Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ferskvann

Kalkrike pytter, dammer og små innsjøer

Klare kalkrike pytter, dammer og små grunne innsjøer

Vurderingsenhet av Type 1.3.
Satt sammen av NiN-koder: F2-6, F2-9, F2-18, F2-21
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Intakt LC

Vurderingsenheten

Kalkrike dammer, pytter og små grunne innsjøer omfatter grunntypene F2-6, F2-9, F2-18 og F2-21. Vurderingsenheten består av innsjøvannmasser med kalkinnhold > 10 mg/l, med et areal <5 km2 og med turbiditet <10 mg/l. Påvirkningen antas å være lik for klare og humøse lokaliteter, samt mellom dammer, pytter og små grunne innsjøer. Kalkrike innsjømasser er generelt antatt å være mer utsatt for menneskelig påvirkning enn kalkfattige vannmasser (f.eks. Mjelde 2106), dvs. påvirkningen er trolig forskjellig fra hovedtypen innsjøvannmasser (F-2).  Vi har derfor slått sammen grunntypene F-6, F2-9, F2-18 og F2-21 til en vurderingsenhet.

Dokumentasjon

Det finnes ikke kunnskapsgrunnlag for å vurdere F2-9 og F-2-21 alene. Vi har derfor antatt at disse kan vurderes på samme måte som for F2-6 og F2-18. Vi kan dermed bruke kunnskapsgrunnlaget fra Vann-Nett (https://vann-nett.no) for å rødlistevurdere denne vurderingsenheten. Dette datamaterialet omfatter tilstandsvurderinger av 58% av innsjøarealet i Norge. Tilstandsvurderingene i dette datamaterialet er brukt til rødlistevurdering etter C-kriteriet fordi tilstandsvurderingen etter vannforskriften i hovedsak er basert på bruk av abiotiske indikatorer (ofte i mangel av data på biotiske indikatorer).

En vannforekomst som på grunn av fysiske endringer som følge av menneskelig virksomhet i vesentlig grad har endret karakter blir definert som en svært modifiserte vannforekomster (SMVF). Ved bruk av A1 kriteriet defineres en andel av svært modifiserte vannforekomster som tapt, siden økosystemene i vannmassene ikke nødvendigvis har gått tapt i samtlige forekomster. SMVFer er i vann-nett kategorisert i fire tilstandsklasser (svært dårlig, dårlig, moderat eller godt økologisk potensiale). Vi har antatt at andelen naturtypetap tilsvarer summen av arealet med svært dårlig eller dårlig økologisk potensiale, samt 50 % av arealet med moderat økologisk potensiale. Dette utgjør totalt sett 29 % av SMVFene.

Data fra NVE (https://www.nve.no/karttjenester) vedrørende innsjøer i Norge er brukt for å estimere andel av innsjøer som er regulert de siste 50 år (25% av innsjøarealet, basert på reguleringsår) som proxy for temporær variasjon i påvirkning. Tapt SMVF-areal de siste 50 år omfatter ikke areal som er regulert/påvirket før 1969 i rødlistevurderingen (75% av arealet). Dette betyr at 29% av SMVF- arealet som er tilkommet etter 1968 antas å representere tapt areal de siste 50 år. For enheten   «Kalkrike pytter, dammer og små grunne innsjøer» er 1,2 % (11 km2) av arealet som antas å ha vært intakt i 1969 (625 km2) tapt de siste 50 årene. Dette tilsvarer rødlistekategorien LC i henhold til A1 kriteriet.   

Ved vurdering etter B2-kriteriet er arealdata fra Vann-nett brukt til å bestemme forekomstareal. Siden 1,2% av areal er antatt tapt de 50 siste år er typen gjenstand for en pågående nedgang. For «Kalkrike pytter, dammer og små grunne innsjøer» er forekomstarealet > 5500 km2, noe som tilsvarer rødlistekategorien LC i henhold til B2 kriteriet. 

Ved vurdering etter C1 kriteriet er det brukt data både fra vannforekomster som er klassifisert som SMVF etter 1968 (se ovenfor) og naturlige innsjøer. Tap av SMVF-areal er definert på samme måte som for A1-kriteriet. Naturlige innsjøer klassifiseres iht. vannforskriften i fem tilstandsklasser (svært dårlig, dårlig, moderat, god og svært god økologisk tilstand) (NN 2015). Naturlige forekomster som ikke er tilstandsklassifisert er trukket fra før andelene av ulike tilstandsklasser er brukt til rødelistevurdering. Ved rødlisting av innsjømasser etter C1-kriteriet er andelen av totalarealet som tilsvarer summen av arealet av tapte SMVFer og svært dårlig økologisk tilstand antatt å representere en relativ endring (forringelse) av naturtypen på 80% siden 1968. Videre er andelen av totalarealet som tilsvarer summen av areal med > 80% forringelse og dårlig økologisk tilstand antatt å representere en forringelse av naturtypen på 50%. Summen av areal med  > 50% forringelse og moderat økologisk tilstand og 50% av SMVF-areal med moderat økologisk potensiale som ikke antas å være tapt er antatt å representere en forringelse av naturtypen på >30%. For «Kalkrike pytter, dammer og små grunne innsjøer» er 34 % av antatt intakt areal i 1969 vurdert som >30% forringet de siste 50 årene. Dette tilsvarer rødlistekategorien LC i henhold til C1 kriteriet.   

Totalt  blir da «Kalkrike pytter, dammer og små grunne innsjøer» rødelistevurdert som LC

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 385 1,71 658
Utbredelsesareal 0 1,0 0
Antall forekomster 0 1,0 0

Kunnskapsgrunnlaget som kan brukes for å vurdere vannmassegrunntyper består hovedsakelig av arealdata som er registrert ved klassifisering av miljøtilstand i vann i henhold til vannforskriften (https://vann-nett.no).  Totalt registrert innsjøareal i Vann-Nett er 10710 km2, mens det totale innsjøarealet (ekskludert dammer og pytter) i Norge er oppgitt til å være 18312 km2 (Statens Kartverk). Dette gir et mørketall på 1,71. Det er antatt at dette mørketallet er representativt for alle naturtyper som er rødlistevurdert med bakgrunn i data fra Vann-Nett.

For «Svært kalkrike pytter, dammer og små grunne innsjøer», er arealet som er registrert i vann-nett for F2-6 og F2-18 til sammen 385 km2. Arealet for F2-9 og F-21 er ikke oppgitt i vann-nett, men og det finnes heller ikke fullstendig informasjon om disse typene i NIVAs database som omfatter kun forekomster med mer enn 20 mg Ca/l. Arealet av F2-9 og F2-21 med høyere kalkinnhold enn 20 mg per liter utgjør imidlertid mindre enn 0,1% av det totale arealet av F-6, F-9, F-18 og F-21 som er registrert i NIVAs database og vi antar dermed at arealet for F2-6 og F-18 er representativt for vurderingsenheten «Kalkrike pytter, dammer og små grunne innsjøer». Det totale arealet for vurderingsenheten med mørketall blir dermed i størrelsesorden 658 km2.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Påvirkning på habitat
Landbruk Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Ubetydelig/ingen nedgang Pågående
Habitatpåvirkning i limnisk miljø Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Ubetydelig/ingen nedgang Pågående

Kalkrike dammer, pytter og små grunne innsjøer påvirkes av en lang rekke menneskelige påvirkninger, med landbruk og ulike fysiske endringer som de viktigste påvirkningsfaktorene. Påvirkningen er sterkest for de minste vannforekomstene men omfanget er ukjent.

Regioner

RegionForekomst
Østfold X
Oslo og Akershus X
Hedmark X
Oppland X
Buskerud X
Vestfold X
Telemark X
Aust-Agder X
Vest-Agder X
Rogaland X
Hordaland X
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal X
Trøndelag X
Nordland X
Troms X
Finnmark X
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år< 20 %   LC
A2aReduksjon neste 50 år   NE
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)   NE

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 30 % - < 50 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 30 % - < 50 %
Tilsvarer LC
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år
Tilsvarer NE
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år
Tilsvarer NE
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år
Tilsvarer NE
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • NVE atlas
  • Klassifiseringsveileder
  • Mjelde, M 2016. Oppsummering av kunnskap om kalksjølokaliteter som er «utvalgt naturtype». NIVA-rapport lnr. 6998-2016.
  • Vann-nett 2018. www.vann-nett.no

Vurderingen siteres som:

Uglem, I. (2018). Klare kalkrike pytter, dammer og små grunne innsjøer, Ferskvann. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/352