Koralldyr
Anthozoa
Rødlista for koralldyr er basert på vurdering av 39 arter og av disse er 13 oppført på Rødlista. Fra norske områder er det kjent mer enn hundre arter, men kunnskapen om mange arter er mangelfull og utilstrekkelig, og rødlistevurderinger kan derfor ikke gjennomføres.
- Innhold
- Kunnskapsgrunnlaget
- Avgrensninger og definisjoner
- Antall rødlistearter
- Årsak til rødlisting
- Endringer fra 2010 til 2015
- Ekspertkomité
- Referanser
Koralldyr (klasse Anthozoa) er en klasse under rekken nesledyr (Cnidaria). Koralldyrene omfatter mange større og godt kjente former som sjøanemoner, sjøfjær, dypvannskoraller og hornkoraller. Alle er bunnlevende og mange er kolonidannende. Koralldyrene deles inn i to underklasser, som henholdsvis betegnes sekstallskoraller (underklasse Hexacorallia) og åttetallskoraller (underklasse Octocorallia). I motsetning til andre nesledyr har koralldyrene ikke noen manetform (meduse) som lever fritt i vannmassene i sin livssyklus. Dette medfører at mange arter har begrenset spredningsevne. Alle koralldyr i Norge er marine. I norske sjøområder er det kjent nær 120 arter.
Ekte koraller eller steinkoraller er en undergruppe av sekstallskoraller. Disse kan være både solitære og kolonidannende. Den mest kjente og kolonidannende arten er dypvannkorallen Lophelia pertusa som på norsk sokkel og i enkelte dype fjorder bygger rev på dypere vann, hovedsakelig mellom 150 og 450 meter. I enkelte fjorder forekommer revene grunnere, helt opp til 35 m dyp i Trondheimsfjorden. Store rev kan bli flere meter høye og flere hundre meter lange. Enkelte steder står revene tett og danner rev-komplekser. Eksempler på slike er Sularevet og Røstrevet. Røstrevet er det største av disse med en lengde på 35 km langs sokkelkanten utenfor Lofoten. Et av de største enkeltrevene finnes ved Nordleksa utenfor Trondheimsfjorden. Dette er rundt 35 m høyt og noe over en kilometer langt. Generelt vokser korallene svært langsomt. For Lophelia er det ved forsøk påvist en vekst på gjennomsnittlig 1 cm per år. Dette innebærer at store rev er svært gamle, og dateringer av norske rev viser en alder på opp til 9500 år. På store rev er det bare ytterdekket som består av levende koraller. Det er vanskelig å fastsette generasjonslengde for korallrev og kolonidannende koralldyr, men IUCN har i et eget arbeid for tropiske koraller definert generasjonslengde som gjennomsnittlig alder av kjønnsmodne individer. Hver enkelt polypp som kan danne kjønnsprodukter blir da definert som individ. For Lophelia synes dette å variere mellom 4 og 18 år, med 11 år som gjennomsnitt. Veksten kan betegnes som vegetativ formering, eller knoppskyting. Avbrekte fragmenter kan overleve og danne nye store kolonier. Det er ikke kjent hvor stor betydning kjønnet reproduksjon har for opprettholdelsen av etablerte rev, men studier på isolerte svenske rev indikerer der at det har skjedd en genetisk utarming over tid.
Alle åttetallskoraller i våre farvann er kolonidannende. Hit hører former som bløtkoraller og hornkoraller hvor koloniene er opprettvoksende og kan ha form av en vifte eller en busk. De største artene, som for eksempel hornkorallen sjøtre Paragorgia arborea, kan danne flere meter høye kolonier. Bunnområder med slike kolonier betegnes som korallskoger. For sjøtre kan det på basis av fotodokumentasjon anslås en vekst på omkring 6 cm i året som reduseres til 2 cm når de nærmer seg en høyde på 80-90 cm. Forutsatt at denne arten har lignende biologi som de fleste tropiske hornkoraller, kan et realistisk anslag på kjønnsmoden alder være 20 år. Trolig kan dette estimatet også gjelde for andre hornkoraller. Dateringer av skjelettet til store kolonier av sjøtre indikerer en alder på 400 år.
I nyere arbeid er korallrev og korallskoger betraktet som egne naturtyper som utgjør habitat for en rekke andre arter (Buhl-Mortensen 2011). Nyere studier indikerer at korallrevene utgjør de mest artsrike habitater i norske sjøområder.
Kunnskapsgrunnlaget
Kunnskapen om koralldyrene i norske farvann er varierende. For åttetallskoraller, og orden steinkoraller av sekstallskoraller, er det ganske god kunnskap om forekomst og utbredelse for mange av artene. For andre ordener av sekstallkoraller, som omfatter solitære og gravende sjøroser og gravende sjøanemoner, er kunnskapen utilstrekkelig for flertallet av artene. I disse gruppene er det få pålitelige registreringer og trolig betydelig underrapportering med unntak for de vanligste og mest utbredte artene. Dessuten er tilgjengelige data for det aller meste av eldre dato.
Den viktigste sammenfattende informasjonen om forekomst og utbredelse av koralldyr er gitt i artskatalogen i Brattegard og Holthe (1997, 2001). Supplerende informasjon har blitt hentet fra eldre kilder som Broch (1912), Jungersen (1917, 1927), Kramp (1932), Madsen (1944) og Carlgren (1945) og fra nyere kilder som Moen og Svensen (2008). I senere år har mye ny informasjon kommet fra kartlegging av bunntyper og bunnmiljø gjennom Mareano-programmet på norsk sokkel og i Barentshavet. Kartleggingen har særlig hatt fokus på dypvannskorallen Lophelia, men undersøkelsene har også gitt gode data for andre arter i andre naturtyper, spesielt større åttetallskoraller. Dette har økt kunnskapen om mange arter som tidligere bare var kjent fra spredte funn.
Avgrensninger og definisjoner
Vurderingene for Rødlista omfatter kystsonen omkring fastlandet av Norge og havområdene i norsk økonomisk sone. I Norskehavet omfatter norsk økonomisk sone kontinentalskråningen og dyphav ned til omkring 3500 m dyp hvor det er svært kaldt dypvann (<0° C). I alt ble 39 arter vurdert. Dette omfatter alle åttetallskoraller og orden steinkoraller av sekstallskoraller. Av disse måtte et mindre antall arter utelates på grunn av taksonomisk usikkerhet (kategori NE).
Vurderingene er foretatt på basis av kjent eller antatt utvikling i artenes bestand eller forekomst i en periode som strekker seg 10-50 år tilbake i tid. For langsomt voksende arter som Lophelia og hornkoraller, hvor generasjonstid er estimert til 11-20 år, vil tre generasjoner utgjøre et tidsrom på 30-60 år. For mange arter med spredte funn er det primært observasjoner innen siste 10-årsperiode som har vært benyttet, men for mange av artene har det vært nødvendig også å hente informasjon fra eldre kilder. I disse tilfellene er det forutsatt at denne informasjonen fortsatt er gyldig.
Antall rødlistearter
Av totalt 39 vurderte arter står 13 arter på Rødlista 2015; En art, bløtkorallen Radicipes gracilis, er vurdert som sårbar VU, mens dypvannkorallen Lophelia pertusa, sjøtre og bløtkorallen Anthomastus grandiflorus er vurdert til nær truet NT. Ni arter er plassert i kategorien datamangel DD. Til sammen ble 26 arter vurdert som livskraftige og plassert i kategorien livskraftig LC.
Årsak til rødlisting
Bløtkorallen Radicipes gracilis er vurdert til sårbar VU på grunnlag av et svært begrenset utbredelsesområde (kriterium B1) og den er utsatt for skade fra bunntråling. Arten er bare kjent fra et lite område på norsk sokkel sørvest for Bjørnøya hvor det tidligere har gått undersjøisk ras. Bunnområder med Radicipes er karakterisert som en egen naturtype (grisehalekorallbunn), vurdert som sårbar (Buhl-Mortensen 2011). Mørketall for utbredelsesområdet er satt lavt fordi tilgrensende områder er godt kartlagt uten funn, samtidig som det vurderes som sannsynlig at arten kan finnes i områder som ennå ikke er kartlagt. Dypvannkorallen Lophelia er vurdert som nær truet NT på bakgrunn av observerte skader på rev og nyere overvåking har påvist nye skader. En liknende begrunnelse gjelder for sjøtreet som også ofte er utsatt for skader. Bløtkorallen Anthomastus grandiflorus er knyttet til spesielle habitater i fjorder og er kjent fra bare noen få funn i Norge. Arten rødlistes på bakgrunn av lite forekomstareal og trolig fragmenterte bestander.
Fiske med bunntrål og utbygging av faste konstruksjoner på havbunnen er de viktigste påvirkningsfaktorene for korallrev og større hornkoraller. Fiske med bunntrål fører til fysiske skader ved at korallene brekkes i stykker (korallrev) eller velter på bunnen (sjøtre, korallskoger). Skadene som oppstår er svært langvarige og i verste fall uopprettelige, tatt i betraktning at artene har svært langsom vekst. Undersøkelsene på norsk sokkel viser at mange rev allerede er skadet. Samtidig oppdages stadig friske skader på rev i områder hvor tråling foregår, noe som innebærer at norske rev samlet sett er i tilbakegang. Sjøtre som velter dør etter en tid. Både Madrepora oculata og Fungiacyathus veriformis i kategorien datamangel DD er også utsatt for fysiske skader fra bunntråling, men det er ikke kjent hvor omfattende og alvorlige slike skader er for bestanden. Miljøgifter og overgjødsling er påvirkningsfaktorer som potensielt kan virke negativt inn i åpne dype fjorder og kystnære områder. Kunnskapen er imidlertid utilstrekkelig for å kunne vurdere hvilke arter som vil være mest utsatt.
Flere av artene i kategorien DD er bare kjent fra noen få eldre registreringer i Norge, men det er sannsynlig at artene er sjeldent forekommende eller knyttet til spesielle habitater. I mangel på nyere data er det likevel ikke mulig å fastsette status for artene. For steinkorallene Madrepora oculata og Fungiacyathus vermiformis foreligger det noen nyere data, men kunnskapen om forekomster og utvikling er fortsatt svært utilstrekkelig.
Endringer fra 2010 til 2015
Det er bare mindre endringer i antall vurderte arter i forhold til Rødlista i 2010. En art, åttetallskorallen Radicipes gracilis, er kommet inn som ny etter at arten ble oppdaget på norsk sokkel for få år siden. To arter som i 2010 ble vurdert som nær truet NT, Swiftia pallida og Anthelia borealis, er nå henholdsvis ført til kategoriene datamangel DD og livskraftig LC. For Swiftia pallida foreligger det noen flere funn, men arten har trolig spesifikke habitatkrav og kan trues av fiske med bunnredskaper. Arten er vurdert til DD fordi utvikling av bestanden og eventuelle skadeomfang er ukjent. For Anthelia borealis foreligger det nye data som tilsier at arten er ganske vanlig. Den er knyttet til korallrev og vil derfor være utsatt ved skader på rev, men vurderes allikevel som livskraftig fordi den er hyppig forekommende. To arter som i 2010 ble plassert i kategorien DD, Pennatula grandis og Sarcodictyon roseum, er nå under tvil vurdert som livskraftige. For begge artene foreligger det få norske funn. Grunnlag for å foreta vurderinger er derfor tynt.
Ekspertkomité
Koralldyr er behandlet av ekspertkomitéen for svamper og nesledyr som består av Eivind Oug (leder), Pål Buhl-Mortensen og Hans Tore Rapp. Vurderingene er gjort av Pål Buhl-Mortensen og Eivind Oug.
Referanser
Brattegard T, Holthe T (red.) (1997) Distribution of marine, benthic macro-organisms in Norway. Utredning for DN 1997-1. Direktoratet for naturforvaltning. 409 s
Brattegard T, Holthe T (red.) (2001) Distribution of marine, benthic macro-organisms in Norway. Oppdatering av utredning for DN. Research report 2001-3. Direktoratet for naturforvaltning. 394 s
Broch H (1912) Die Alcyonarien des Trondhjemsfjordes II. Gorgonacea. Det kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter 1912: 1-48
Buhl-Mortensen P (2011) Marine dypvannsområder. I: Lindgaard A, Henriksen S (red.) Norsk rødliste for naturtyper 2011. Artsdatabanken, Trondheim
Carlgren O (1945) Polypdyr III. Koraldyr. Danmarks fauna 51, 167 s
Jungersen HFE (1917) Alcyonarian and Madreporarian Corals in the Museum of Bergen, collected by “Fram”-Expedition 1898-1900 and by the "Michael Sars”-Expedition 1900-1906. Bergen museums Aarbok 1915-16, Naturvidenskabelig Række 2(6), 44 s
Jungersen HFE (1927) Anthomastus. The Danish Ingolf-Expedition V: 11, 14 s
Kramp PL (1932) Alcyonaria, Antipatharia, and Madreporaria. Meddelelser om Grönland 79: 1-20
Madsen FJ (1944) Octocorallia (Stolonifera – Telestacea – Xeniidea – Alcyonacea – Gorgonacea). The Danish Ingolf-Expedition V: 13, 65 s
Moen FE, Svensen E (2008) Dyreliv i havet. Nordeuropeisk marin fauna. 5. utgave. Kom forlag. 768 s
Siden siteres som
Oug E & Mortensen PB (2015) Koralldyr (Anthozoa). Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken <http://www.artsdatabanken.noRodlista2015/Artsgruppene/Koralldyr>. Nedlastet <dag/måned/år>