RE

CR

EN

VU

NT

DD

LC

 
  Rødlistet  
 
  Truet  

Drymocallis rupestris  (L.) Soják

hvitmure

Kategori - sterkt truet EN

Vurdering

Utført av ekspertkomité for karplanter (Norge)

Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge
Generasjonstid
7,0
Gjeldende kriterier
B1a(i)b(iii)+2a(i)b(iii); C2a(i)
B.1
Utbredelsesområde
≤ 5000 km²
Kjent utbredelsesområde
500 km²
Mørketall
1
Beregnet areal
500
B.2
Forekomstareal
≤ 500 km²
Kjent forekomstareal
24 km²
Mørketall
1,3
Beregnet areal
31.200000000000003
a.i
Kraftig fragmentering
b.iii
Pågående reduksjon av kvalitet og/eller areal av artens habitat
C.2
Pågående populasjonsreduksjon og
a.i
Totalt < 2500 individ og største delpopulasjon ≤ 250 individ
Kvitmure Drymocallis rupestris vurderes som sterkt truet (EN) fordi den har en begrenset og fragmentert utbredelse med bare noen få kjente forekomster i Oslofjord-området i til dels sterkt utsatte og nedbygde områder hvor innslaget av fremmede arter reduserer habitatkvaliteten. Dette er en nedgradering fra kritisk truet i forrige rødliste. Årsaken til nedgraderingen er ny informasjon om antall individer, og estimert antall reproduserende individer er nå omlag 350 (se Thylén 2012) som er en økning fra tidligere. Arten vokser i grunnlendte tørrbakker på kalkgrunn, i gras-urte-vegetasjon. Den har trolig vært kjent fra åtte forekomster i Norge, alle i Oslofjordområdet: Øf Moss: sørvest for Kølabotn, oppdaget 2005; Ak Nesodden: Hellvik, frem til nå; Asker: Løkeneshalvøya, frem til nå; Bærum, sist sett 1957, uvisst om hjemlig; og fire i Oslo: Lilletøyen på 1800-tallet, Rodeløkka på 1800-tallet, Ekeberg fram til 1937, og Tåsen fram til nå, observert med 4 planter i 2014. Det er rapportert kvitmure fra Blankvann i 2011, muligens i gammel slåttemark, men funnet er ikke dokumentert med belegg (se Thylén 2012). Arten er dyrket opp av frø fra Tåsen-populasjonen og innplantet på den gamle lokaliteten på Ekeberg i 1990 (Stabbetorp & Wesenberg 1990). Her er den i ferd med å gjenoppbygge en populasjon. Dette gir 6 kjente lokaliteter i dag inkludert Ekeberg-lokaliteten. Botanisk hage i Oslo har samlet frø fra Nesodden-populasjonen og har den i kultur, og plantet ut individer på Nesodden i 2014. Disse plantene skal imidlertid ikke inkluderes i rødlistevurderingen før det er gått minst fem år etter utplantningen, og plantene har produsert levedyktige avkom i følge IUCN-kriteriene. På flere av hvitmurelokalitetene (Løkenes, Hellvik, Tåsen og Blankvann) er det dokumentert store forekomster av fremmede plantearter som er en trussel mot kvitmure. Thylén (2012) bemerker at plantene på Nesodden og i Asker vokser i nær tilknytting til hageanlegg hvor kvitmure forekommer, men disse forekomstene har vært antatt å være hjemlige. Arten omtales med kart hos Fægri & Danielsen (1996), men mye data er kommet til siden den behandlingen. Kvitmure er ellers nokså vidt utbredt i Europa og ved Middelhavet i Nordvest-Afrika og i Vest-Asia. Forekomstene i Norge er isolerte, noe nord for den ellers kjente nordgrensa. De norske forekomstene knytter seg til et belte av forekomster over Sør-Sverige fra nord i Kalmar til Dalsland. Det er imidlertid liten mulighet for rekruttering fra svenske forekomster på grunn av ugunstig berggrunn for arten i beltet over Dalsland og Østfold.
Østfold
kjent
Oslo og Akershus
kjent
  • Berg, ur og grunnlendt mark
  • Semi-naturlig eng og hei
Antatt andel av europeisk bestand
< 1 %
Antatt andel av global bestand
< 1 %
Antatt andel av maksimumsbestand etter 1900
< 10 %
Tidligere vurdering (2010)
CR
BeskrivelseTidsromOmfangAlvorlighetsgrad
Menneskelig forstyrrelse
Innsamling
Kun historisk Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning - ikke jord- eller skogbruksaktivitet (terrestrisk)
Utbygging/utvinning > Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
Kun historisk Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning - ikke jord- eller skogbruksaktivitet (terrestrisk) > Utbygging/utvinning
Industri/næringsutbygging
Kun historisk Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning - ikke jord- eller skogbruksaktivitet (terrestrisk) > Utbygging/utvinning
Boligbebyggelse/boligutbygging
Pågående Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Fremmede arter
Konkurrenter
Pågående Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%) Ukjent
  • Publikasjoner

    • Fægri, K. & Danielsen, A. 1996. Maps of distribution of Norwegian vascular plants. III. The southeastern element. Fagbokforlaget, Bergen. 129 + 40 s.
    • Stabbetorp, O.E. & Wesenberg, J. 1990. Hvitmure (Potentilla rupestris) plantet ut i Ekebergskråninga, Oslo. Blyttia. 48: 129-131
    • Holtan, I., Ursin, M. & Wesenberg, J. 1999. Kriseskjøtsel for hvitmura Potentilla rupestris på Tåsen 1999. Firbladet. 12, 2: 3
    • Engan, G., Båtvik, J.I. & Lindberg, C. 2006. Oppsiktsvekkende funn av solrose Helianthemum nummularium, fargemyske Asperula tinctoria, bakkeknapp Scabiosa columbaria og hvitmure Drymocallis rupestris på Jeløy i Moss. Varmetidsrelikter eller dyktig 'forfalskning'. Blyttia. 64: 15-32
    • Wesenberg, J. 1998. Hvitmura Potentilla rupestris på Tåsen er nede i 4 individer - og de første nyetablerte ungplanter observert i Ekeberg-populasjonen. Firbladet. 11, 4: 2-3
    • Thylén, A. 2012. Innspill til faglig grunnlag og handlingsplan for hvitmure Drymocallis rupestris. Biofokus-rapport 17.