RE

CR

EN

VU

NT

DD

LC

 
  Rødlistet  
 
  Truet  

Artemisia norvegica  Fr.

norsk malurt

Kategori - nær truet NT

Vurdering

Utført av ekspertkomité for karplanter (Norge)

Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge
Generasjonstid
10
Gjeldende kriterier
A4(c)
A4
15-30 % pågående reduksjon over 10 år/3 generasjoner som inkluderer fortid og framtid hvor reduksjonen eller dens årsak ikke nødvendigvis er opphørt eller forstått eller reversibel
c
% endring basert på redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
Norsk malurt Artemisia norvegica vurderes som nær truet (NT) fordi den synes ha en pågående tilbakegang, estimert til over 15 % i løpet av en vurderingsperiode (30 år). Dette er en nedgradering fra sårbar i forrige rødliste, som en bedre tilpasning til IUCNs regler. Arten vokser på rabber, grusmark og i berg i fjellet, hovedsakelig på nokså baserik grunn, men den er ingen kalkgrunns-spesialist. I Norge har den et forholdsvis lite, men kompakt utbredelsesområde i Dovre, Trollheimen og Sunndalsfjella (Gjærevoll 1990) samt isolerte, små forekomster i Ro Hjelmeland (funnet der i 1954/1967, Ryvarden & Kaland 1968) og Ho Jondal (1962/1991, Moe et al. 1994). I det norske kjerneområdet har arten vært og er delvis fortsatt forholdsvis vanlig, og utbredelsen kan ikke klassifiseres som fragmentert fordi trolig 90 % eller mer av forekomsten er i Dovrefjell-området. Tatt i betraktning at den er blitt funnet på to nye steder langt unna kjerneområdet i løpet av de siste 50 årene, kan en regne med et lite mørketall i utbredelsesområdet. Norsk malurt er lite samlet de siste 25 årene, noe som kan henge sammen med noe mindre fokus enn før på fjellplanter, og særlig de tidligere mye omtalte og innsamlede fjellplantene som har særskilt plantegeografisk og spredningsbiologisk interesse. Funnfrekvensen som er låg (3,4 % mot normalen på 18,4 %) sier trolig lite om en eventuell tilbakegang. Derimot kan en anta at noen lokaliteter er blitt redusert eller har forsvunnet i takt med den tiltagende gjengroingen av fjellstrøkene. Norsk malurt er en europeisk art med svært disjunkt utbredelse. Hovedutbredelsen ligger i Norge mens den har tre forekomster i Nord-Skottland (Preston et al. 2002) og noen få i nordre Ural. Preston et al. (2002) melder at de skotske populasjonene fluktuerer i størrelse, men at arten synes være stabil i det lange løp. Det samme har trolig vært tilfelle tidligere i Norge. Forekomsten i Jondal består for det meste av sterile bladrosetter, noe som indikerer lav vitalitet, andelen fertile planter er svært låg (mindre enn 10 individer årlig), og formering med frø anses som lite sannsynlig. Det største usikkerhetsmomentet for norsk malurt i fremtiden er klimaendringer, der lengre vekstsesonger, økte sommertemperaturer og forskyvning av skoggrensene mot høyden (Holten et al. 1993), kan redusere og forringe voksestedene og gi økt konkurranse fra andre fjell- og med tida skogplanter.
Hedmark
kjent
Oppland
mulig
Rogaland
kjent
Hordaland
kjent
Møre og Romsdal
kjent
Sør-Trøndelag
kjent
  • Flomsone
  • Berg, ur og grunnlendt mark
  • Fjell
Antatt andel av europeisk bestand
> 50 %
Antatt andel av global bestand
> 50 %
Antatt andel av maksimumsbestand etter 1900
50 - 90 %
Tidligere vurdering (2010)
VU
BeskrivelseTidsromOmfangAlvorlighetsgrad
Klimatiske endringer > Regionale
Temperaturendring
Pågående Hele populasjonen påvirkes (> 90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
  • Publikasjoner

    • Gjærevoll, O. 1990. Maps of distribution of Norwegian vascular plants. II. Alpine plants. Tapir, Trondheim.
    • Moe, B., Sætersdal, M. & Flatabø, G. 1994. Norsk malurt, Artemisia norvegica, funnet i Jondal i Hardanger. Blyttia. 52: 17-24
    • Holten, J., Paulsen, G. & Oechel, W.C (red.). 1993. Impacts of climatic change on natural ecosystems with emphasis on boreal and arctic/alpine areas. NINA, DN, Trondheim.
    • Ryvarden, L. & Kaland, P.E. 1968. Artemisia norvegica funnet i Rogaland (foreløpig meddelelse). Blyttia. 26: 75-84
    • Preston, C.D. et al. (red.). 2002. New atlas of the British & Irish flora. Oxford University Press.