Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Skog

Lågurtedellauvskog

Svakt intermediært til temmelig kalkrik lågurt edellauvskog

Vurderingsenhet av Type 1.3.
Satt sammen av NiN-koder: T4-6, T4-7, T4-10, T4-11 med 1AR-A-E_3, 1AR-A-E_4,
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Sårbar VU

Utslagsgivende kritier D1+D2a+D2b:

  • Arealet er forringet på grunn av biotiske faktorer

Vurderingsenheten

Lågurtedellauvskog finnes stort sett som mindre forekomster på svak til middels kalkrik og middels til noe uttørkingsutsatt mark i eikeregionen i lavlandet langs kysten fra Østfold til Nord-Møre. Dominerende og karakteristisk edelauvtreslaget er i hovedsak eik, og enheten dekker derfor i særlig grad lågurteikeskog. Bøk dominerer imidlertid på noen få lokaliteter, og lind inngår i betydelig grad i flere lokaliteter. Lågurtedellauvskog har vært påvirket av skogsdrift i noen større grad enn skog generelt, bl.a. pga til dels dårlig rekruttering av eik etter hogst og økt etablering av gran (spontant eller ved treslagsskifte). Nær mer tettbygde strøk på Sørlandet er edellauvskogen også utsatt for arealpress ved bolig-, nærings- og veiutbygging. Selv om særlig verdifulle kjente lokaliteter kan forventes å bli vernet eller tatt hensyn til i arealplanleggingen i årene framover, vurderes lågurtedellauvskog likevel som noe mer truet enn skog generelt.

Dokumentasjon

Lågurtedellauvskog er spredt som en rekke små forekomster i eikeregionen i lavlandet langs kysten fra Østfold til Nord-Møre, med størst forekomst i fylkene Vestfold - Vest-Agder. Arealanslaget er usikkert. Nær tettbygde strøk har typen vært utsatt for en viss nedbygging til boliger, veier etc. Ellers har skogbruk vært en viktg påvirkningsfaktor, til dels med  treslagsskifte til gran. Også spontan spredning og etablering av gran er en pågående prosess i skog med edellauvskog på Sørlandet. Slik endring av treslagssammensetningen har stor effekt på skogens artsmangfold og økologiske prosesser. 

Utviklingen de siste tiårene antas i hovedsak å fortsette de neste tiårene. Økt veiutbygging og tettstedsutvikling vil fortsette og berøre mange forekomster av lågurtedellauvskog, bortsett fra fredete lokaliteter og de mest verdifulle øvrige lokalitetene. Også intensivt skogbruk vil fortsette, men bevisst treslagsskifte til gran er ikke lenger tillatt i hht skogforskriften (selv om spontan granetablering fremdeles vil skje). Det er usikkert hvordan framtidige klimaendringer, med et varmere, men også mer oseanisk klima, vil påvirke de aktuelle edellauvtrærne og dermed tilstanden for lågurtedellauvskog. Framstad et al. (2017) angir at drøyt 21% av arealet av eikedominert og bøkedominert skog er fredet (pr 2016). Denne andelen vil trolig øke noe i årnee framover som oppfølging av Miljødirektoratets nylig gjennomførte kartlegging av viktige forekomster av edellauvskog.  

A: Det er vanskelig å angi noe presist estimat for arealtapet knyttet til nedbygging de siste 50 årene, men det anslås til 20-30%. Dette inkluderer også sterkt endrete arealer pga treslagsskifte til gran. I årene framover vil arealpresset fortsette, men samtidig vil noen flere forekomster bli vernet eller bli tatt hensyn til i arealplanleggingen. Likevel vil trolig det relative arealtapet være mer enn 20% også i kommende 50 år.

B1: Vid utbredelse av mange små forekomster gir forholdsvis stort utbredelsesareal.

B2: Det anslås at forekomstene er fordelt på et antall 10x10 km-ruter som ligger godt over grensen for NT.

C: Trolig ingen vesentlig endring i abiotiske forhold siste eller kommende 50 år.

D: De siste 50 årene har skogbruk sammen med spontan etablering av gran ført til endringer i skogens tilstand som anslås til >30% og minst 30% av arealet av lågurtedellauvskog (dvs på omtrent samme nivå som for skog generelt). Hvis vi i tillegg legger til effekten av arealtapet, får vi en samlet forringelse av tilstanden på litt over 50% for mer enn 50% av arealet. Det innebærer at lågurtedellauvskog vurderes som sårbar ut fra utviklingen siste 50 år. For kommende 50 år vil mange av endringsprosessene fortsette, slik at arealomfang og relativ grad av forringelse trolig vil fortsette på samme nivå som i siste 50-årsperiode.

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 100 1,0 100
Utbredelsesareal 140000 1,0 140000
Antall forekomster 200 1,0 200

Landsskogtakseringen angir at eikeskog utgjør 590 km2 og bøkeskog 80 km2 (Granhus et al. 2012). Mye av dette arealet ligger imidlertid på fattigere (og til dels fuktigere) mark enn på lågurtmark, slik den er definert her. 

Lågurtedellauvskog er utbredt i eikeregionen i lavlandet langs kysten fra Østfold til Nord-Møre, som små spredte forekomster. Brandrud (2011) anslår antall forekomster av lågurteikeskog til rundt 5000. Framstad et al. (2017) angir 1551 kjente viktige lokaliteter av eikeskog/eikedominert skog, med et samlet areal på 83 km2. Det meste av dette må antas å være rikere typer som sammenfaller med definisjonen av lågurtedellauvskog her. Framstad et al. (2016) angir også 126 viktige lokaliteter av bøkeskog/bøkedominert skog med et samlet areal på 7 km2, der mindre deler av dette kan ligge på rikere og/eller fuktigere mark enn på lågurtmark. 

Samlet arealanslag for lågurtedellauvskog er usikkert, men ut fra opplysningene ovenfor ligger det trolig rundt 100 km2.

Spredt utbredelse i den aktuelle regionen gir imidlertid et stort utbredelsesareal og mange forekomster som 10x10 km-ruter.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Påvirkning på habitat
Landbruk ↴
Skogbruk/avvirkning
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴
Utbygging/utvinning
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående

Siste 50 år er det særlig skogbruk, utbygging (nær tettbygde strøk og veier) og i noen grad treslagsskifte og spontan etablering av gran som har negativ påvirkning på lågurtedellauvskoger.

Regioner

RegionForekomst
Østfold X
Oslo og Akershus X
Hedmark
Oppland
Buskerud X
Vestfold X
Telemark X
Aust-Agder X
Vest-Agder X
Rogaland X
Hordaland X
Sogn og Fjordane X
Møre og Romsdal X
Trøndelag X
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år≥ 20 % - < 30 %   NT
A2aReduksjon neste 50 år≥ 20 % - < 30 %   NT
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)≥ 20 % - < 30 %   NT

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) < 20 %
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) < 20 %
Tilsvarer LC

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 50 % - < 80 %
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer VU
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 50 % - < 80 %
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer VU
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 50 % - < 80 %
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer VU

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Brandrud, T.E. 2011. Eikeskog (deler av F01 og F02) NINA Rapport 539: 103-104
  • Granhus, A., Hylen, G. & Nilsen, J--E.Ø. 2012. Skogen i Norge. Statistikk over skogforhold og skogressurser i Norge registrert i perioden 2005-2009. Ressursoevrsikt fra Skog og landskap 03/2012: 85
  • Framstad, E. (red.), Blindheim, T., Granhus, A., Nowell, M. & Sverdrup-Thygeson, A. 2017. Evaluering av norsk skogvern 2016 NINA Rapport 1352: 149

Vurderingen siteres som:

Framstad, E. og Bendiksen, E. (2018). Svakt intermediært til temmelig kalkrik lågurt edellauvskog, Skog. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/364