RE

CR

EN

VU

NT

DD

LC

 
  Rødlistet  
 
  Truet  

Antennaria lapponica  Selander

lappkattefot

Kategori - sårbar VU

Vurdering

Utført av ekspertkomité for karplanter (Norge)

Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge
Generasjonstid
10
Gjeldende kriterier
B2a((i))b(iii)
B.2
Forekomstareal
≤ 500 km²
Kjent forekomstareal
108 km²
Mørketall
3
Beregnet areal
324
a.(i)
Trolig kraftig fragmentering
b.iii
Pågående reduksjon av kvalitet og/eller areal av artens habitat
Lappkattefot (navn foreslått her) Antennaria lapponica vurderes som sårbar (VU) på grunn av antatt tilbakegang på grunn av klimaendringer, lite forekomstareal, og fragmentert utbredelse. Arten vokser trolig i tidlige snøleier og fuktige heier i fjellet. Den ble beskrevet av Selander (1950) fra Nord-Sverige, men har vært nesten totalt neglisjert siden, sikkert fordi alle har regnet den som en ikke-taksonomisk variasjon innen arten fjellkattefot A. alpina. Den skiller seg fra fjellkattefot i at den har begge kjønn, både hann- og hunnplanter i populasjonene mens fjellkattefot i resten av sin nesten verdensomspennende utbredelse bare er kjent med hunnplanter og aseksuell frødannelse. Selander beskriver også flere andre og morfologiske karakterer. Gjærevoll (1990) nevner hannplantene, men mener at de ikke har stor betydning fordi de ikke setter godt pollen. Pollenet er imidlertid angitt som godt på mange herbarieark, og hannplantene kan finnes i stort antall, noe som ikke er mulig med en rent hunnlig aseksuell formering. Ergo, Antennaria lapponica formerer seg seksuelt og er den eneste kjente delen av A. alpina-komplekset som gjør det (se Chmielewski 1988, hovedrevisjonen av komplekset, der hannplanter og seksualitet utelukkes). Dermed kan også A. lapponica være en del av stamtreet for fjellkattefot-komplekset. Lappkattefot er kjent i herbariematerialet i Oslo fra 27 lokaliteter i fjellkjeda, med delgrupper i Ho Ullensvang og Ulvik (2 lokaliteter), Jotunheimen i SF Luster og Op Sør-Fron, Vang, Lom og Dovre (9), Dovrefjell i He Folldal, Op Dovre og ST Oppdal (5), No Rana (1), No Fauske (1), Ofoten i No Tysfjord og Ballangen (2), Indre Troms i Tr Bardu og Storfjord (3), Tr Tromsø (1) og Fi Alta (1). Mørketallet er stort, men kan estimeres. Osloherbariet har omtrent halvparten av norsk dokumentasjonsmateriale; det totale estimeres derfor til ca. 54 lokaliteter. Hannplantene blir samlet av alle kyndige botanikere når de blir funnet (de er så sjeldne og dessuten lette å kjenne igjen), og mørketallet på toppen av doblet tall antatt dokumenterte lokaliteter er neppe mer enn 2, dvs. ca. 110 km². Utbredelsesområdet er med stor sannsynlighet hverken større eller mer sammenhengende enn det som er kjent gjennom Osloherbariet. Arten er dermed sjelden og dessuten med ytterst få dokumenterte funn de siste tiårene, i realiteten bare ett eneste de siste 50 år (i Op Lom: Bøvertun-området i 2004). Den er knyttet til høgfjellsområder, trolig tidlige snøleier, og er trolig utsatt for reduksjon på grunn av temperaturøkning. For omtale av problemene rundt arten, se Elven et al. (2011), der det også argumenteres mot den svenske og finske oppfatningen (Mora Aronsson pers. medd., Hämet-Ahti et al. 1998) at de nordiske biseksuelle plantene hører til den ellers grønlandsk-amerikanske arten eller underarten A. canescens (A. alpina ssp. canescens). Chmielewski (1988) har vist at denne er uniseksuell (eksklusivt hunner).
Hedmark
kjent
Oppland
kjent
Hordaland
kjent
Sogn og Fjordane
mulig
Sør-Trøndelag
kjent
Nordland
kjent
Troms
kjent
Finnmark
mulig
  • Fjell
Antatt andel av europeisk bestand
> 50 %
Antatt andel av global bestand
> 50 %
Antatt andel av maksimumsbestand etter 1900
50 - 90 %
BeskrivelseTidsromOmfangAlvorlighetsgrad
Klimatiske endringer > Regionale
Temperaturendring
Pågående Hele populasjonen påvirkes (> 90%) Ukjent
  • Publikasjoner

    • Ekman, E. 1927. Några växtlokaler för Antennaria alpina (L.) Gaertn. hann Svensk Bot. Tidskr. 21: 93-94
    • Selander, S. 1950. Floristic phytogeogfraphy of south western Lule Lappmark (Swedish Lappland). II. Kärlväxtfloran i sydvästra Lule Lappmark. Acta Phytogeogr. Suec. 28: 1-152
    • Gjærevoll, O. 1990. Maps of distribution of Norwegian vascular plants. II. Alpine plants. Tapir, Trondheim.
    • Chmielewski, J.G. 1988. Antennaria alpina (Asteraceae: Inuleae): Revision of a misunderstood arctic-alpine polyploid species complex. Rhodora 100: 39-68
    • Hämet-Ahti, L., Suominen, J., Ulvinen, T. & Uotila, P. (eds.) 1998. Retkeilykasvio, Ed. 2. Suomen Luonnonsuojelun Tuki Oy, Helsinki
    • Elven, R., Murray, D.F., Razzhivin, V.Yu. & Yurtsev, B.A. 2011. Annotated Checklist of the Panarctic Flora (PAF) Vascular Plants. Natural History Museum, University of Oslo. http://nhm2.uio.no/paf/