Økt og målrettet kartleggingsaktivitet har gitt et betydelig bedre kunnskapsgrunnlag for Rødlista 2015 enn tidligere rødlister. Til tross for dette er datagrunnlaget fortsatt mangelfullt for enkelte artsgrupper, særlig når det gjelder bestandsendringer.

De siste tiårene har det vært en økende interesse for, og bevisstgjøring om, naturmangfold. Dette har blant annet resultert i økt kartleggingsaktivitet og et betydelig forbedret kunnskapsgrunnlag for flere artsgrupper siden Rødlista 2010 ble lagt frem. Det er imidlertid fortsatt mangelfullt datagrunnlag for bestandsendringer over tid. Kunnskap om artenes utbredelse og bestandsstørrelse er helt grunnleggende for utarbeiding av en god og presis rødliste etter IUCNs kriterier.

Mer kartlegging - bedre kunnskapsgrunnlag

Et stort og betydningsfullt engasjement fra både profesjonelle og amatører gjenspeiler seg blant annet i økt innrapportering av artsfunn i Artsobservasjoner, hvor det registreres i snitt 4900 nye funn daglig.  Artsobservasjoner inneholder i dag til sammen over 13 millioner poster.

Et eksempel på en artsgruppe det har vært rettet stor innsats mot er humlene. De siste 35 årene er over 10 000 funn av humler gjort tilgjengelig i Artskart. Hele 75 prosent av disse er registrert de siste fem årene, og er delvis et resultat av målrettet innsats. Stedfestet informasjon om rapporterte funn er tilgjengelig i Artskart, en tjeneste som inneholder kvalitetssikret, stedfestet informasjon om over 32 000 arter i Norge. Artskart har vært en sentral kilde til kunnskap om forekomst og utbredelse i rødlistevurderingene. 

Gjennom Artsprosjektet, som administreres av Artsdatabanken på vegne av Klima- og miljødepartementet, er det funnet ca. 2200 nye arter for Norge i løpet av perioden 2010 til 2015. Mer enn en fjerdedel av disse artene er nye for vitenskapen. Prosjektet har også bidratt til økt kompetanse på mange dårlig kjente arter. I rødlistevurderingene av blant annet leddormer, moser, sopper, tovinger og vepser har data fra Artsprosjektet vært kilde til ny kunnskap. Også i årene som kommer vil Artsprosjektet produsere ny og viktig kunnskap som grunnlag for rødlisting. I 2015 er ni nye kartleggingsprosjekter igangsatt. Ett av disse prosjektene vil gi oss ny kunnskap om rødsporesopper Entoloma. Denne slekten er i dag representert med 176 kjente arter i Norge, men ett hundre av dem er ikke rødlistevurdert på grunn av manglende kunnskap.

Nyttige innspill

I perioden 2. mars til 20. april 2015 var de foreløpige resultatene fra Rødlista 2015 åpne for innsyn. Formålet var å få relevante innspill og dermed sikre at kunnskapsgrunnlaget ble best mulig. Både amatører og profesjonelle bidro med utfyllende kunnskap, og det ble gitt tilbakemeldinger på vurderingen av over 100 ulike arter. Ekspertkomitéene har i arbeidet med Rødlista 2015, som ved tidligere rødlister, brukt den beste informasjonen som til en hver tid er tilgjengelig for å vurdere artene.

Mangler kunnskap om bestandsendringer

Kunnskap om bestandsendringer kan være svært mangelfull selv om arten er godt kjent både taksonomisk og økologisk. IUCN har derfor åpnet for bruk av kunnskap om forhold som indirekte er relatert til bestandsendringer. Dette kan f.eks. være kunnskap om endringer i artenes habitat, fangststatistikk eller endringer hos andre arter. Siden vi har begrenset detaljkunnskap om mange arters økologi og forekomst, kan dette medføre usikkerhet i rødlistevurderingen. Det er derimot et ufravikelig krav at alle vurderinger og slutninger som gjøres skal dokumenteres og være tilgjengelige. Denne dokumentasjonen bidrar til økt etterprøvbarhet av vurderingene, og gir mulighet til å komme med innspill.

Bestandsovervåking av rødlistearter kan være en stor utfordring, både ressursmessig og vitenskapelig. Mange av de truete artene har små forekomster og ujevn utbredelse, som i liten grad fanges opp av generelle ekstensive overvåkingsprogrammer. Overvåking av truede arter krever metoder som er utformet spesielt med tanke på disse artene (Framstad og Kålås 2001, Sverdrup-Thygeson 2008).

For rødlistearter som er mer vanlig forekommende, er det i større grad realistisk å utføre en representativ overvåking. Et eksempel er TOV-E, et landsdekkende og arealrepresentativt nettverk for overvåking av terrestriske hekkefugler i Norge (Kålås og Husby 2011, Kålås mfl. 2014). Det pågår også en omfattende landsdekkende overvåking av miljøtilstanden i skog, Landsskogstakseringen (Tomter mfl. 2010). På 1990-tallet ble også stående og liggende død ved inkludert i denne takseringen (Storaunet mfl. 2011, Storaunet og Rolstad 2015). Mengde og utvikling av død ved i produktiv skog er viktig kunnskap i rødlistevurderingen, særlig for arter som lever i tilknytning til død ved.  Kunnskap om død ved basert på Landsskogstakseringens 7. (1994-1998) og 10. takst (2010-2013) ble derfor gjort tilgjengelig for ekspertkomitéene i arbeidet med Rødlista 2015 (Storaunet pers. med.). Av annen overvåking relevant i rødlistesammenheng, kan nevnes  SEAPOP som overvåker sjøfugl, og Rovdata som er leverandør av overvåkingsdata og bestandstall på gaupe, jerv, brunbjørn, ulv og kongeørn. For saltvannsfisker bygger vurderingene av de viktigste kommersielle bestandene på årlige bestandsberegninger. Informasjon om hvilke andre kartleggings- og overvåkningsdata som har vært aktuell for rødlistevurderingene finnes under 'Kunnskapsgrunnlaget' i omtalen av hver artsgruppe

Mer kunnskap gir mer presise vurderinger

For å forbedre vurderingsgrunnlaget for kommende versjoner av Rødlista, er det behov for fortsatt økt kartlegging og overvåking av arter aktuelle i rødlistesammenheng (dvs. arter som har bestandsnedgang og arter som er fåtallige). Det er også nødvendig med mer detaljert kunnskap om forekomst og arealendring av naturtyper og livsmiljø som er relevant for rødlistearter. Et stort steg i riktig retning i så måte er Regjeringens nye satsing på kartlegging av natur som kom inn på statsbudsjettet første gang i 2015. 

Referanser

Framstad E, Kålås JA (2001) TOV 2000. Nytt program for overvåking av terrestrisk biologisk mangfold - videreutvikling av dagens naturovervåking (TOV). NINA Oppdragsmelding 702. 49 s

Kålås JA, Husby M (2011) Det nye nasjonale nettverket for overvåking av terrestriske hekkefugler er nå etablert. Vår Fuglefauna 34: 14-17

Kålås JA, Husby M, Nilsen EB, Vang R (2014) Bestandsvariasjoner for terrestriske fugler i Norge 1996-2013. NOF-Rapport 4 - 2014. 36 s

Sverdrup-Thygeson A, Brandrud TE, Bratli H, Framstad E, Gjershaug JO, Halvorsen G, Pedersen O, Stabbetorp O, Ødegaard F (2008) Truete arter og ansvarsarter: Kriterier for prioritering i kartlegging og overvåking. NINA Rapport 317. 96 s

Tomter SM, Hylen G, Nilsen J-E (2010) Development of Norway’s National Forest Inventory. I: Tomppo E, Gschwantner T, Lawrence M, McRoberts RE (red.) National Forest Inventories. Pathways for common reporting, s. 411-424, Springer, Heidelber

Storaunet KO, Eriksen R og Rolstad J (2011) Mengde og utvikling av død ved i produktiv skog i Norge. Med basis i data fra Landsskogtakseringens 7., 8. og 9. takst. Oppdragsrapport 15/2011, Norsk institutt for skog og landskap, Ås

Storaunet KO, Rolstad J (2015) Mengde og utvikling av død ved i produktiv skog i Norge. Med basis i data fra Landsskogstakseringens 7. (1994-1998) og 10. takst (2010-2013). Oppdragsrapport 06/2015, Norsk institutt for skog og landskap, Ås

Siden siteres som:

Henriksen S og Hilmo O (2015) Kunnskapsgrunnlaget. Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken <http://www.artsdatabanken.no/Rodliste/Kunnskapsgrunnlaget>. Nedlastet <dag/måned/år>