Vurdering
Utført av ekspertkomité for fugler (Norge)
Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge
- Generasjonstid
- 3,0
- Gjeldende kriterier
-
A2(b,c)
- A2
- 30-50 % reduksjon siste 10 år/3 generasjoner hvor reduksjonen eller dens årsak ikke nødvendigvis er opphørt eller forstått eller reversibel
- b
- % endring basert på egnet bestandsindeks for arten
- c
- % endring basert på redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
I Norge hekker sanglerka på Østlandet og langs kysten til Trøndelag, sparsomt lenger nord. Arten er knyttet til åpent kulturlandskap med kortvokst vegetasjon som beitemark, enger og ren åkermark. Den lever av både insekter og frø. Våre fugler trekker til Vest-Europa, et fåtall kan overvintre. Arten er utsatt for habitatforringelse på grunn av endringer i driftsformer i landbruket. Norsk hekkebestand er anslått til å være i intervallet 200 000 til 600 000 individ (Shimmings & Øyen 2015). Hekkefugltakseringene viser en gjennomsnittlig årlig bestandsnedgang på 8,3 % for perioden 1996-2013 (Kålås et al. 2014), en nedgang som muligens har avtatt litt i siste 10-års periode (årlig 5,9 % for perioden 2008-2013). En årlig bestandsnedgang på 6 % medfører ca. 40 % bestandsnedgang på en 10-års periode. I Sverige er det målt en bestandsnedgang på ca. 15 % siste 10-år (Green & Lindstrøm 2014) og samlet for Europa er bestandsnedgangen ca. 10 % for 10-års perioden 2003-2012 (EBCC 2014). Vi antar en bestandsnedgang i Norge i IUCN-intervallet 30-50 % for siste 10-års periode, og arten plasseres da i rødlistekategorien VU etter A2 kriteriet. Det pågår også bestandsnedgang i våre naboland. Derfor nedgraderes ikke rødlistekategori.