Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marint gruntvann, Svalbard

Ruglbunn

Ruglbunn

Vurderingsenhet av Type 1.3.
Satt sammen av NiN-koder: M4-11, M4-20
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Datamangel DD

Vurderingsenheten

Løstliggende kalkalgeforekomster (også kalt rugl- eller mergelbunner) er forekomster av kalkalger som vokser løst på bunnen. Ruglbunner består av et lag med levende kuleformede kalkalger (ruglklumper) i det øverste laget, og med kalkstrukturene fra døde kalkalger under det levende laget. Rugl forekommer ofte på sand, mudder eller grus, og særlig i områder med moderat høy vannbevegelse, men beskyttet fra sterke bølger. Globalt, inkluderer ruglbunner mange arter, men ved kysten av Svalbard er artene Lithothamnion glaciale og Phymatolithon tenue hyppigst forekommende (Teichert 2013). Produksjonen av karbonat er stor (100-200 g m²yr-¹: Nordkappbukta, Floskjæret) som viser at rugl er en viktig produsent av karbonat i arktiske farvann (Teichert 2013). Skorpeformete kalkalger som danner overtrekk på stein og fjell, ofte kalt flatrugl, kalkskorper og skorperugl, er ikke del av naturtypen, men hører inn under hovedtypen grunn marin fastbunn (M1). På blandingsbunner, gjerne strømrike områder, hvor det er løstliggende rugl mellom stein med flatrugl vil det være uklare avgrensninger mellom disse naturtypene. Ruglbunner er valgt ut som vurderingsenhet type 1.3 da den er gjenstand for en påvirkning (forsuring) som er kvalitativt annerledes enn den som virker på hovedtypen i seg selv.

Dokumentasjon

Ruglbunner på Svalbard er vurdert til datamangel (DD) på grunn av stor usikkerhet om fremtidig utvikling, spesielt effekten av havforsuring. Miljøovervåking viser at mengden CO2 i norske havområder øker, og modellprediksjoner antyder en reduksjon i pH på -0,2 i åpne vannmasser omkring Svalbard for perioden fram til 2065 (AMAP 2018). I fjordene er forholdene mer kompliserte og en generell forsuring kan motvirkes av økte tilførsler av breslam fra kalkholdige bergarter (AMAP 2018). Brodie m.fl. (2014) har utarbeidet fremtidsscenarier for tilstanden for kalkalger i europeiske farvann basert på prognoser for utviklingen av havforsuring. I scenariene anslår de et signifikant tap av dødt rugl (grus) i 2100, men også av levende alger, og enkelte scenarier predikerer opptil fullstendig tap av ruglbunner i Arktis. Havforsuringen er forventet å få sterkere effekt i arktiske enn i boreale og sydlige områder. Prediksjonene til Brodie m.fl. (2014) er basert på en gjennomgang av lab og feltobservasjoner, og teoretiske vurderinger. Det er imidlertid mye usikkerhet omkring dette, blant annet i hvilken grad eksperimenter over korte tidsperioder er representative for fremtidige endringer og om artene fysiologisk kan tilpasse seg gradvise endringer (AMAP 2018). I tillegg til den direkte negative korroderende effekten av havforsuring på kalkalgene, påpeker flere forskere (Brodie m.fl. 2014, McCoy og Kamenos 2015) at kalkalger i framtiden vil kunne tape i konkurransen med andre makroalger (inkludert invaderende fremmede arter) når energikostnaden ved kalkutfelling øker og andre arter har fordel av økt CO2-innhold. Det er uvisst hvordan ruglbunnene har utviklet seg de siste 50 år. Det er heller ikke mulig å predikere grad av forringelse som kan forventes i et fremtidig 50-års perspektiv (C-kriteriet), men det kan forventes større endringer på Svalbard enn på norskekysten ut fra trendene i klima og havforsuring. Den potensielle trusselen havforsuring utgjør for kalkalger har derfor gjort at naturtypen ruglbunner er satt til datamangel (DD).

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 0 1,0 0
Utbredelsesareal 0 245000,0 0
Antall forekomster 0 1,0 0

Ruglbunn er ikke kartlagt på Svalbard, så man har ikke noe estimat på denne naturtypens totale areal. Det er blant annet gjort funn i nord ved Sjuøyane og nordvest av Hinøya, men man antar at rugl finnes på grunn marin sedimentbunn over hele Svalbard. Utbredelsen er derfor beregnet ut fra et minimum konveks polygon (MCP) som omfatter arealet innenfor territorialgrensen (12 nm utenfor grunnlinja) rundt Spitsbergen, Bjørnøya, Hopen, Kong Karls Land og Kvitøya. Dette arealet er beregnet til 245 000 km2.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Påvirkning på habitat
Habitatpåvirkning i marine miljø ↴
Bunntråling
En ubetydelig del av arealet påvirkes Ubetydelig/ingen nedgang Opphørt (kan inntreffe igjen)
Forurensing
Atmosfærisk ↴
Utslipp av klimagasser (CO2), indirekte effekter
Hele arealet påvirkes (>90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Kun i fremtiden

Havforsuring utgjør en potensielt stor trussel mot kalkalger. Havforsuring er en type påvirkning som vil ramme hele området. Bunntråling etter skjell er en mulig framtidig aktivitet som vil kunne omfatte deler av området. Økte sedimentering som følge av økt ferskvannstilrenning og større tilførsler av breslam til kystområdene kan også bidra til dårligere tilstand.

Regioner

RegionForekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard med sjøområder X
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet X
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år< 20 %   LC
A2aReduksjon neste 50 år< 20 %   LC
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)   NE

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år
Tilsvarer DD
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år
Tilsvarer DD
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • McCoy SJ, Kamenos NA 2015. Coralline algae (Rhodophyta) in a changing world: integrating ecological, physiological, and geochemical responses to global change Journal of Phycology 51: 6-24
  • Teichert S 2013. Rhodoliths (Corallines, Rhodophyta) as a biosedimentary system in Arctic environments (Svalbard archipelago, Norway) Doktorgradsavhandling. Universitetet Erlangen, Tyskland 1-160
  • AMAP 2018. AMAP Assessment 2018: Arctic Ocean Acidification Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP), , Tromsø, Norway 1-187
  • Brodie J, Williamson CJ, Smale DA, Kamenos NA, Mieszkowska N, Santos R, Cunliffe M, Steinke M, Yesson C, Anderson KM, Asnaghi V, Brownlee C, Burdett HL, Burrows MT, Collins S, Donohue PJC, Harvey B, Foggo A, Noisette F, Nunes J, Ragazzola F, Raven JA, Schmidt DN, Suggett D, Teichberg M, Hall-Spencer JM 2014. The future of the northeast Atlantic benthic flora in a high CO2 world Ecology and Evolution 4: 2787-2798

Vurderingen siteres som:

Oug, E., Gundersen, H., Bekkby, T., Fredriksen, F. og Gulliksen, B. (2018). Ruglbunn, Marint gruntvann, Svalbard. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/80