Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Semi-naturlig

Strandeng

Strandeng

Vurderingsenhet av Type 1.1.
NiN-kode: T12
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Sårbar VU

Utslagsgivende kritier A+C1+C2a:

  • Reduksjon av totalarealet og forringelse av naturtypen på grunn av abiotiske faktorer

Vurderingsenheten

Strandeng omfatter mark med sluttet, eng-preget vegetasjon i fjærebeltet, som ikke er preget av saltanriking.

Strandeng skiller seg fra Semi-naturlig strandeng ved at det ikke har inslag av arter typisk for semi.naturlig mark. Strandeng skiller seg fra Semi-naturlig eng ved markant innslag av salttolerante arter. (www.artsdatabanken.no).

Dokumentasjon

Rødlistevurdering -Kriteriedokumentasjon

A-kriteriet: Endring i total arealet

Det finnes ingen kjent kvantifisering av arealtapet av strandeng i Norge. I Evju et al (2018) viser man imidlertid til at arealinngrep, som nedbygging, oppdyrking og tilrettelegging har gjort at mange strandenger fra Østfold til Rogaland allerede er tap eller at arealet per strandeng er sterkt redusert. Det er stor grunn til å anta at samme trender også er gjeldende andre steder i landet.

A1 (De siste 50 år): Forekomsten av strandeng er betydelig redusert de siste 50 år. Mange lokaliteter er tapt. Reduksjonen har vært >30 %.

A2a (De neste 50 år): De neste 50 år forventes at i totalarealet fortsatt reduseres. Forventer reduksjon i totalarealet på > 30 %.

A2b (enhver 50 års periode): Det forventes at de neste 50 år vil være den perioden med størst reduksjon i areal av semi-naturlig strandeng.

A3: ikke vurdert

 

B-Kriteriet: Begrenset forekomst og utbredelsesareal

Dette kriteriet er ikke relevant ettersom strandeng har flere lokaliteter langs hele kysten av Norge.

 

C-Kriteriet: Environmental degredation- abiotiske faktorer

Klimaendringer:

Et varmere klima vil påskynde gjengroingen i strandeng.I tillegg vil klimaendringer bidra til at innslag av problemarter og fremmede arter øker (Forsgren et al 2015). Dette fører til at det biologiske mangfoldet som er tilknyttet disse naturtypene blir redusert og at arealet av naturtypene reduseres. Effekten av økt temperaturøkning kan også bidra til at sørlige arter i strandeng kan utvide sin utbredelse nordover. Dette er neppe en trussel for de semi- naturlige strandeng i boreonmeoral sone (Evju et al 2015) men kan påvirke nordlige strandenger negativt.

Klimamodeller anslår at endring i relativt havnivå vil øke i Norge med opptil 60 cm i løpet av det 21 århundret (Hanssen-Bauer et al 2015). Hva slags effekter dette vil ha på strandeng avhenger av om naturtypen kan tilpasse seg et nytt havnivå (Evju et al 2015) og effekten av økning av havnivå er derfor ikke vurdert.

Forurensing:

I dag er forurensingen her til lands særlig knyttet til langtransportert luftforurensing i form av nitrogenavsetning. Beregninger fra Austnes mfl 2018 viser at 20 % av landarealet i Norge hadde en overskredet tålegrense for nitrogen mellom 2012-2016. Det aller meste av dette arealet ligger langs kysten og da særlig i Sør-Norge og innenfor utbredelsesområdet for semi-naturlig strandeng.  Arealet med overskredet tålegrense har gått ned fra 30 til 20 % i perioden 1978-2016. Ved økt nitrogentilførsel skjer det en rekke endringer i naturtypen og de mest opplagte er betydelig endring i N-syklusen, vegetasjonssammensetning og biodiversitet (Bobbink og Hettelingh (eds.) 2011). Tålegrensen for strandeng er satt til 20-30 kg N/ha/år (Bobbink og Hettelingh (eds.) 2011).

C1(De siste 50 år): Effekten av forurensing er størst i denne perioden.  Andel av total areal forringet siste 50 år er satt til > 50 %. Grad av abiotisk forringelse i dette arealet er satt til >50%.

C2a (De neste 50 år): Effektene av klimaendringer er størst i denne perioden. Her blir både effekten av forurensing og klimaendringer vurdert samlet. Andel av total areal forringet siste 50 år er satt til > 50 %. Grad av abiotisk forringelse i dette arealet er satt til >50%.

C2b (enhver 50 års periode): som C2a

C3 ikke relevant:

 

D-kriteriet – Distruption of biotic processes and interactions – biotiske faktorer

 

Mange steder har strandengene vært i bruk som beitemark siden arealene ble tørrlagt gjennom landhevingen. Det betyr likevel ikke at strandengene oppsto som resultat av menneskepåvirkning. I Sør-Norge gror strandenger, både naturmarks-strandenger og semi-naturlige strandenger, igjen med takrør, henholdsvis som ledd i en naturlig primær suksesjon etter landheving og på grunn av opphør av bruk. Naturlige strandenger på fastmark, som er dominert av takrør, er en del av variasjonsbredden innenfor strandeng (www.artsdatabanken/NiN). Opphør av beite vil ikke føre til at naturtypen går tapt i motsetning til semi-naturlig strandeng. Vi har derfor ikke vurdert opphør/redusert drift som en del av D-kriteriet for strandeng.

Fremmede arter er en trussel for mange naturtyper inkludert strandeng. Det ble imidlertid obervert få fremmede arter i en kartegging av strandeng i borenemoral sone i Norge (Evju et al 2015). Vi anser litevel fremmede arter som en trussel mot naturtypen.

For C og D kriteriet har vi vurdert at naturtypen er tapt når den er gått over til en annen naturtype i følge NiN. 

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 0 1,0 0
Utbredelsesareal 0 1,0 0
Antall forekomster 0 1,0 0

Naturtypen finnes langs hele kysten men utgjør samlet små arealer. Strandeng finnes i sterkt eksponerte områder i den ytre skjærgård og i nedre del av landstrandbeltet på mer beskyttede steder. Andre forekomster av større strandeng områder er i større eller mindre grad et resultat av menneskepåvirkning og regnes dermed som semi-naturlig strandenger. Dette gjelder i alle fall nordover til og med Trøndelag. Også mange strandenger i nordnorge er påvirket av beite.  Avgrensning mellom Semi-naturlig strandeng og Strandeng er mange steder svært utfordrende ettersom begge typer kan være beitet. Forskjellen er at strandeng har ikke oppstått pga beite eller slått slik semi-naturlig strandeng har (https://www.artsdatabanken.no/NiN)

Det finnes ikke presis arealinformasjon for strandeng i Norge eller informasjon om arealendringer.

På 1980- og 90-tallet ble det gjennomført større kartlegginger av havstrender i Norges. Det ble kartlagt ca 1500 lokaliteter som helt eller delvis består av strandeng og strandsump, og over halvparten av dem ligger i Nordland (749). Lokalitetene er ofte avgrenset som landskapsobjekter og inneholder mange naturtyper deriblant både semi-naturlig strandeng og strandeng. Det er derfor ikke mulig å trekke arealet av strandeng ut fra materialet (Evju et al 2015).

I Naturbase finnes det ikke arealinformasjon om strandeng. I naturbase finnes Strandeng og strandsump som en naturtype. Den inneholder både semi-naturlig strandeng, strandeng og strandsump. Derfor kan ikke data fra Naturbase brukes direkte til å anslå areal av strandeng.

(Evju et al. 2015)oppsummerer kartlegging av strandeng i boreonmeoral sone i Østfold, Agder, Rogaland, Telemark og Vestfold. En av tre kartlagte lokaliteter var allerede i Naturbase. Det er hovedsakelig store lokaliteter som er kartlagt i naturbase og lokalitetene er som regel for store i avgrensingen. De konkluderer med at Naturbase ikke kan brukes for å anslå arealet av strandenger i Sør-Norge.

Det er kartlagt 631 polygoner strandeng i NiN kartlegging (basert på NiN database mottatt fra Miljødirektoratet 18 april 2018). NiN kartleggingen har foregått i for kort periode til at disse dataene kan legges til grunn for arealinformasjon om strandeng.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Påvirkning på habitat
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴
Utbygging/utvinning
Ukjent Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Forurensing
Atmosfærisk Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Fremmede arter
Fremmede arter Ukjent Ukjent Pågående
Klimatiske endringer
Temperatur Hele arealet påvirkes (>90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående

De viktigste påvirkningsfaktorene for strandeng er arealingrep, forurensing og klimaendringer.

Regioner

RegionForekomst
Østfold X
Oslo og Akershus X
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold X
Telemark X
Aust-Agder X
Vest-Agder X
Rogaland X
Hordaland X
Sogn og Fjordane X
Møre og Romsdal X
Trøndelag X
Nordland X
Troms X
Finnmark X
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år≥ 30 % - < 50 %   VU
A2aReduksjon neste 50 år≥ 30 % - < 50 %   VU
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)   NE

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 50 % - < 80 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer VU
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 50 % - < 80 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer VU
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år
Tilsvarer NE
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år
Tilsvarer NE
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Forsgren, E., Aarrestad P.A, Gundersen, H., Christie, H., Friberg, N., Jonsson, B., Kaste, Ø., Lindholm, M., Nilsen, E.B., Systad, G., Veiberg, V., Ødegaard, F. 2015. Klimaendringenes påvirkning på naturmangfoldet i Norge. NINA Rapport 1210: 133
  • Marianne Evju, Harald Bratli, Oddvar Hanssen, Odd. E. Stabbetorp, Frode Ødegaard 2015. NINA Rapport 1170: 116
  • Hanssen-Bauer, I., Førland, E. J., Haddeland, I., Hisdal, H., Mayer, S., Nesje, A., ... & Ådlandsvik, B 2015. Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning oppdatert i 2015. NCCS report
  • Bobbink, R., & Hettelingh, J. P. 2011. Review and revision of empirical critical loads and dose-response relationships: Proceedings of an expert workshop, Noordwijkerhout, 23-25 June 2010. Rijksinstituut voor Volksgezondheid en Milieu RIVM.

Vurderingen siteres som:

Johansen L. Hovstad, K. A., Arnesen, A. Velle, L. G. og Svalheim, E. (2018). Strandeng, Semi-naturlig. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/75