Rødlista - hva, hvem, hvorfor?

• Innhold
• Hva er en rødliste for arter?
• Hvem har laget Rødlista?
• Hvorfor lager vi rødlister?
• Arbeidet med Rødlista
• Natur 2015 foredrag

Rødlista i Norge er utarbeidet etter Den Internasjonale naturvernunionen (IUCN) sine retningslinjer. Rødlista 2015 er den tredje som er produsert i regi av Artsdatabanken; den første ble publisert i 2006 og revidert i 2010 og nå i 2015. Rødlista 2015 gjelder fra 18. november 2015.

Hva er en rødliste for arter?

Artene på Rødlista er gruppert og rangert i ulike kategorier. Hver kategori sier noe om hvor høy risiko artene har for å dø ut, hvis de rådende forhold vedvarer.

Vurderingene for de fleste artsgruppene i denne Rødlista omfatter Fastlands-Norge og norske havområder på den nordlige halvkule. For karplanter, ferskvannsfisker, fugler, lav og pattedyr er det gjort egne vurderinger for Svalbard. Rødlista 2015 omfatter en vurdering av 21 402 arter, samt 278 underarter og varieteter av karplanter.

Artene på Rødlista kjennetegnes gjerne ved at de minker kraftig i antall eller er fåtallige. I tillegg bidrar ofte reduksjon og fragmentering av leveområder til økt risiko for utdøing. Vanligvis er det en kombinasjon av flere faktorer som fører til at en art står på Rødlista.

Hvem har laget Rødlista?

Rødlista er utarbeidet av Artsdatabanken i samarbeid med en rekke fageksperter ved vitenskapelige institusjoner og noen frittstående personer med faglig spisskompetanse. Arbeidet med Rødlista har involvert 24 ekspertkomiteer med til sammen 90 medlemmer. Hver ekspertkomite har en leder som er ansvarlig for komiteens arbeid.

Det er ekspertkomitéene som utfører rødlistevurderingene og foreslår rødlistekategori, Artsdatabanken er ansvarlig for å fastsette den endelige kategorien. Denne oppgaven inngår i Artsdatabankens mandat. Artsdatabankens oppgaver er ellers knyttet til produksjonen av selve Rødlista og formidling av den kunnskapen Rødlista inneholder. Artsdatabanken har ingen myndighet til å fatte beslutninger eller å iverksette tiltak som berører arter. Dette er oppgaver som tilligger relevante forvaltningsmyndigheter på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå, og til private rettighetshavere.

Hvorfor lager vi rødlister?

Rødlista er primært utarbeidet for å bidra til en kunnskapsbasert forvaltning av artsmangfoldet. Rødlista er relevant i forbindelse med Regjeringens overordnede mål om å stoppe tapet av biologisk mangfold (Stortingsmelding nr. 21, 2004‐2005). Den er også relevant som grunnlag for Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) fra 2009, hvor det blant annet er uttrykt at: «Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder».  

At en art får status som rødlistet er ikke alene grunnlag for forvaltningsprioritet eller vern. Behovet for tiltak inkluderer også en vurdering av faktorer som lovverk, kostnader, sannsynlighet for suksess, biologiske faktorer etc.

Rødlista bidrar til å spre kunnskap om arter i Norge til ulike målgrupper i samfunnet. Ei rødliste er dessuten et viktig redskap for å avdekke kunnskapsmangler, både om arters bestandsutvikling, habitatkrav og faktorer som påvirker artenes rødlistekategori.

Arbeidet med Rødlista

Hoveddelen av vurderingsarbeidet ble gjennomført i perioden februar 2014 til mars 2015. Rødlistevurderingene er basert på et kriteriesett, samt retningslinjer for tilpasninger til nasjonal bruk, utviklet av Den internasjonale naturvernunionen IUCN. Denne metodikken muliggjør standardiserte etterprøvbare vurderinger og høy grad av objektivitet. Retningslinjene fra IUCN krever også dokumentasjon av grunnlaget for at en art blir rødlistet.

Alle vurderinger og relevante kilder er registrert i en felles database opprettet av Artsdatabanken, Rødlistebasen. I denne databasen registreres også rødlisteartenes fylkesforekomster, habitat og viktige påvirkningsfaktorer. Hvor stor andel av den europeiske og globale bestanden som oppholder seg i Norge er også registrert for et stort antall arter.

For Artsdatabanken er det viktig at rødlistevurderingene er basert på et best mulig kunnskapsgrunnlag, og i perioden 2. mars til 20. april 2015 var foreløpige resultater åpne for innsyn. Formålet var først og fremst at de som hadde utfyllende informasjon om artene skulle få gi sine innspill, og dermed bidra til å øke kunnskapsgrunnlaget. En slik åpen prosess bidrar også til at resultatene får økt tillit og troverdighet. Alle innspillene ble behandlet av lederen av den aktuelle ekspertkomiteen i dialog med Artsdatabanken. Det ble deretter tatt stilling til om det var grunnlag for en revisjon av den foreløpige vurderingen.

Artsdatabanken har arrangert tre samlinger, med inntil to medlemmer fra hver ekspertkomite, for bl.a. å sikre mest mulig standardisering og samordning av kriteriebruk.

Natur 2015 foredrag

1. Rødlista for arter og forvaltningen
   Ellen Hambro, direktør Miljødirektoratet

2. 10 år med Artsdatabanken
   Ivar Myklebust, direktør Artsdatabanken

3. Norsk rødliste for arter 2015 - Presentasjon av resultater
   Snorre Henriksen og Olga Hilmo, Artsdatabanken

4. Endringer i havmiljøet – hva skjer med naturmangfoldet
   Frode B. Vikebø, Havforskningsinstituttet

5. Om fisk og storskala endringer i havet
   Kjell Nedreaas, Havforskningsinstituttet

6. Hva skjer med våre sjøfugler?
   John Atle Kålås, Norsk institutt for naturforskning

7. Går det bedre med naturmangfoldet i skogen? - Utviklingen av livsmiljøer for rødlistearter
   Jørund Rolstad, Norsk institutt for bioøkonomi

8. Rødlistete lav, sopp og moser på gamle edelløvtrær, påvirkningsfaktorer og kunnskapsbehov
   Björn Nordén, Norsk institutt for naturforskning

9. Dødvedmengdene øker – hva betyr det for dødvedsopper?
   Tor Erik Brandrud, Norsk institutt for naturforskning

10. Et kulturlandskap i endring – hva skjer?
    Christian Pedersen, Norsk institutt for bioøkonomi

11. Hva skjer med plantene i kulturlandskapet?
    Heidi Solstad, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

12. Kunnskapsstatus for pollinerende insekter i Norge
    Frode Ødegaard, Norsk institutt for naturforskning