Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Skog

Kalk- og lågurtfuruskog

Intermediær til ekstremt kalkrik og litt til sterkt tørkeutsatt lågurt barskog

Vurderingsenhet av Type 1.3.
Satt sammen av NiN-koder: T4-6, T4-7, T4-8, T4-10, T4-11, T4-12, T4-14, T4-15, T4-16, T4-19, T4-20 med 1AR-A-B_3, 1AR-A-B_4,
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Sårbar VU

Utslagsgivende kritier D1:

  • Arealet er forringet på grunn av biotiske faktorer

Vurderingsenheten

Enheten omfatter fra kalklågurt til svak lågurtskog på intermediær til svært tørkeutsatt mark med dominans av barskog. Furu vil dominere på de fleste av disse marktypene, men gran kan også dominere på de minst tørkeutsatte typene. Enheten er her kalt kalk- og lågurtfuruskog. Kalk- og lågurtfuruskog har en lysåpen karakter og et rikt artsmangfold av planter og insekter. Forekomstene ligger i hovedsak i lavlandet, gjerne kyst- og tettstednært, noe som medfører et stort arealpress knyttet til utbygging av boliger, næringsarealer og ulik infrastruktur. I tillegg ligger typen lett tilgjengelig for skogsdrift. Det er særlig utbyggingspresset som skiller kalk- og lågurtfuruskogen fra skog generelt, men også effektene av skogsdrift er mer gjennomgirpende her enn i skog generelt..

Dokumentasjon

Kalk- og lågurtfuruskog er forholdsvis vidt utbredt som en rekke mindre forekomster på middels til kalkrik mark. I lavlandet nær tettbygde strøk er typen sterkt utsatt for nedbygging, slitasje og etablering av fremmede busk- og treslag. Ellers er skogbruk viktigste påvirkning siden forekomstene ofte er nær vei og/eller lett tilgjengelige. Lågurtutforminger er generelt dårligere kartlagt enn kalkskogutforminger, slik at forekomster og vurderinger er beheftet med større usikkerhet for førstnevnte. Det er også mindre eksplisitt dokumentasjon for nedbygging av lågurtutforminger, men begge utforminger forekommer ofte nær hverandre og må antas å være utsatt for samme arealpress nær tettbygde strøk.

Framstad et al. (2017) angir at 18% av antall og 30% av arealet av kjente viktige forekomster av kalkfuruskog er vernet. Andelen vern av mindre verdifulle forekomster av kalkfuruskog og ikke minst av lågurtforekomster må antas å være vesentlig lavere.

De kommende tiårene vil kalk- og lågurtfuruskog fortsatt være utsatt for et betydelig arealpress nær tettbygde strøk, selv om en del kalkrike forekomster etter hvert er vernet. Nylig er kommunene delegert myndighet til å vurdere utbygging av arealer med regional eller lokalt viktige naturtypeforekomster. I Grenland har dette ført til økt press på gjenværende ikke vernet kalk- og lågurtfuruskog. Fortsatt aktivt skogbruk (jf skogpolitikken for økt avvirkning; Meld.St. 41 (2016-2017 Klimastrategier for 2030) vil også utgjøre et betydelig press. Framover kan vi vente et noe mer oseanisk klima og fortsatt atmosfærisk tilførsel av nitorigen som kan gi en viss eutrofieringseffekt, men det er vanskelig å bedømme om slike effekter vil ha betydning sammenlignet med påvirkningene fra ulike typer arealbruk. De siste tiårenes utvikling vil derfor trolig fortsette.

A. Arealtapet pga nedbygging og omdisponering er anslått til nærmere 20% siste 50 år, men det er vanskelig å finne datagrunnlag for et kvanitativt estimat. Det forventes at tapet neste 50 år vil være tilsvarende.  

B1 og B2: Vidt utbredte forekomster innebærer at både utbredelses- og forekomstareal ligger godt over grensene for NT.

C: Ingen vesentlig endring i abiotiske forhold siste 50 år. Det er heller ingen åpenbare faktorer som skulle endre dette de neste 50 årene.  

D: Skogbruk med flatehogst vil ha en betydelig negativ økologisk effekt på tidligere plukkhogd og dels beitet kalk- og lågurtfuruskog, der brudd i kronedekket, fortetting ved gjenvekst og slitasje på markvegetasjonen i stor grad vil redusere det karakteristiske artsmangfoldet av karplanter og sopp. Nær tettbygde strøk vil også slitasje fra friluftsliv og etablering av fremmede busker og treslag medføre redusert økologisk tilstand. Vi anslår at noe mer enn 30% av arealet har vært utsatt for flatehogst og annen negativ påvirkning i løpet av siste 50 år. Hvis vi legger til arealtapet, vil vi samlet få en forringelse på mer enn 50% av arealet. Graden av forringelse er vanskelig å anslå presist, men skogbruk, slitasje og fremmede arter vil trolig medføre minst 30% forringelse sammenlignet de tilsvarende arealene for 50 år siden. I tillegg kommer arealtapet, hvilket samlet tilsier en forringelse på mer enn 50%. I kommende 50 år vil større del av skogsdriften foregå på arealer som er flatehogd tidligere, og den relative forringelsen av økologisk tilstand vil da ble mindre.

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 1200 1,0 1200
Utbredelsesareal 500000 1,0 500000
Antall forekomster 500 1,0 500

De mest kalkrike utformingene av kalk- og lågurtfuruskog er forholdsvis godt kartlagt som 'kalkfuruskog', mens de mer lågurtpregete utformingene er dårligere kartlagt. Det er kjent mer enn 1000 viktige lokaliteter av 'kalkfuruskog' med et samlet areal på over 110 km2, dvs med et snittareal på ca 0,1 km2 (Framstad et al. 2017). Vi må anta at det finnes en rekke andre lokaliteter, både ukjente og kjente med lavere naturverdi. Lågurtpregete utforminger er langt vanligere, men pga mangelfull kartlegging er det vanskelig å gi noe presist anslag for antal eller areal - trolig utgjør disse minst 5 ganger mer enn 'kalkfuruskogen'. Begge utforminger finnes som mindre forekomster, gjerne i nær sammenheng med hverandre. Totalarealet er usikkert, men Landsskogtakseringen angir 200 km2 for 'kalklågurtskog' (Granhus et al. 2012), noe vi tolker som i hovedsak å omfatte mer kalkrike utforminger. Lågurtutformingene antas dermed å utgjøre ca 1000 km2. Hovedutbredelsen er Oslofeltet, Trøndelag, Nordland, med betydelig arealpress rundt Oslofjorden og Trondheimsfjorden.

På grunn av vid utbredelse antas utbredelses- og forekomstareal å ligge godt over grensene for NT.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Påvirkning på habitat
Landbruk ↴
Skogbruk/avvirkning
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴
Utbygging/utvinning
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Menneskelig forstyrrelse
Rekreasjon/turisme Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående

Hovedutbredelse i lavlandet, ofte nær kysten og/eller tettbygde strøk, innebærer betydelig arealpress knyttet til utbygging av boliger, industri, veier etc.

Skogbruk i form av flatehogst innebærer en negativ påvirkning på tilknyttet artsmangfold. 

I tettstedsnære/kystnære områder er typen utsatt for slitasje fra rekreasjon/friluftsliv.

Regioner

RegionForekomst
Østfold X
Oslo og Akershus X
Hedmark X
Oppland X
Buskerud X
Vestfold X
Telemark X
Aust-Agder X
Vest-Agder X
Rogaland X
Hordaland X
Sogn og Fjordane X
Møre og Romsdal X
Trøndelag X
Nordland X
Troms X
Finnmark X
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år< 20 %   LC
A2aReduksjon neste 50 år< 20 %   LC
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)< 20 %   LC

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) < 20 %
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) < 20 %
Tilsvarer LC

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 50 % - < 80 %
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer VU
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 50 % - < 80 %
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år ≥ 30 % - < 50 %
Tilsvarer NT
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 50 % - < 80 %
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 30 % - < 50 %
Tilsvarer NT

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Granhus, A., Hylen, G. & Nilsen, J--E.Ø. 2012. Skogen i Norge. Statistikk over skogforhold og skogressurser i Norge registrert i perioden 2005-2009. Ressursoevrsikt fra Skog og landskap 03/2012: 85
  • Framstad, E. (red.), Blindheim, T., Granhus, A., Nowell, M. & Sverdrup-Thygeson, A. 2017. Evaluering av norsk skogvern 2016 NINA Rapport 1352: 149

Vurderingen siteres som:

Framstad, E. og Bendiksen, E. (2018). Intermediær til ekstremt kalkrik og litt til sterkt tørkeutsatt lågurt barskog, Skog. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/392