RE

CR

EN

VU

NT

DD

LC

 
  Rødlistet  
 
  Truet  

Ulmus glabra  Huds.

alm

Kategori - sårbar VU

Vurdering

Utført av ekspertkomité for karplanter (Norge)

Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge
Generasjonstid
30
Gjeldende kriterier
A4(a,e)
A4
30-50 % pågående reduksjon over 10 år/3 generasjoner som inkluderer fortid og framtid hvor reduksjonen eller dens årsak ikke nødvendigvis er opphørt eller forstått eller reversibel
a
% endring basert på direkte observasjoner
e
% endring basert på negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
Alm Ulmus glabra, med begge dens underarter (skogalm ssp. glabra og bergalm ssp. montana) vurderes som sårbar (VU) på grunn av sterk tilbakegang. Dette er en oppgradering fra nær truet i forrige rødliste, på grunn av økt trussel. Arten er et viktig tre i edellauvskog og beslektete skogtyper i låglandet og dalførene nord til No Beiarn. Tilbakegangen har to hovedårsaker: sykdom og beiting. Arten er utsatt for visnesyke (almesjuke) forårsaket av to patogene sopp: Ophiostoma novo-ulmi og O. ulmi (se http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/). Det har vært to epidemier i Europa og Nord-Amerika. Den første epidemien var forårsaket av O. ulmi, og den nådde Norge i 1963. Den andre var forårsaket av den mer aggressive O. novo-ulmi og nådde Norge i 1981. Ophiostoma novo-ulmi er utbredt rundt Oslofjorden, fra Øf Fredrikstad nord til Ak Oslo og vest til Te Grenland. I tillegg er den funnet på Bu Ringerike og Ak Romerike. Den er blitt vellykket bekjempet i 1996 og 2005 i VA Kristiansand, og i Ho Bergen i 1997. Ophiostoma ulmi er bare funnet i Ak Oslo og Asker. Soppene spres med almesplinteborer Scotylos laevis i Norge. Foreløpig har spredningen vært mye langsommere i Norge enn i f.eks. Danmark og Sør-Sverige. Et varmere klima i Norge kan imidlertid føre til raskere spredning av almesjukesopp, og en nedgang i almebestanden de nærmeste tiår kan ikke utelukkes. I flere land er alm nesten utryddet av disse sykdommene. Flere hjortedyr beiter og gnager på lauvtrær. Alm er spesielt sterkt utsatt for at barken blir gnagd av hjort (Vestlandet) og elg (Trøndelag og Nordland), noe som dreper hele trær og hindrer foryngelse. Gaarder et al. 2011 dokumenterer omfattende skader og store problemer med rekruttering på Vestlandet de siste årene, og at det til dels er snakk om store trær som er blitt drept av hjort. Se også Gaarder og Hanssen 2015. Hjortestammen har økt sterkt i flere tiår og er blitt meget stor. Elg utgjør et tilsvarende problem lengre nord, se Flynn et al. 2015. En tredje trusselfaktor, spesielt påpekt for Vestlandet (T.C. Michaelsen pers. medd.) er konkurranse med platanlønn. Hvor stor tilbakegang dette vil medføre gjenstår å kvantifisere. Vi antar at tilbakegangen for alm er over 30 % i vurderingsperioden, vesentlig på grunn av almesyke. Alm har to nokså diffust skilte raser i Norge: skogalm ssp. glabra og bergalm ssp. montana, se Uotila (2000). Den første er hovedrasen i låglandet mens den andre er hovedrasen i de indre dalførene, i høgtliggende strøk og nordpå. Almesykene rammer foreløpig primært skogalm mens begge rasene er utsatt for gnageskader. Alm er utbredt i Europa øst til Ural og i Vest-Asia.
Østfold
kjent
Oslo og Akershus
kjent
Hedmark
kjent
Oppland
kjent
Buskerud
kjent
Vestfold
kjent
Telemark
kjent
Aust-Agder
kjent
Vest-Agder
kjent
Rogaland
kjent
Hordaland
kjent
Sogn og Fjordane
kjent
Møre og Romsdal
kjent
Sør-Trøndelag
kjent
Nord-Trøndelag
kjent
Nordland
kjent
  • Berg, ur og grunnlendt mark
  • Skog
Antatt andel av europeisk bestand
1 - 5 %
Antatt andel av global bestand
1 - 5 %
Antatt andel av maksimumsbestand etter 1900
50 - 90 %
Tidligere vurdering (2010)
NT
BeskrivelseTidsromOmfangAlvorlighetsgrad
Påvirkning på habitat > Landbruk > Skogbruk (kommersielt) > Skogsdrift, hogst og skjøtsel
Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrehogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
Pågående Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Påvirkning på habitat > Landbruk > Skogbruk (kommersielt) > Skogsdrift, hogst og skjøtsel
Treslagsskifte (gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet, fremmede treslag)
Pågående Ukjent Ukjent
Fremmede arter
Patogener/parasitter
Pågående Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Påvirkning fra stedegne arter
Påvirker habitatet (beite tråkk mm.)
Pågående Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%) Rask reduksjon (> 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Fremmede arter
Konkurrenter
Pågående Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%) Ukjent
  • Publikasjoner

    • Uotila, P. 2000. Ulmus L. in: Jonsell, B. (utg.), Flora Nordica1 Lycopodiaceae - Polygonaceae 214-219
    • Gaarder, G., Hofton, T. H. & Jordal, J. B. 2011. Vedboende sopp på alm Ulmus glabra i Norge, med vekt på rødlistearter og viktige regioner. Agarica 31: 57-76
    • Gaarder, G. & Hanssen, U. 2015. Supplerande naturtypekartlegging i Surnadal kommune i 2014. Miljøfaglig Utredning Rapport 2015-02: 1-31 + vedlegg.
    • Flynn, K. M., Fjeldstad, H. & Gaarder, G. 2013. Skjøtselsplan for Berglia naturreservat i Grong. Miljøfaglig Utredning rapport 2011-62. 26 s. + vedlegg.