Svamper
Porifera

• Innhold
• Kunnskapsgrunnlaget
• Avgrensninger og definisjoner
• Antall rødlistearter 
• Årsak til rødlisting
• Endringer fra 2010 til 2015
• Ekspertkomité
• Referanser

Totalt er det kjent ca. 300 arter av svamper i norske områder. Alle svampene er akvatiske og de fleste er marine. Svampene tilhører dyreriket, men står litt til side for de egentlige dyrene og kan representere en egen utviklingslinje. De fleste artene er fastsittende på underlaget og har liten eller ingen egenbevegelse. Svampene klassifiseres i fire hovedgrupper hovedsakelig basert på materialet i indre støttestrukturer (‘skjelett’): kalksvamper (Calcarea), glass-svamper (Hexactinellida) og horn- og kiselsvamper (Demospongiae og Homoscleromorpha).

Kalksvampene er en ren marin gruppe som vanligvis finnes på hardbunn fra fjæresonen til ganske store dyp. Det er kjent ca. 40 arter i norske farvann. Glass-svamper er hovedsakelig representert i dyphavet. Fra norske fjord- og kystområder kjennes bare to arter mens ca. 10 arter er kjent fra de dype bassengene i Norskehavet.

Horn- og kiselsvamper forekommer i svært ulike miljøer. Gruppen Homoscleromorpha omfatter bare et mindre antall skorpeformede arter, mens Demospongiae er den største gruppen og også den som er best representert i norske områder. Til denne gruppen hører alle de kjente marine svampene som for eksempel brødsvamp Halichondria panicea, potetsvamp Geodia barretti og viftesvamp Phakellia ventilabrum. Flere av artene kan bli store og kan utgjøre habitat for andre organismer. Mest kjent er potetsvampen som kan danne tette assosiasjoner på hardbunn på dypere vann. Store områder med såkalt “svampebunn” (også kalt ostebunn eller ”sopp”) er kjent fra ulike fiskebanker og langs kanten av kontinentalhyllen, for eksempel Storegga og Tromsøflaket. Til denne gruppen hører også alle ferskvannssvampene. Fem arter er kjent fra Norge. Ferskvannssvampene finnes helst i innsjøer og rolig-flytende elver, men kan også finnes i bekker med sterkt varierende vannføring.

Det finnes et utall ulike strategier for reproduksjon og spredning hos svamper. Både kjønnet og ukjønnet formering forekommer. Ved kjønnet formering har noen arter kortlevde larver som oppholder seg på bunnen og forflytter seg lite mens andre arter har larver som lever fritt i vannmassene i flere uker og som kan spres vidt omkring. Opprinnelse, struktur og differensiering av kjønnsceller varierer mye fra gruppe til gruppe, men reproduksjonsforholdene er bare godt kjent for et mindre antall arter. Ukjønnet formering skjer i form av yngleknopper, fragmentering eller spesialiserte hvilestadier (gemmuli). Generasjonstid og levealder er høyst varierende. Noen arter, spesielt på grunt vann, har store sesongvariasjoner og en levetid på ett til noen få år. Andre arter som lever på dypere vann og under mer stabile forhold kan bli flere hundre år gamle. For de langlevde artene vites det lite om når de når reproduktiv alder og om de reproduserer regelmessig etter å ha nådd reproduktiv alder.

Kunnskapsgrunnlaget

Kunnskapen om de marine svampene i Norge er for en stor del av eldre dato og baserer seg på undersøkelser i perioden fra omkring 1870 til 1930. Disse undersøkelsene omhandlet gjerne et begrenset geografisk område samtidig som materialet var lite. I nyere tid er det gjenopptatt taksonomiske og faunistiske undersøkelser, men foreløpig er det begrenset hvor store områder disse har kunnet dekke. For enkeltgrupper har undersøkelsene allikevel kunnet vise at svampefaunaen er langt mer artsrik enn det de eldre undersøkelsene har gitt inntrykk av. Antall kjente arter i norske farvann har derfor økt i nyere tid. Dette gjelder spesielt for små arter (mindre enn 2-3 cm), hvor det både er beskrevet nye arter og blitt påvist arter som tidligere bare var kjent utenfor norsk område (Rapp 2006). Det er rimelig grunn til å tro at mange arter fortsatt ikke er registrert eller vitenskapelig beskrevet. Sammenfattende informasjon om forekomster for norske kystområder er gitt av Tendal mfl. (2001). Nyere informasjon fra norsk sokkel er delvis gitt i Brattegard (2011), men i store trekk er kunnskapen fra disse områdene og fra kontinentalskråningen ned til store dyp i Norskehavet dårlig. Beskrivelser av artene og mer detaljert informasjon om funn finnes spredt i litteraturen (Burton 1930, Arndt 1935, Alander 1942, Steenstrup og Tendal 1982, De Weerdt 1985, 1986, Rapp 2006, Cardenas mfl. 2007, 2010, 2012, 2013).

Kunnskapen om svampene i ferskvann må betraktes som rimelig god og er av forholdsvis ny dato (Aagaard og Dolmen 1996). De enkelte artene er behandlet av Økland og Økland (1996a). Informasjon om forekomst og utbredelse er sammenfattet av Økland og Økland (1996b) og Aagaard og Dolmen (1996).

Avgrensninger og definisjoner

Området inkludert i rødlistevurderingene er begrenset til fastlandet av Norge og sjøområdene omkring. For de marine artene omfatter dette kystsonen og norsk økonomisk sone. I Norskehavet omfatter norsk økonomisk sone kontinentalskråningen og dyphav ned til omkring 3500 m dyp hvor det er svært kaldt dypvann (ca. -1 °C). Med det foreliggende kunnskapsgrunnlaget har det vært nødvendig å velge ut undergrupper til behandling. Alle kalksvamper er behandlet, mens de to artene av glassvamp og større undergrupper av horn- og kiselsvamper er ikke inkludert. For at en gruppe skulle behandles, ble det satt som krav at det skulle finnes tilstrekkelig kunnskap om et flertall av artene i gruppen. Gruppene som ikke er behandlet omfatter bare marine arter.

Totalt ble 137 arter behandlet, som er nær halvparten av alle kjente arter i norske områder. Av disse ble 8 arter plassert i kategorien ikke vurdert NE på grunn av uklar artssystematikk eller svært mangelfull kunnskap, mens 10 arter ble plassert i kategorien ikke egnet NA på grunn av tvil om forekomst i Norge. Dette gjelder marine arter som bare er kjent fra eldre og spredte funn som ikke kan bekreftes, og hvor det kan foreligge forvekslinger med nærstående arter. I hovedsak er nyere informasjon lagt til grunn, men for mange arter med spredte funn har det vært nødvendig også å hente informasjon fra eldre kilder. I disse tilfellene er det forutsatt at denne informasjonen fortsatt er gyldig. For flere av disse foreligger det ikke nye data siden forrige rødlistevurdering. 

Antall rødlistearter 

I alt ble 119 arter vurdert. En ferskvannsart, rydersvamp Racekiela ryderi, er rødlistet i kategori nær truet NT, mens 28 arter ble vurdert til kategorien datamangel DD. De fleste av DD-artene er bare kjent fra noen få eldre registreringer i Norge. Det er ikke mulig å fastsette status for artene når det ikke foreligger nyere data, samtidig som det er sannsynlig at artene er sjeldent forekommende eller knyttet til spesielle habitater. I noen tilfeller kjennes artene bare fra lokaliteten for originalbeskrivelsen (typelokaliteten), for eksempel gjelder dette for kalksvampen Clathrina jorunnae som nylig er beskrevet. Disse artene har i prinsippet ingen kjent utbredelse. Det må kunne forventes økt kunnskap om flere av artene i kategorien DD ved nye undersøkelser. Imidlertid er det bare noen få av DD-artene fra 2010 hvor det foreligger ny informasjon. Av marine svamper ble 90 arter ansett for å være vanlig forekommende og vurdert til kategorien livskraftig LC.

Årsak til rødlisting

Rydersvamp Racekiela ryderi, vurdert som nær truet NT, er kjent fra svært få lokaliteter på Sørlandet og Vestlandet hvor den forekommer i kystnære innsjøer og bekker. Artens habitat er generelt utsatt for overgjødsling, forurensninger og terrenginngrep og det vurderes derfor som svært sannsynlig at arten er i tilbakegang. Arten er vurdert etter kriteriet for forekomstareal (B2) hvor mørketall er satt lavt fordi mange aktuelle innsjøer og vassdrag er undersøkt uten funn og fordi det generelt finnes svært få funn innen artens utbredelsesområde i Europa. En annen art, skjørsvamp Eunapius fragilis, finnes bare i noen få næringsanrikete innsjøer på Østlandet og i Rogaland. Det foreligger ikke opplysninger om endringer i bestand eller habitatet, og til tross for få kjente lokaliteter vurderes det derfor som sannsynlig at arten har god bestand. Arten har tidligere vært rødlistet og mer kunnskap er nødvendig for sikker fastsetting av kategori. Blant artene i ferskvann er fire av de fem kjente artene vurdert til kategorien livskraftig LC.

Endringer fra 2010 til 2015

Det er forholdsvis få endringer fra 2010 til 2015. Tre arter som var plassert i kategori datamangel DD i 2010 er nå vurdert til livskraftig LC etter nye funn og nærmere avklaring av tidligere forvekslinger med nærstående arter. Tilsvarende er to arter som i 2010 ble vurdert til LC, nå kategorisert til ikke egnet NA etter at det er avklart at disse ikke forekommer i norske sjøområder. Det er også gjort noen flere taksonomiske avklaringer som har ført til at tre nye arter er kommet til og én art (Geodia simplicissima) er synonymisert med en vanlig forekommende nærstående art (Geodia barretti).

Ekspertkomité

Svampene er behandlet av ekspertkomiteén for svamper og nesledyr som består av Eivind Oug (leder), Pål Buhl-Mortensen og Hans Tore Rapp. Vurderingene er gjort av Hans Tore Rapp og Eivind Oug. 

Referanser

Aagaard K, Dolmen D (1996) Limnofauna Norvegica. Katalog over norsk ferskvannsfauna. Tapir forlag, Trondheim

Alander H (1942) Sponges from the Swedish westcoast and adjacent waters. Dr. avhandling (Universitetet i Lund), Henrik Struves boktryckeri, Göteborg

Arndt W (1935) Porifera. Tierwelt Nord- und Ostsee 3a: 1-140

Brattegard T (2011) Endringer i norsk marin bunnfauna 1997-2010. Utredning for DN 2011-8: 1-112

Burton M (1930) Norwegian sponges from the Norman collection. Proceedings of the Zoological Society of London 22: 487-546

Cardenas P, Xavier J, Tendal OS, Schander C, Rapp HT (2007) Redescription and resurrection of Pachymatisma normani (Demospongiae, Geodiidae) with remarks on the genus Pachymatisma. Journal of the Biological association of the United Kingdom 87: 1511-1525                                    

Cardenas P, Rapp HT, Schander C, Tendal OS (2010) Molecular Taxonomy and Phylogeny of the Geodiidae Gray, 1867 (Porifera, Demospongiae, Astrophorida) – combining Phylogenetic and Linnaean Classification. Zoologica Scripta 39: 89-106

Cardenas P, Rapp HT (2012) A review of Norwegian Astrophorida with streptasters (Porifera, Demospongiae), new records and a new species. Zootaxa 3253: 1-53

Cardenas P, Rapp HT, Klitgaard AB, Best M, Thollesson M, Tendal OS (2013) Taxonomy, biogeography and DNA barcodes for Geodia species (Porifera, Demospongiae, Astrophorida) in the Atlantic Boreo-Arctic region. Zoological Journal of the Linnean Society 169: 251-311

De Weerdt WH (1985) A systematic revision of the north-eastern Atlantic shallow-water Haplosclerida (Porifera, Demospongiae), Part I: Introduction, Oceanapiidae and Petrosiidae. Beaufortia 35: 61-91

De Weerdt WH (1986) A systematic revision of the north-eastern Atlantic shallow-water Haplosclerida (Porifera, Demospongiae), Part II: Chalinidae. Beaufortia 36: 81-165

Rapp HT (2006) Calcareous sponges of the genera Clathrina and Guancha (Calcinea, Calcarea, Porifera) of Norway (NE Atlantic) with the description of five new species. Zoological Journal of the Linnean Society 147: 331-365

Steenstrup E, Tendal OS (1982) The genus Thenea (Porifera, Demospongia, Choristida) in the Norwegian Sea and adjacent waters; an annotated key. Sarsia 67: 259-268

Tendal, OS., Brattegard, T. og Rapp, HT. 2001. Phylum Porifera. I: Brattegard T, Holthe T (red.) Distribution of marine, benthic macro-organisms in Norway. Oppdatering av utredning for DN, Rapport 2001-3, Direktoratet for naturforvaltning, s. 36-51 

Økland KA, Økland J (1996a) Freshwater sponges (Porifera: Spongillidae) of Norway: distribution and ecology. Hydrobiologia 330: 1-30

Økland KA, Økland J (1996b) Landsoversikt over funn av ferskvannssvamper (Porifera: Spongillidae) i Norge - en database. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske. Rapport nr. 159