I Norge hekker ærfugl relativt vanlig langs hele norskekysten fra de ytterste øyer til innerst i fjordene. Arten er utpreget sosial og kan noen steder hekke i kolonier. Våre ærfugler synes å være ganske stasjonære, men noe av hekkebestanden i sørlige deler av landet trekker til danske farvann om vinteren. Norsk hekkebestand av ærfugl er nå anslått til å være i størrelsesorden 174 000 individ (Anker-Nilssen et al. 2015). Data fra det Nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl (Fauchald et al. 2015, S.-H. Lorentsen pers.medd.) indikerer nedgang i den norske hekkebestanden i intervallet 15-30 % for siste 15-årsperiode. Bestanden i Skagerak og Nordsjøen var i vekst fram til ca 2005, men har etter den tid hatt nedgang. Hekkebestandene knyttet opp mot Norskehavet har hatt nedgang det meste av perioden etter årtusenskiftet (Fauchald et al. 2015). Det er det rapportert om bestandsnedgang både i Hordaland og Sogn og Fjordane etter vekst i bestanden på slutten av 1900-tallet (Larsen 2012, Stein Byrkjeland pers.medd.). Med dette som bakgrunn klassifiseres arten til rødlistekategori NT basert på A2 kriteriet (15-30 % bestandsnedgang siste 3 generasjoner). I Sverige var det en kraftig vekst i Østersjøbestanden fram til 1990-tallet. Etter det har det her vært en kraftig bestandsnedgang, mens den svenske vestkystbestanden har hatt en mindre nedgang i siste 15-årsperioden (Ottosson et al. 2012). Det har også vært nedgang i Finsk bestand (Valkama et al. 2011), mens dansk bestand har vært mer stabil (Dansk ornitologisk forening 2014). Basert på at det er registrert bestandsnedgang i flere av våre nærområder nedgraderes ikke rødlistekategori.