RE

CR

EN

VU

NT

DD

LC

 
  Rødlistet  
 
  Truet  

Veronica spicata  L.

aksveronika

Kategori - sårbar VU

Vurdering

Utført av ekspertkomité for karplanter (Norge)

Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge
Generasjonstid
10,0
Gjeldende kriterier
A4(b,c,e)
A4
30-50 % pågående reduksjon over 10 år/3 generasjoner som inkluderer fortid og framtid hvor reduksjonen eller dens årsak ikke nødvendigvis er opphørt eller forstått eller reversibel
b
% endring basert på egnet bestandsindeks for arten
c
% endring basert på redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
e
% endring basert på negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
Aksveronika Veronica spicata vurderes som sårbar (VU) på grunn av en begrenset utbredelse, markert tilbakegang, og utsatte voksesteder. Dette er en nedgradering fra sterkt truet i forrige rødliste på grunn av at fragmenteringskriteriet, som ble brukt da, ikke kan brukes for denne situasjonen ihht IUCNs regler. Arten er begrenset til kalkbergene i den søndre halvdelen av kambrosilur-feltet på Østlandet, fra søndre Østfold og søndre Telemark (muligens utgått) nord til Oslo og Ringerike. Den forekommer praktisk talt bare i åpen, tørr engvegetasjon eller på delvis grasdekte tørrberg. Disse vegetasjonstypene gror nå delvis (og nokså langsomt) igjen på grunn av opphør av beite. De tørreste engene, som aksveronika går i, har bare i svært liten grad blitt slått. Ettersom arten også vokser på svaberg, så vil i alle fall en del av forekomstene være trygge for gjengroing. En viktigere årsak til tilbakegang er nedbygging av forekomster og egnete voksesteder. Arten forekommer med få unntak bare i de tettest bebodde delene av Grenland og langs aksen Oslo-Bærum-Asker. Spredningsevnen er liten, og artens utbredelse fragmenteres lett. Funnfrekvensen etter 1995 er låg, 14,2 % (mot normalt 18,4 %), spesielt i lys av at det ble foretatt en spesialundersøkelse i artens kjerneområde i denne perioden. Vi regner med at minst 50 % av forekomstene kjent i 1900, nå er forsvunnet, og at denne prosessen fortsetter. De tryggeste forekomstene i dag er på øyene i indre Oslofjord, til dels innen naturreservater, men også her er det en viss tilbakegang på grunn av tråkkslitasje, gjengroing, og konkurranse med invaderende arter (spesielt ugrasløvetann Taraxacum "Ruderalia", og vinterkarse Barbarea vulgaris, men også busker som syrin Syringa vulgaris). Arten er langlevd flerårig med en viss evne til vegetativ vekst. Den danner ofte distinkte kloner. Den er omtalt med kart hos Fægri & Danielsen (1996). Aksveronika har en stor utbredelse lenger sør i Europa og i Vest-Asia, spesielt i Vest-Sibir. Forekomstene i Norge er på nordgrensa. Arten har (eller har hatt) en større utbredelse i Øst-Danmark enn i Norge, og en vesentlig større utbredelse i Sverige. Det norske arealet er imidlertid godt isolert fra de svenske forekomstene (sør for Göta älv) og uten mulighet for rekruttering utenfra.
Østfold
kjent
Oslo og Akershus
kjent
Buskerud
kjent
Telemark
mulig
  • Berg, ur og grunnlendt mark
Antatt andel av europeisk bestand
< 1 %
Antatt andel av global bestand
< 1 %
Antatt andel av maksimumsbestand etter 1900
10 - 50 %
Tidligere vurdering (2010)
EN
BeskrivelseTidsromOmfangAlvorlighetsgrad
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning - ikke jord- eller skogbruksaktivitet (terrestrisk)
Utbygging/utvinning
Pågående Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Påvirkning på habitat > Landbruk > Opphørt/redusert drift
Beite
Pågående Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Menneskelig forstyrrelse
Rekreasjon/turisme
Pågående Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%) Ukjent
Fremmede arter
Konkurrenter
Pågående Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Påvirkning fra stedegne arter
Konkurrenter
Pågående Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
  • Publikasjoner

    • Fægri, K. & Danielsen, A. 1996. Maps of distribution of Norwegian vascular plants. III. The southeastern element. Fagbokforlaget, Bergen. 129 + 40 s.