänen, R.A., Isomursu, M. 2013. Effects of Trichomonas-epidemics on Finnish greenfinch and chaffinch populations. Ibis 155: 357–366
    • Hansen, K. 2013. Vierspurvprosjektet- status for 2013. Fylkesmannen i Hedmark, miljøvernavdelingen. Rapport 1/2013: 28 sider.
    • Shimmings, P. & Øien, I.J. 2015. Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-Rapport 2015-2.
  • Personer

    • Hansen, Kjetil