RE

CR

EN

VU

NT

DD

LC

 
  Rødlistet  
 
  Truet  

Sterna hirundo  Linnaeus, 1758

makrellterne

Kategori - sterkt truet EN

Vurdering

Utført av ekspertkomité for fugler (Norge)

Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge
Generasjonstid
9,0
Gjeldende kriterier
A2(b,c)
A2
50-80 % reduksjon siste 10 år/3 generasjoner hvor reduksjonen eller dens årsak ikke nødvendigvis er opphørt eller forstått eller reversibel
b
% endring basert på egnet bestandsindeks for arten
c
% endring basert på redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
I Norge hekker makrellterna langs hele norskekysten. Hoveddelen av den norske bestanden finnes i Sør-Norge og blir gradvis mer spredt og fåtallig dess lenger nord man kommer. Innlandshekking er mest utbredt på Østlandet, samt i Trøndelag og i Nord-Norge. Makrellterna forekommer både ved ferskvann og i skjærgården langs kysten, gjerne i selskap med rødnebbterne, hettemåke og fiskemåke. Arten overvintrer langs kysten av Vest-Afrika og Sør-Afrika. Samlet hekkebestand i Norge ble i 2005 vurdert til å være 11 000 par (Barrett et al. 2006). Makrellterna har nå nesten forsvunnet som hekkefugl langs kysten fra Halden til Stavanger (Lorentsen 2006, Det Nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl, Svein-Håkon Lorentsen pers.medd.), og for Skagerak-kysten sin del er nedgangen estimert til litt over 80 % for perioden 1986-2013 (Svein-Håkon Lorentsen pers.medd.). For Vestlandsfylkene har også bestandsnedgangen vært dramatisk (Larsen 2008, Larsen 2012, Vegard Ankarstrand pers.medd., Stein Byrkjeland pers.medd), men for deler av Hordaland og Sogn og Fjordane ser bestanden nå ut til å være i svak vekst igjen etter å ha vært svært lav i en periode etter årtusenskiftet. For Norge samlet antar vi en bestandsnedgang i intervallet 50-80 % i perioden 1986-2014, noe som kvalifiserer til rødlisekategori EN basert på kriteriet A2. Den svenske bestanden ser ut til å være i vekst, men det rapporteres om bestandsnedgang i Storbritannia (NJCC 2014) og for den lille danske bestanden (Dansk ornitologisk forening 2014). Rødlistekategori nedgraderes derfor ikke.
Østfold
kjent
Oslo og Akershus
kjent
Hedmark
kjent
Oppland
kjent
Buskerud
kjent
Vestfold
kjent
Telemark
kjent
Aust-Agder
kjent
Vest-Agder
kjent
Rogaland
kjent
Hordaland
kjent
Sogn og Fjordane
kjent
Møre og Romsdal
kjent
Sør-Trøndelag
kjent
Nord-Trøndelag
kjent
Nordland
kjent
Troms
kjent
Finnmark
kjent
  • Saltvannssystemer
  • Kysttilknyttet mark
Antatt andel av europeisk bestand
1 - 5 %
Antatt andel av global bestand
< 1 %
Antatt andel av maksimumsbestand etter 1900
10 - 50 %
Tidligere vurdering (2010)
VUº
BeskrivelseTidsromOmfangAlvorlighetsgrad
Påvirkning fra stedegne arter
Byttedyr/næringskilde
Pågående Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%) Rask reduksjon (> 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
  • Publikasjoner

    • Lorentsen, S-H. 2006. Hvordan er utviklingen i de norske ternebestandene?. Vår Fuglefauna. 29: 22-26
    • Barrett R.T., Lorentsen S-H. & Anker-Nilssen T. 2006. The status of breeding seabirds in mainland Norway. Atlantic Seabirds 8: 97-126.
    • Larsen, T. 2012. Sjøfuglteljingar i Sogn og Fjordane i 2012. Hekkefuglteljingar i sjøfuglreservata. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Rapport 9-2012: 1-116.
    • Larsen, V. A. 2008. Hekkende sjøfugl i Rogaland 2008. Fylkesmannen i Rogaland - Miljøvernavdelingen. Rapport. s. 1-13.
    • JNCC 2014. Seabird Population Trends and Causes of Change: 1986-2013 Report. http://jncc.defra.gov.uk/page-3201
    • Ottosson, U., Ottvall, R., Elmberg, J., Green, M., Gustafsson, R., Haas, F., Holmqvist, N., Lindström, Å., Nilsson, L., Svensson, M., Svensson, S. & Tjernberg, M. 2012. Fåglarna i Sverige – antal och förekomst. Sveriges Ornitologiska Förening, Halmstad.
  • Personer

    • Lorentsen, Svein Håkon
    • Ankarstrand, Vegard
    • Byrkjeland, Stein
  • URI

    • Dansk ornitologisk forening 2014 - Danske Fugle