Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Skog

Flomskogsmark

Flomskogsmark

Vurderingsenhet av Type 1.1.
NiN-kode: T30
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Sårbar VU

Utslagsgivende kritier C1+D1:

  • Forringelse av arealet på grunn av abiotiske og biotiske faktorer

Vurderingsenheten

Hovedtypen flomskogsmark (T30) omfatter sju grunntyper i hovedsak definert av typen substrat (grovt, fint) og vannpåvirkning (eksponert, beskyttet). De ulike grunntypene anses ikke å være påvirket av andre faktorer eller i større grad enn hovedtypen og vurderes derfor ikke nærmere her.

Dokumentasjon

Flomskogsmark er avhengig av et flomregime som opprettholder vannets tidvise påvirkning i styrke og frekvens. Utbygging av vannkraft og flomforbygging, drenering og oppdyrking, utfylling og nedbygging utgjør de viktigste påvirkningene.

Det er vanskelig å anslå omfanget av slike påvirkninger siste 50 år og den økologiske effekten av endringer i flomregimet som følger av vassdragsutbygging. Imidlertid oppgir NVE at ca 62% av Norges vannkraftpotensial er utbygd pr 2015. På landsbasis er ca 76% av kraftanleggene, med 58% av maksimal ytelse, bygget etter 1968, med en del lavere andel på Østlandet (NVEs oversikt over kraftanlegg). Det er ingen vesentlig forskjell på andel utbygd vannkraft etter 1968 i små og store vassdrag (der hoveddelen av flomskogsmark trolig forekommer). Hvis vi antar at utbygd vannkraft vil ha en større eller mindre effekt på det naturlige flomregimet, skulle dette tilsi at anslagsvis 36% av flommarkene er mer eller mindre påvirket. Den økologiske effekten av endringene i flomregimet vil variere med omfanget av endringene, i snitt anslått til 30% redusert økologisk tilstand.

I tillegg til vassdragsreguleringer er det de siste 50 årene gjennomført tiltak for svært omfattende flomsikring, utfylling til industri, boligutbygging og veibygging, og over en lengre periode drenering og utfylling for å skaffe jordbruksareal. Dermed blir flommarkene i all hovedsak omformet til annet areal. For flommarkene i Gudbrandsdalslågen ved Ringebu er slike endringer anslått å ha hatt et omfang på 40% mellom 1985 og 2005, dvs et arealtap på 2% pr år (Dervo et al. 2006). Det finnes ikke tilsvarende tall for flommark på landsbasis, men arealtapet er neppe like omfattende overalt. Det faktisk arealtapet over siste 50-årsperiode er dermed vanskelig å anslå.

I tiårene framover forventes tiltak mot flomsikring, veiutbygging etc å fortsette på minst samme nivå som i foregående tiår. Derimot vil omfanget av ny vannkraftutbygging trolig være mindre omfattende, dels fordi mindre kraftpotensial gjenstår og dels fordi en del vassdrag er vernet mot kraftutbygging (men ikke andre flomregulerende inngrep). Følgelig vil arealtapet trolig fortsette på samme nivå som hittil, mens endring i flomregime pga vannkraftutbygging vil bli redusert.

A: Det anslås at >20% av flomskogsmark er tapt siste 50 år pga utbygging av flomvern og andre inngrep. For kommende 50 år forvenets tilsvarende arealtap.

B1 og B2: Mange spredte forekomster av flomskogsmark tilsier at både utbredelsesareal og forekomstareal ligger godt over grensene for NT.

C: Endringer i flomregimet pga vassdragsutbygging, flomforbygging etc medfører en vesentlig påvirkning på de strukturerende fysiske egenskapene (med >30% tilstandsreduksjon) for >30% av arealet av flomskogsmark. Sett i sammenheng med arealtapet har da >50% av arealet av flomskogsmark fått en abiotisk forringelse på >50%. For kommende 50 år vil arealtapet være på samme nivå, mens redusert ny vassdragsutbygging vil medføre lavere grad av forringelse av abiotiske prosesser. Samlet blir effektene imidlertid fremdeles betydelige (>30% av arealet, >50% forringelse).

D: Biologiske endringer i flomskogsmark som følge av endringer i flomregimet, hogst og andre tiltak, antas å være av samme størrelsesorden og betydning som de direkte effektene av endringer i flomregimet.

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 0 1,0 0
Utbredelsesareal 550000 1,0 550000
Antall forekomster 1000 1,0 1000

Flomskogsmark finnes som spredte forekomster langs de større vassdragene, der vannets tidvise fysiske påvirkning former skogens struktur og dynamikk, men uten at påvirkningen blir så sterk at trær og større busker ikke kan vokse der. Forekomstene er i hovedsak små og fragmenterte, noen steder mer sammenhengende over lengre strekninger.

Anslag for totalarealet er svært usikkert.

Utbredelsen er imidlertid vid fra Sørlandet til Finnmark. De mange små forekomstene gir også et stort forekomstareal. Vi har imidlertid bare helt løse anslag for disse.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Påvirkning på habitat
Landbruk ↴
Jordbruk
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴
Utbygging/utvinning
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Habitatpåvirkning i limnisk miljø Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående

Flomskogsmark er særlig påvirket av endringer i vannføring som påvirker flomregimets omfang og frekvens. Dette skyldes dels vannkraftutbygging med regulering av avrenning og flomforbygging og annen regulering av flomregimet for å hindre skader. Totalt har nok dette påvirket mer enn 50% av arealet. I tillegg kommer utbygging av veier og industriarealer, samt drenering og omgjøring til jordbruksmark, særlig langs de store vassdragene i lavlandet på Østlandet og i Trøndelag.

Regioner

RegionForekomst
Østfold X
Oslo og Akershus X
Hedmark X
Oppland X
Buskerud X
Vestfold X
Telemark X
Aust-Agder X
Vest-Agder X
Rogaland X
Hordaland X
Sogn og Fjordane X
Møre og Romsdal X
Trøndelag X
Nordland X
Troms X
Finnmark X
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år≥ 20 % - < 30 %   NT
A2aReduksjon neste 50 år≥ 20 % - < 30 %   NT
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)≥ 20 % - < 30 %   NT

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 50 % - < 80 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer VU
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 30 % - < 50 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer NT
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 30 % - < 50 %
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer NT

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 50 % - < 80 %
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer VU
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 30 % - < 50 %
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer NT
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 30 % - < 50 %
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer NT

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Dervo, B.K., Stokke, K.B., Hovik, S., Museth, J., Barton D.N., Schartau, A.K., Østdahl, T. &Sloreid, S.E. 2006. Bruk og forvatlning av elvesletter NINA Temahefte 35: 12-18

Vurderingen siteres som:

Framstad, E. (2018). Flomskogsmark, Skog. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/393