RE

CR

EN

VU

NT

DD

LC

 
  Rødlistet  
 
  Truet  

Poa alpina vivipara  L.

knoppfjellrapp

Kategori - livskraftig LC

Vurdering

Utført av ekspertkomité for karplanter (Norge)

Vivipar fjellrapp Poa alpina var. vivipara er en arktisk-alpin rase som erstatter frøfjellrapp var. alpina oppover og nordover i Norge. Den er fortsatt vanlig i øvre belter i fjellet, i hovedsak fra mellomalpin og oppover, og vurderes foreløpig som trygg (LC). Den går ned i lågalpin og i skogbeltene enkelte steder langs elver og bekker, men her forsvinner den igjen raskt (en 'source-and-sink' situasjon). Den er knyttet til kalde, fuktige voksesteder, især snøleier og i og ved sig fra fonner og breer. Den vil være følsom for temperaturøkning og for at snøfonner og breer smelter vekk. Globalt er den knyttet til det nordatlantiske området fra Skandinavia, Skottland og Island nord til Svalbard og Øst-Grønland. Den er dominerende innen en stor lomme i den sirkumpolære utbredelsen til Poa alpina var. alpina. Se Elven et al. (2011). Mange forfattere regner de to varietetene av Poa alpina som ubetydelige, og skifte mellom reproduksjon med frø og med yngleknopper kan induseres med temperatur (kaldt og vått gir yngleknopp-produksjon, varmt og tørt gir frøsetting, se Nygren & Almgård 1962). Imidlertid opptrer de to som geografiske hovedraser med overlappende utbredelse. Varietet vivipara er begrenset til fjell i Skandinavia og de atlantiske øyene fra Skottland og Island nord til Øst-Grønland og Svalbard, og i deler av dette området mangler var. alpina. I resten av verden er var. alpina enerådende rase, også i arktiske områder i Russland, Sibir, Nord-Amerika, og Vest-Grønland. Den frøreproduserende rasen, var. alpina, har kombinasjon av seksuell og aseksuell frøsetting, og den genetiske variasjonen i arten er rimelig stor (se Iversen 1992, Nordal & Iversen 1993). Elven et al. (2011) diskuterer de taksonomiske konsekvensene av variasjonen og geografien og finner de to rasene signifikante.
Antatt andel av europeisk bestand
25 - 50 %
Antatt andel av global bestand
5 - 25 %
Antatt andel av maksimumsbestand etter 1900
50 - 90 %
  • Publikasjoner

    • Elven, R., Murray, D.F., Razzhivin, V.Yu. & Yurtsev, B.A. 2011. Annotated Checklist of the Panarctic Flora (PAF) Vascular Plants. Natural History Museum, University of Oslo. http://nhm2.uio.no/paf/
    • Nygren, A. & Almgård, G. 1962. On the experimental ontrol of vivipary in Poa K. Landbrukshögsk. Ann. 28: 27-36
    • Iversen, A.P. 1992. En populasjonsbiologisk undersøkelse av Poa alpina L. Cand. scient. Thesis, Universitetet i Oslo, Oslo.
    • Nordal, I. & Iversen, A.P. 1993. Mictic and monomorphic versus parthenogenetic and polymorphic - a comparison of two Scandinavian mountain grasses Opera Bot. 121: 19-27