Hjorterot Seseli libanotis vurderes, under noe tvil, som trygg (LC). Arten vokser på tørrbakker og berg på ren kalkgrunn. I Norge har hjorterot en svært begrenset utbredelse som hjemlig art, i hovedsak begrenset til kommunene Ak Oslo og Bærum, noe i Ak Asker, og 1-3 forekomster i Ak Nesodden og Bu Hole (Fægri & Danielsen 1996). Den er dermed knyttet til den mest sommervarme delen av søndre Østlandet og dessuten den delen med mest baserik berggrunn. Utbredelsesområdet er svært begrenset, ca. 2000 km², men i kjerneområdet er den vanlig. Samtidig er dette den tettest befolkete og bebygde delen av landet. Grovt estimert er 20-30 % av tidligere kjente forekomster nedbygd de siste 100 år. Arten forekommer likevel i så store mengder, og med antatt reduksjon på mindre enn 15 % på tre generasjoner (ca. 20 år), at den neppe oppfyller IUCNs kriterier for en strengere kategori enn LC. I tillegg til forekomstene i kjerneområdet spres den noe langs veier, særlig i Buskerud (Lier, Drammen) og Vestfold. Hjorterot er utbredt i hovedsak i Mellom- og Øst-Europa og Vest-Sibir. Forekomstene i Norge er del av nordvestgrensa.