Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marint gruntvann, Svalbard

Arktisk lagune

Poll

Vurderingsenhet av Type 1.3.
Satt sammen av NiN-koder: H2-2, H2-3, H2-7, H2-8
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Datamangel DD

Vurderingsenheten

Poller og laguner er vannbassenger med tilknytning til sjø, men som er fysisk avgrenset av en svært grunn terskel eller landbarriere. Poller er definert som vannforekomster i fjæresonenivå som regelmessig tilføres sjøvann og som er topografisk adskilt fra havet med en terskel ovenfor laveste fjærenivå. Laguner er definert som grunne, saltholdige vannforekomster som helt eller delvis er separert fra havet med en barriere av løsmasser (Haug og Myhre 2016). På Svalbard er det registrert svært få poller, mens laguner er en vanlig og karakteristisk naturtype. Vannmassenes egenskaper varierer med tilførsler av ferskvann, hyppighet for tilførsler av saltvann og bassengvolum. Miljøet preges ofte av store svingninger i saltholdighet. Store deler av vannmassene bunnfryser i løpet av vinteren, en prosess hvor sjøsalter felles ut og danner saltlake. Dette setter særlige krav til de organismene som lever der. Det finnes svært lite kunnskap om organismesamfunnene i lagunene på Svalbard, men generelt er arktiske laguner ofte preget av pionersamfunn av et fåtall tolerante arter. Samtidig er dette svært produktive miljøer som er attraktive som beiteområder for fugl og sel (Haug og Myhre 2016, med referanser). Naturtypen er valgt ut som vurderingsenhet av type 1.3 med påvirkningsfaktor (klimaendring) som kan gi høyere rødlistekategori enn hva som gjelder for hovedtypen.

Dokumentasjon

Poller og laguner er vurdert til DD med basis i endringer i klima, men hvor effektene er helt ukjente. Det foreligger i dag ikke informasjon om organismesamfunnene og hvorvidt disse allerede kan være påvirket ved de senere års temperaturøkning på Svalbard. Økt nedbør i form av regn og økt avsmelting av breer vil gi økte ferskvannstilførsler, som vil ha betydning for saltholdighet og sirkulasjon i vannmassene. Økt ferskvannstilrenning kan også endre tilførsler av næringsemner fra land. Lagunene er geologisk dynamiske systemer og kortere is-sesong kan føre til økt erosjon av løsmassene som avgrenser lagunene, samtidig som laguner i tilknytning til brefronter kan bli større eller mindre ved endringer i brefrontene (Haug og Myhre 2016).

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 100 1,0 100
Utbredelsesareal 118000 1,0 118000
Antall forekomster 0 1,0 0

Haug og Myhre (2016) har kartfestet 127 laguner med areal større enn 5 ha (0,05 km2) langs kystene på Svalbard, inkludert Kong Karls land. Beliggenheten for disse gir et utbredelsesareal (minimum konvekst polygon) på  118 000 km². Totalarealet er beregnet til omkring 100 km² basert på arealtall for de ti største lagunene (sum 87 km2) gitt av Haug og Myhre (2016).

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Klimatiske endringer
Temperatur Ukjent Ukjent Pågående
Middelavrenning Ukjent Ukjent Pågående

Siden lagunemiljøer påvirkes av mange prosesser som er helt eller delvis klima-avhengige er det vanskelig å si noe generelt om hva som vil skje med lagunene (Haug og Myhre 2016). Klimaendringene vil kunne påvirke eksisterende laguner, samt påvirke prosessen med dannelse av nye laguner etter hvert som kystsonen eksponeres og tidevannsbreene smelter (Haug og Myhre 2016). Kortere is-sesong og varierende bredynamikk kan derfor påvirke laguner både positivt og negativt.

Regioner

RegionForekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard med sjøområder X
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet X
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år< 20 %   LC
A2aReduksjon neste 50 år< 20 %   LC
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)   NE

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 50 % - < 80 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år
Tilsvarer DD
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 50 % - < 80 %
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år
Tilsvarer DD
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Haug FD, Myhre PI 2016. Naturtyper på Svalbard – laguner og pollers betydning, med katalog over lokaliteter Norsk Polarinstitutt kort rapport 040: 1-174

Vurderingen siteres som:

Oug, E., Gundersen, H., Bekkby, T., Fredriksen, F. og Gulliksen, B. og Bakken, T. (2018). Poll, Marint gruntvann, Svalbard. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/355