RE

CR

EN

VU

NT

DD

LC

 
  Rødlistet  
 
  Truet  

Erica cinerea  L.

purpurlyng

Kategori - livskraftig LC

Vurdering

Utført av ekspertkomité for karplanter (Norge)

Purpurlyng Erica cinerea vurderes som trygg (LC). Dette er en nedgradering fra nær truet i forrige rødliste. Nedgraderingen skyldes tvil om at arten er i noen markert tilbakegang. En informant (T.H. Hofton) kommenterer at "Arten er vanlig i passende klimatiske områder, og går ofte i furuskog. Synes ikke som den har problemer med å innta halvåpne furuskoger, etter hvert som disse sakte brer seg utover i kystheiområdene." Arten er sterkt knyttet til de mest oseaniske strøkene vestpå. I Norge finnes purpurlyng i lyngheiregionen i ytre kyst- og fjordstrøk fra Ryfylke til MR Haram (Fægri 1960). Den er frostømfintlig, men mer kravfull med hensyn til sommervarme og tåler å vokse tørrere enn mange arter i kystlynghei. Den er lyskrevende og trives best på tørre og åpne, gjerne soleksponerte steder. Krav til relativt varme voksesteder er trolig årsaken til at purpurlyng mangler på de mest forblåste øyene. Purpurlyng går i noen distrikter, særlig i Sunnhordland (Bømlo og Sveio), også inn i åpne, grunnlendte furuskoger. Arten spres med frø som er avhengige av mineraljord for å spire. Grime et al. (1988) betegner den som stress-tolerant idet den tåler en del forstyrrelse, særlig brenning av lynghei. På den annen side vil den kunne bli utkonkurrert når kystlyngheiene etter hvert eldes og gror igjen i stigende grad. En del forekomster av purpurlyng er gått tapt i tettsteds- og industriutvikling og ved skogreising i heiområdene. Purpurlyng er en vesteuropeisk, oseanisk art som når sin nordgrense på Sunnmøre.
Antatt andel av europeisk bestand
< 1 %
Antatt andel av global bestand
< 1 %
Antatt andel av maksimumsbestand etter 1900
50 - 90 %
Tidligere vurdering (2010)
NT
  • Publikasjoner

    • Grime, J.P., Hodgson, J.G. & Hunt, R. (red.). 1988. Comparative plant ecology. Unwin Hyman, London.
    • Fægri, K. 1960. Maps of distribution of Norwegian vascular plants. I. The coast plants.