Det finnes livskraftige bestander av storsalamander Triturus cristatus på Østlandet, på Vestlandet og i Midt-Norge. Storsalamanderen yngler i kulturlandskapsdammer og gode myrvannslokaliteter. På grunn av mange målrettete undersøkelser for å påvise arten på nye steder, har antall kjente storsalamanderlokaliteter økt innafor utbredelsesområdet. Mange andre kjente lokaliteter er imidlertid gamle, og storsalamanderen muligens utdødd. Det reelle antall lokaliteter har gått ned og går stadig ned pga. gjenfylling og drenering av yngledammene, utsetting av fisk, forurensning og utbygging, og mange perifere lokaliteter/ områder er blitt isolerte. Tilbakegangen er antatt å være i overkant av 15% på tre generasjoner; dette er imidlertid vanskelig å kvantifisere sikkert. Graden av lokalitetsødeleggelser er i dag muligens noe mindre enn tidligere pga. bedre forvaltning av arten og yngledammene. Situasjonen kan imidlertid igjen lett snu seg, og at habitatet igjen settes under større press. Det er derfor behov for en ajourføring av gamle og nye lokaliteter og en rullerende totalovervåkning for storsalamanderen i Norge.Ut fra de siste års tilbakegang rødlistes storsalamanderen som NT etter A-kriteriet (A2(c)).