Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Semi-naturlig

Semi-naturlig strandeng

Semi-naturlig strandeng

Vurderingsenhet av Type 1.1.
NiN-kode: T33
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Sterkt truet EN

Utslagsgivende kritier A+D1+D2a:

  • Reduksjon av totalarealet og forringelse av naturtypen på grunn av biotiske faktorer

Vurderingsenheten

Semi-naturlig strandeng er engpregete økosystemer i øvre del av fjærebeltet, som er formet gjennom ekstensiv hevd som  beite og/eller slått. Disse engene er bruk til jordbruksproduksjon gjennom lang tid, ofte hundrer av år. 

Semi-naturlig strandeng skiller seg fra Semi-naturlig eng ved markant innslag av salttolerante arter og fra Strandeng ved sterkt innslag av arter typisk for semi-naturlig mark (www.artsdatabanken.no).

Dokumentasjon

A-kriteriet: Endring i total arealet

Det finnes ingen kjent kvantifisering av arealtapet av semi-naturlig eng i Norge. I Evju et al (2015) viser man imidlertid til at arealingrep, som nedbygging, oppdyrking og tilrettelegging har gjort at mange strandenger fra Østfold til Rogaland allerede er tap eller at arealet per strandeng er sterkt redusert. Det er stor grunn til å anta at samme trender også er gjeldende andre steder i landet.

Om lag halvparten av de semi-naturlige strandengene fra Østfold til Rogaland er i hevd i dag (Evju et al 2015). Dette fører til en gjengroing og etter hvert vil arealet gå tap dersom det ikke blir igangsatt skjøtsel.

A1 (De siste 50 år): Forekomsten av semi-naturlig strandeng er betydelig redusert de siste 50 år. Mange lokaliteter er tap. Antatt reduskjonen har vært >30 %.

A2a (De neste 50 år): De neste 50 år forventes at endingen i total arealet vil bli redusert. Årsaken til dette er at det er en tidsforsinking i opphør av bruk til at naturtypen går tap og at det forventes fortsatt stor utbygging i strandsonene. Forventer reduskjon i total arealet på > 50 %.

A2b (enhver 50 års periode): Det forventes at de neste 50 år vil være den perioden med størst reduksjon i areal av semi-naturlig strandeng.

A3: ikke vurdert

 

 

B-Kriteriet: Begrenset forekomst og utbredelsesareal

Dette kriteriet er ikke relevant ettersom semi-naturlig strandeng har mange lokaliteter langs hele kysten av Norge.

 

 

C-Kriteriet: Environmental degredation- abiotiske faktorer

Klimaendringer:

Et varmere klima vil påskynde gjengroingen i alle semi-naturlige naturtyper der skjøtselen har opphørt. I tillegg vil klimaendringer bidra til at innslag av problemarter og fremmede arter øker (Forsgren et al 2015).  Økt temperatur i både havvannet og atmosfæren vil også føre til en forlengelse av vekstsesongen.Dette fører til at det biologiske mangfoldet som er tilknyttet disse naturtypene blir redusert og at arealet av naturtypene reduseres. Effekten av økt temperaturøkning kan også bidra til at sørlige arter i strandeng kan utvide sin utbredelse nordover. Dette er neppe en trussel for de semi- naturlige strandeng i boreonmeoral sone (Evju et al 2015) men kan påvirke nordlige strandenger negativt.

Klimamodeller anslår at endring i relativt havnivået vil øke i Norge med opptil 60 cm i løpet av det 21 århundret (Hanssen-Bauer et al 2015). Hva slags effekter dette vil ha på strandeng avhenger av om naturtypen kan tilpasse seg et nytt havnivå (Evju et al 2015) og effekten av økning av havnivå er derfor ikke vurdert.

Forurensing:

I dag er forurensingen her til lands særlig knyttet til lang transportert luftforurensing i form av nitrogenavsetning. Beregninger fra Austnes mfl 2018 viser at 20 % av landarealet i Norge hadde en overskredet tålegrense for nitrogen mellom 2012-2016. Det aller meste av dette arealet ligger langs kysten og da særlig i Sør-Norge og innenfor utbredelsesområdet for semi-naturlig strandeng.  Arealet med overskredet tålegrense har gått ned fra 30 til 20 % i perioden 1978-2016. Ved økt nitrogentilførsel skjer det en rekke endringer i naturtypen og de mest opplagte er betydelig endring i N syklusen, vegetasjonssammensetning og biodiversitet (Bobbink og Hettelingh (eds.) 2011). Tålegrensen for strandeng er satt til 20-30 kg N/ha/år (Bobbink og Hettelingh (eds.) 2011).

 

C1(De siste 50 år): Effekten av forurensing er størst i denne perioden.  Andel av total areal forringet siste 50 år er satt til > 50 %. Grad av abiotisk forringelse i dette arealet er satt til >50%.

C2a (De neste 50 år): Effektene av klimaendringer er størst i denne perioden. Her blir både effekten av forurensing og klimaendringer vurdert samlet. Andel av total areal forringet siste 50 år er satt til > 50 %. Grad av abiotisk forringelse i dette arealet er satt til >50%.

C2b (enhver 50 års periode): som C2a

C3 ikke relevant:

 

D-kriteriet – Distruption of biotic processes and interactions – biotiske faktorer

Opphør/redusert drift:

I store deler av landet er landbruket endret fra mange små ekstensive bruk til færre store bruk med mer intensiv drift. Denne effekten er størst på kysten og særlig på øyene hvor også reduskjonen i husdyrtetthet er større enn i innlandet. Unntaket er reinbeite som fremdeles foregår på øyer og langs kysten i Nord-Norge. Store deler av areal med semi-naturlig strandeng er ikke lenger en integrert del av jordbruksdriften og hevden har opphørt. Dette fører til gjengroing av naturtypen. I Sør-Norge spesielt er store arealet erstattet av takrør, store gras og sivarter men også busker og trær som for eksempel svartor. Nordover avtar hastigheten på gjengroingen med slike storvokste arter på grunn av klimatiske begrensinger. I Sør-Norge skjer gjengroingen hurtig og strandenger kan endre karakter på få sesonger (Norderhaug et al 1999).

Et tilfeldig utvalg av polygoner med strandeng i Sør Norge viste at nær 90 % av det nåværende arealet av strandenger i tidligere tider mest sannsynlig ble brukt til beite. Bare litt over halvparten av dette arealet har nå en form for hevd (Evju et al 2015) og har dermed en pågående eller fremtidig gjengroing dersom ikke hevden blir tatt opp igjen.

Data fra NiN kartlegging viser at 49% av semi-naturlig strand eng polygoner er i en suksesjonsfase (7RA-SJ rask suksesjon i semi-naturlig jordbruksmark trinn (2-4) og at 36% ikke er i bruk (7JB-BA Aktuell bruksintensitet trinn 1). 54 % av lokalitetene hadde et busksjikt opp til 5 prosent (1AG-B Busksjiktdekning) og 30 % hadde et tresjikt på opptil 10% (1AG-A0 Total Tresjiktsdekning) (NiN database mottatt fra Miljødirektoratet 18 april 2018). NiN kartleggingen er ikke arealrepresentativ og områder valgt ut til kartlegging er ikke tilfeldige. Kartleggingsområder er enten verneområder, områder med spesielle kvaliteter eller pressområder. Vi antar derfor at det er en overvekt av lokaliteter med god tilstand som er representert i kartleggingsdataene og at både antall lokaliteter i bruk og med suksesjon er underrepresentert.  I vurdering av D kriteriet er det derfor lagt til grunn at NiN kartlegingsdataene underrepresenterer områder med suksesjon.

 

D1 (De siste 50 år): Andel av total areal forringet siste 50 år er satt til > 80%. Grad av biotisk forringelse i dette arealet er satt til >50%.

D2a (De neste 50 år): Andel av total areal forringet siste 50 år er satt til > 80%. Grad av biotisk forringelse i dette arealet er satt til >50%.

D2b (enhver 50 års periode): som D1 og Da

D3: ikke vurdert

 

For C og D kriteriet har vi vurdert at naturtypen er tapt når den er gått over til en annen naturtype i følge NiN. For semi-naturlig strandeng vil dette typisk bety at naturtypen gror igen og for eksepel går over til helofytt-saltvannssump eller en strandsumpskog. Naturtypen kan også være tap på grun av andre årsaker som for eksempel utbygging, forurensing og oppdyrking. 

E-kriteriet

Ikke vurdert

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 0 1,0 0
Utbredelsesareal 0 1,0 0
Antall forekomster 0 1,0 0

Det finnes ikke presis arealinformasjon for semi-naturlig strandeng i Norge.

På 1980- og 90-tallet ble det gjennomført større kartlegginger av havstrender i Norges. Det ble kartlagt ca 1500 lokaliteter som helt eller delvis består av strandeng og strandsump, og over halvparten av dem ligger i Nordland (749). Lokalitetene er ofte avgrenset som landskapsobjekter og inneholder mange naturtyper. Det er derfor ikke mulig å trekke arealet av semi-naturlig strandeng ut fra materialet (Evju et al 2015). 

I Naturbase finnes det ikke arealinformasjon om Semi-naturlig strandeng. I naturbase finnes Strandeng og strandsump som en naturtype. Den inneholder både semi-naturlig strandeng, strandeng og strandsump. Derfor kan ikke data fra Naturbase brukes direkte til å anslå areal av semi-naturlig strandeng.

Evju et al. (2015 ) oppsummerer kartlegging av strandeng i boreonmeoral sone i Østfold, Agder, Rogaland, Telemark og Vestfold. En av tre kartlagte lokaliteter var allerede i Naturbase. Det er hovedsakelig store lokaliteter som er kartlagt i naturbase og lokalitetene er som regel for store i avgrensingen. De konkluderer med at Naturbase ikke kan brukes for å anslå arealet av strandenger i Sør-Norge.

Det er kartlagt 426 polygoner med semi-naturlig strandeng i NiN kartlegging (basert på NiN database mottatt fra Miljødirektoratet 18 april 2018). NiN kartleggingen har foregått i for kort periode til at disse dataene kan legges til grunn for arealinformasjon om semi-naturlig strandeng.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Påvirkning på habitat
Landbruk ↴
Opphørt/redusert drift
Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴
Utbygging/utvinning
Ukjent Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Forurensing
Atmosfærisk Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) Ukjent Pågående
Klimatiske endringer
Temperatur Hele arealet påvirkes (>90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående

Påvirkningsfaktorer for semi naturlig strandeng er gjengroing; oppdyrking og grøfting, nedbygging og areainngrep, friluftsliv, slitasje, konvertering til plen og tomtestell; forurensing, oljesøl og forsøpling; fremmede arter; klimaendringer og havnivåstigning (Evju et al 2015, Fremstad og Elven 1999). De viktigste påvirkningsfaktorer er gjengroing og arealinngrep.

Regioner

RegionForekomst
Østfold X
Oslo og Akershus X
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold X
Telemark X
Aust-Agder X
Vest-Agder X
Rogaland X
Hordaland X
Sogn og Fjordane X
Møre og Romsdal X
Trøndelag X
Nordland X
Troms X
Finnmark X
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år≥ 30 % - < 50 %   VU
A2aReduksjon neste 50 år≥ 50 % - < 80 %   EN
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)≥ 50 % - < 80 %   EN

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 50 % - < 80 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer VU
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 50 % - < 80 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer VU
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 80 %
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer EN
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 80 %
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer EN
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Marianne Evju, Harald Bratli, Oddvar Hanssen, Odd. E. Stabbetorp, Frode Ødegaard 2015. NINA Rapport 1170: 116
  • Norderhaug, A., Austad, I., Hauge, L., & Kvamme, M. 1999. Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle kulturmarker Landbruksforlaget, Oslo. 242
  • Hanssen-Bauer, I., Førland, E. J., Haddeland, I., Hisdal, H., Mayer, S., Nesje, A., ... & Ådlandsvik, B 2015. Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning oppdatert i 2015. NCCS report
  • Bobbink, R., & Hettelingh, J. P. 2011. Review and revision of empirical critical loads and dose-response relationships: Proceedings of an expert workshop, Noordwijkerhout, 23-25 June 2010. Rijksinstituut voor Volksgezondheid en Milieu RIVM.

Vurderingen siteres som:

Johansen L. Hovstad, K. A., Arnesen, A. Velle, L. G. og Svalheim, E. (2018). Semi-naturlig strandeng, Semi-naturlig. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/73