Rik sandfuruskog

Enheten omfatter svak og noe rikere lyng- og lav-lågurtskog med dominans av bartrær, i hovedsak furu, på løsmasser av sand og grus. Slik rik sandfuruskog finnes på produktiv og lettdrevet skog i terreng på sand/grus som er attraktivt for utbygging/utnyttelse, grus/sandtak og intensivt skogbruk. Særlig utnyttelse av grus/sand-ressurser og utbygging skiller typens påvirkning fra påvirkning av skog generelt. Sammen med effektene av skogsdrift på karakteristisk artsmangfold antas dette å gjøre typen mer truet enn skog generelt.

Totalareal og antall forekomster av rik sandfuruskog er foreløpig svært dårlig kjent. Utbredelsen er i hovedsak på sentrale Østlandet og i Finnmark (Brandrud & Bendiksen 2014). I tettstednære strøk på Østlandet er typen utsatt for ulik type nedbyggig/omgjøring til boliger, industri, militæranlegg etc. Generelt er typen lett tilgjengelig og lettdrevet for skogbruk og en stor andel av sentrale forekomsterpå Østlandet er påvirket av intensivt skogbruk.. 

I årene framover vil trolig noen flere forekomster bli vernet, men ellers forventes utviklingen å fortsette med noe nedbygging og utvidelse av arealet under skogbruk.

A: Arealtap siste 50 år har vært betydelig nær tettbygde strøk pga nedbygging/omgjøring og utgjør neppe mer enn knapt 20% på landsbasis.

B: Utbredelsen tilsier at utbredelsesareal og forekomstareal ligger godt over grensen for NT.

C. Det er neppe vesentlig endring i abiotiske prosesser siste 50 år.

D: Forekomster i Sør-Norge er lett tilgjengelige for skogbruk som totalt antas å ha hatt arealomfang >30% siste 50 år, med negativ effekt på viktige egenskaper for naturmangfoldet (>30%). Den økologiske forringelsen ved flatehogst omfatter i hovedsak ensaldret, yngre og tettere skog med manglende kontinuitet i kronesjiktet og bl.a. negative effekter på særpregete deler av artsmangfoldet av sopp. Hvis man legger til at opp mot 20% av arealet er tapt ved nebygging etc, blir samlet arealomfang så vidt over 50%, med en samlet forringelse på >30%.