Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Skog

Boreonemoral regnskog

Ikke eller svært lite uttørkningseksponert borenemoral og sørboreal skog i klart til sterkt oseanisk seksjon

Vurderingsenhet av Type 1.3.
Satt sammen av NiN-koder: T4-1, T4-2, T4-3, T4-17 i 6SE_1, 6SE_2, 6SO_1, 6SO_2 med 1AR-A-B, UE-0, UE-a
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Sårbar VU

Utslagsgivende kritier B1:

  • Begrenset utbredelse eller forekomst

Vurderingsenheten

Boreonemoral regnskog er kjennetegnet ved et spesielt humid og vintermildt bestandsklima, med dertil knyttet spesielt artsmangfold i form av epifytter. Høy nitrogenbelastning har endret de økologiske forholdene vesentlig. Et resultat er økende algevekst på trær, noe som sterkt reduserer den karakteristiske epifyttisk lavfloraen. Omfang og negativ påvirkning antas å øke som resultat av et forventet fuktigere og varmere klima. Denne sterke negative påvirkningen ved økt algevekst innebærer en annen og vesentlig sterkere påvirkning enn for skog generelt. Boreonemoral regnskog er også utsatt for nedbygging, spesielt knyttet til veiutbygging. Planene for ny E39 berører f.eks. flere kjente forekomster av boreonemoral regnskog.

Dokumentasjon

ARKO prosjektet (Blom et al. 2015) og TOV overvåkingen (Framstad 2017) har dokumentert negativ korrelasjon mellom epifyttisk lavflora og algevekst på trær.  ARKO prosjektet fant algevekst på ca 50% av undersøkte lokaliteter av naturtypen og påviste betydelig algevekst på lokaliteter så langt nord som i Solund i Sogn og Fjordane. På 8 lokaliteter var algevekst dominerende og langs den steile nordvendte siden av Yrkefjorden nord i Ryfylket, med antatt stort potensial for forekomst av regnskogslav, var nærmest alle trær dominert av alger og ingen habitatspesifikke arter påvist. Algevekst på trær er tydelig korrelert med nitrogenbelastning og er klart sterkest i Rogaland og Vest-Agder der N belastningen ligger mer enn 50% over tålegrensen (Lund et al. 2012). TOV overvåkning påviste en betydelig økning i dekning av alger på bjørk fra 34% til 80% av analysert areal i perioden fra 1991 til 2016.  Økningen virker imidlertid som å ha stagnert i siste 5-årsperiode. Vi legger resultatene fra Lund i TOV og fra ARKO prosjektet til grunn, men antar at algevekst både vil øke i geografisk omfang og i dominans på lokaliteter med algevekst i framtidig vurderingsperiode. Neste hele utbredelsesområdet for naturtypen ligger over tålegrensen for nitrogen. Et prognostisert varmere og våtere klima vil være gunstig for algevekst og bidra til en forverring av den økologiske tilstanden.

Naturtypen er og har vært utsatt for arealutbygging, særlig veianlegg, men også hyttebygging og andre arealinngrep av mindre omfang. Tidligere har typen i moderat omfang vært påvirket av treslagskifte til plantefelt av bartrær og er potensielt truet av planting av granskog på nye arealer som klimatiltak. Begge disse faktorene fører til arealreduksjon. I siste 50 års periode har det imidlertid også vært en økning av arealet for naturtypen som et resultat av gjengroing på tidligere kulturmark. Denne prossessen vil pågå også i tidsvinduet 50 år fram i tid. Arealtap (A-kriteriet) vil være summen av disse negative og positive faktorene.

Rødlistekategorien er lavere enn vurdert på rødliste 2011. En vesentlig årsak til dette er at vurderingsenheten den gang (kystfuruskog) i praktisk var puprpulyngfuruskog - en svært sjelden arealtype som ikke omfattes av boreonemoral regnskog. 

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 13 1,25 16
Utbredelsesareal 30000 1,2 36000
Antall forekomster 74 1,25 92

Boreonemoral regnskog forekommer i vintermilde kyststrøk på steder med liten uttørkingseksponering.  Typen har vært gjenstand for intensiv kartlegging i løpet av de siste 10 årene. Arealtall bygger på naturbase, se også Blom mfl. 2015 og Steinsvåg mfl. 2018. 

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Påvirkning på habitat
Landbruk ↴
Skogreising/treplantasjer ↴
Treslagskifte (gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet, fremmede treslag)
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år) Opphørt (kan inntreffe igjen)
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴
Utbygging/utvinning ↴
Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Forurensing
Terrestrisk ↴
Næringssalter og organiske næringsstoffer
Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Påvirkning fra stedegne arter
Påvirker habitatet Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Klimatiske endringer
Temperatur Hele arealet påvirkes (>90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Nedbør Hele arealet påvirkes (>90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående

Algevekst på trær påvirker habitatet for habitatspesifikke, naturtypekarakteriserende epifyttiske arter.  Stor algevekst er korrelert med og tolkes som resultat av nitrogenbelastning, og omfang og negativ påvirkning forventes å øke som resultat av et forventet fuktigere og varmere klima. Naturtyper karakterisert ved høy stabil luftfuktighet antas å være hardest rammet av slik algevekst alle naturtyper i skog. 

Naturtypen har vært og er  gjenstand for arealtap i forbindelse med vegbygging, og i mindre grad utbygging til rekreasjon (særlig hytter) og intrastruktur i forbindelse med dette.

Typen har i mindre grad vært utsatt for treslagsskifte, og dette kan aktualiseres i nær framtid gjennom planting av gran på nye arealer som klimatiltak. 

I vurderingen av arealtap som resultat av påvirkningsfaktorne nevnt ovenfor, må også arealøkning av naturtypen som følge av gjengroing av tidligere semi-naturlig mark tas med i vurderingen i forhold til IUCN kriteriene (A og B).  

Regioner

RegionForekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder X
Rogaland X
Hordaland X
Sogn og Fjordane X
Møre og Romsdal X
Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år< 20 %   LC
A2aReduksjon neste 50 år< 20 %   LC
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)< 20 %   LC

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

B1 Utbredelsesareal (kjent utbredelse × mørketall) ≤ 50 0000 km²
a Pågående nedgang i areal eller kvalitet Kvalitet
b Påvirkningsfaktor som vil medføre nedgang i areal eller kvalitet Antatt eller kjent
c Antall lokaliteter/trusler
Tilsvarer VU

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) < 20 %
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) < 20 %
Tilsvarer LC

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 30 % - < 50 %
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år ≥ 20 % - < 30 %
Tilsvarer LC
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 50 % - < 80 %
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år ≥ 30 % - < 50 %
Tilsvarer NT
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 30 % - < 50 %
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 30 % - < 50 %
Tilsvarer LC

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Steinsvåg, K.M.F., Blindheim, T., Gaarder, G., Høitomt, T., Ihlen, P.G. og Langhelle, M.L. 2018. Naturfaglige registreringer av kystfuruskog.Sammenstilling av resultater 2012-2017. Miljøfaglig Utredning Rapport MU2018-10
  • Framstad, E.(red.) 2017. Terrestrisk naturovervåking i 2016: Markvegetasjon, epifytter, smågnagere og fugl. Sammenfatning av resultater. NINA Rapport 1376
  • DellaSala, D.A. (red.) 2011. temperate and boreal Rainforests of the World. Ecology and Conservation Island Press 1-295
  • Blom, H.H., Gaarder, G., Ihlen, P.G., Jordal, J.B. og Evju.M. 2015. fattig boreonemoral regnsskog-et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO prosjektets periode III. NINA Rapport 1169: 1-97
  • Lund, E., Aas, W., Høgåsen, T. og Larssen, T 2012. Overskridelser av tålegrenser for forsuring og nitrogen for Norge.Oppdateringer med perioden 2007-2011 Statlig program for forurensningsovervåking.Rapport 1135: 1:21

Vurderingen siteres som:

Blom, H. H. (2018). Ikke eller svært lite uttørkningseksponert borenemoral og sørboreal skog i klart til sterkt oseanisk seksjon, Skog. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/84