I Norge hekker fiskemåke vanlig i hele landet fra den ytterste kyst til høyfjellet. Arten har tilpasset seg ulike habitattyper som marine kystområder, ferskvannshabitater i lavlandet og i fjellet, samt på hustak i byer og tettsteder, ofte langt fra vann. De fleste norske fiskemåker overvintrer rundt Nordsjøen, men mange kan også overvintre i Norge, særlig på Vestlandet. Den norske hekkebestanden er vurdert til å være i intervallet 180 000 - 250 000 reproduserende individ (Schimmings & Øyen 2015). Hoveddelen av fiskemåkebestanden hekker langs kysten, men arten finnes også hekkende i bebygde områder og i innlandet. For kystbestanden av fiskemåke har det i den siste 30-årsperioden vært en omfattende nedgang i områder sør for Stadt, mens bestanden ser ut til å ha vært mer stabil i nordligere områder. Data fra det Nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl (Lorentsen & Christensen-Dalsgaard 2009, Svein-Håkon Lorentsen pers.medd.) viser at det for bestanden i Skagerrak, som i 2005 utgjorde ca. 15 % av den norske bestanden, var en 80 % nedgang i perioden 1980-2014. I Rogaland gikk kystbestanden tilbake fra 2370 par i 1978 til 180 par i 2008 (92 % reduksjon) (Fylkesmannen i Rogaland 2008), og det ser ut til at bestandsnedgangen her har fortsatt også etter 2008 (Vegard Ankarstrand pers.medd.). For Hordaland er det registrert en nedgang for kystbestanden på 85 % for perioden 1980-2014, mens totalbestanden for fylket er antatt å være ca halvert i denne perioden (Stein Byrkjeland pers.medd.). For Sogn og Fjordane ble kystbestanden i 2012 anslått til å være redusert med nær 90 % fra 1984 og ca halvert fra 1995 (Larsen 2012). For både Hordaland og Sogn og Fjordane antydes det stabilisering eller en liten vekst i bestanden de siste årene (Larsen et al. 2012, Stein Byrkjeland pers.medd.). Fiskemåke har en generasjonstid på 8 år og vurderingsperioden for denne arten er dermed 1990-2014. Bestandsnedgangen som har skjedd for fiskemåke sør for Stadt startet før 1990, men en betydelig del av den nedganger som er registrert her har skjedd etter 1990, og veksten i bestanden som vi har hatt i enkelte bebygde områder i sørlige deler av Norge kan på ingen måte kompensere for bestandsnedgangen på kysten. Hekkebestanden sør for Stadt utgjorde i 2005 vel 1/3-del av den norske bestanden (Barrett et al. 2006) og om vi for perioden 1990-2014 antar en 50 % nedgang for denne bestanden og stabil bestand i nord får vi en samlet nedgang for den norske bestanden på nær 20 %. Basert på dette antar vi at det for hele Norge har vært en bestandsnedgang i intervallet 15-30 % siden 1990. Arten settes dermed til rødlistekategori NT etter A2 kriteriet (15-30 % bestandsnedgang siste 3 generasjoner).