RE

CR

EN

VU

NT

DD

LC

 
  Rødlistet  
 
  Truet  

Pernis apivorus  (Linnaeus, 1758)

vepsevåk

Kategori - nær truet NT

Vurdering

Utført av ekspertkomité for fugler (Norge)

Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge
Generasjonstid
9,0
Gjeldende kriterier
D1
D.1
Antall reproduserende individ ≤ 2000
I Norge hekker vepsevåken spredt og fåtallig i lavlandet i de sørøstlige deler av landet fra Vest-Agder til Valdres og i Gudbrandsdalen og Østerdalen. Noen få par hekker trolig også i Lierne i Nord-Trøndelag. Arten er mest knyttet til skoger av god bonitet i lavlandet, ofte sterkt kulturpåvirket. Men arten kan også forekomme i høyereliggende skoger. Vepsevåken overvintrer i Afrika sør for Sahara. Den norske hekkebestanden er nå anslått til å være mellom 1000 og 2000 individ (Shimmings & Øyen 2015). Vi har ingen kvantitativ kunnskap om bestandsendringer for denne arten for Norge. Vepsevåk er art som kan ha varierende hekkebestand avhengig av klimaforhold og forekomster av insekter, men det er ingen rapporter som tyder på at vi nå har en nedadgående hekkebestand i Norge (se info i Heggøy & Øien 2014). Trekktellinger fra Falsterbo indikerer imidlertid at det var en omfattende bestandsnedgang for denne arten i Skandinavia fra midten av 1970-tallet og fram til ca. 1990 (Kjellen 2014), men at bestanden har stabilisert seg etter det. Nedgangen som skjedde er nå såpass langt tilbake i tid at den i begrenset grad kan brukes som grunnlag for rødlistevurderingen. Basert på dette settes arten til rødlistekategori NT basert på D1 kriteriet (1000-2000 reproduserende individ). For perioden etter årtusensiktet er det rapportert om stabil bestand i Danmark (Dansk ornitologisk forening 2014) og Sverige (Ottosson et al. 2012), men det er rapportert fortsatt nedgang for den finske bestanden for perioden ca. 1990-2010 (Valkama et al. 2011). I og med at det fortsatt ser ut til å pågå bestandsnedgang i noen av våre naboområder nedgraderes ikke rødlistekategori.
Østfold
kjent
Oslo og Akershus
kjent
Hedmark
kjent
Oppland
kjent
Buskerud
kjent
Vestfold
kjent
Telemark
kjent
Aust-Agder
kjent
Nord-Trøndelag
kjent
  • Skog
Antatt andel av europeisk bestand
< 1 %
Antatt andel av global bestand
< 1 %
Antatt andel av maksimumsbestand etter 1900
50 - 90 %
Tidligere vurdering (2010)
VU
  • Publikasjoner

    • Heggøy O. & Øien, I-J. 2014. Conservation status of birds of prey and owls in Norway. NOF/BirdLife Norway - Report 1-2014: 129 pp
    • Kjellén, N. 2014. Sträckfågelräkning vid Falsterbo. http://www.falsterbofagelstation.se/index_s.html
    • Ottosson, U., Ottvall, R., Elmberg, J., Green, M., Gustafsson, R., Haas, F., Holmqvist, N., Lindström, Å., Nilsson, L., Svensson, M., Svensson, S. & Tjernberg, M. 2012. Fåglarna i Sverige – antal och förekomst. Sveriges Ornitologiska Förening, Halmstad.
    • Valkama, J., Vepsäläinen, V. & Lehikoinen, A. 2011. The Third Finnish Breeding Bird Atlas. Finnish Museum of Natural History and Ministry of the Environment.
    • Shimmings, P. & Øien, I.J. 2015. Bestandsestimater og trender for norske hekkefugler. NOF-Rapport 2015-2.