RE

CR

EN

VU

NT

DD

LC

 
  Rødlistet  
 
  Truet  

Gentiana pneumonanthe  L.

klokkesøte

Kategori - sårbar VU

Vurdering

Utført av ekspertkomité for karplanter (Norge)

Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge
Generasjonstid
7,0
Gjeldende kriterier
A4(a,b,c)
A4
30-50 % pågående reduksjon over 10 år/3 generasjoner som inkluderer fortid og framtid hvor reduksjonen eller dens årsak ikke nødvendigvis er opphørt eller forstått eller reversibel
a
% endring basert på direkte observasjoner
b
% endring basert på egnet bestandsindeks for arten
c
% endring basert på redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
Klokkesøte Gentiana pneumonanthe vurderes som sårbar (VU) ut fra markert pågående tilbakegang for dens voksesteder og trolig for arten. Arten er knyttet til næringsfattig myr, næringsfattig kystfukthei, dynetrau og til sjøstrender. Den har en noe oppdelt utbredelse med en gruppe forekomster i indre Østfold, vesentlig på myr, noen nokså isolerte forekomster på myr og flommark i indre Telemark, og mer sammenhengende fra søndre Aust-Agder til Jæren, vesentlig på kystfukthei (Fægri 1960). Funnfrekvensen etter 1995 er mye høgere enn normalt (30,0 %, mot 18,4 %), men dette skyldes systematisk ettersøking og innsamling i de siste årene, etter hvert som arten er blitt sjeldnere. I områder med 'normal' botaniseringsfrekvens er den gått tilbake med 50-75 % de siste 50 årene. Tilbakegangen skyldes trolig grøfting av myrer, og opphør av beite og lyngbrann, på lengre sikt også skogreising og innplanting av fremmede bartrær (særlig sitkagran) i lyngheiområdene der klokkesøte hører heime. En særlig sterk tilbakegang synes å ha funnet sted i kystfukthei samtidig med at lyng er gått tilbake og blåtopp fram. Dette har vært antydet å henge sammen med økt nitrogen-nedfall, men dette er ikke oppført under påvirkningsfaktorer i vurderingen vår. Fægri (1960) spekulerer på om arten er i framgang og foreløpig ikke har nådd sin klimatiske grense i Norden. Dette kan være tilfelle, men framgangen bremses eller hindres nå av forringelse av voksestedene. Se Hvatum (1993) for en spesialstudie av arten i Norge. Klokkesøte er en vidt utbredt art i Europa og Vest-Sibir, med tyngdepunkt i Mellom-Europa. De norske forekomstene er en del av nordvestgrensa, men arten går mye lengre mot nord i øst, for eksempel i Karelen.
Østfold
kjent
Telemark
kjent
Aust-Agder
kjent
Vest-Agder
kjent
Rogaland
kjent
  • Våtmarkssystemer
  • Flomsone
  • Semi-naturlig eng og hei
Antatt andel av europeisk bestand
1 - 5 %
Antatt andel av global bestand
1 - 5 %
Antatt andel av maksimumsbestand etter 1900
10 - 50 %
Tidligere vurdering (2010)
VU
BeskrivelseTidsromOmfangAlvorlighetsgrad
Påvirkning på habitat > Landbruk > Opphørt/redusert drift
Beite
Pågående Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Påvirkning på habitat > Landbruk > Opphørt/redusert drift
Lyngbrenning
Kun historisk Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%) Ukjent
Påvirkning på habitat > Landbruk > Skogbruk (kommersielt) > Skogreising/treslagskifte
Treslagsskifte (gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet, fremmede treslag)
Pågående Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%) Ukjent
Påvirkning på habitat > Landbruk > Skogbruk (kommersielt) > Skogreising/treslagskifte
Skogreising (aktiv gjenplanting av tidligere åpen mark)
Pågående Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%) Ukjent
  • Publikasjoner

    • Hvatum, H. 1993. Population biology of the Marsh Gentian (Gentiana pneumonanthe L.) in Norway. Cand. scient. Thesis, Univ. Oslo (upubl.).
    • Fægri, K. 1960. Maps of distribution of Norwegian vascular plants. I. The coast plants.