Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marint gruntvann, Svalbard

Grunn skjellsandbunn

Eufotisk skjellsandbunn

Vurderingsenhet av Type 1.2.
NiN-kode: M4-10, M4-19, M4-37
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Datamangel DD

Vurderingsenheten

Skjellsandbunn omfatter grunntyper i fjæra (M4-37) og sublitoralt (M4-10, M4-19). Skjellsandbunner er karakterisert ved at sedimentet består av skallrester av kalkproduserende organismer som skjell, snegl, kråkeboller, mosdyr og rugl. En forutsetning for dannelse av skjellsand er at de aktuelle kalkproduserende organismene finnes i store forekomster i nærområdet. Det er uklart i hvilken grad skjellsandbunn finnes på Svalbard. Det er ikke kjent forekomster av ren skjellsand, men sandholdige sedimenter med høyt innhold av kalkfragmenter forekommer i strømrike områder. I områder uten vesentlig strømpåvirkning må det antas at eventuelle forekomster dekkes over av sedimentering av terrigent opphav. Det er sannsynlig at rugl utgjør et viktig opprinnelsesmateriale til skjellsand på Svalbard. Rugl er vidt utbredte på Svalbard og forekommer både som skorpeformet flatrugl på større og mindre stein, og som løstliggende forgrenete klumper på steder med strømpåvirket bunn. Forekomster med stor tetthet av løstliggende rugl tilhører grunntypene ruglbunn (M4-11 og M4-20), og det kan være en noe uklar avgrensning mellom grunntypene. Skjellsandbunn er valgt ut som vurderingsenhet (type 1.2) da det er antatt at bare få og spredte forekomster kan finnes.

Dokumentasjon

Skjellsandbunn er plassert i kategorien datamangel (DD) fordi det er usikkert om det er en realisert naturtype på Svalbard. Skjellsand vil være truet av havforsuring. Fremtidig havforsuring er antatt å kunne bli spesielt sterk i nordområdene (Brodie m.fl. 2014), men det er svært usikkert hvor sterke effektene vil bli innenfor en 50-års periode og i hvilken grad forsuringen vil føre til tap av skallproduserende organismer og de avsetninger av kalkmateriale disse gir opphav til. Havforsuring er en påvirkning som vil kunne ramme eventuelle skjellsandforekomster i hele området.

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 0 1.0 0
Utbredelsesareal 245000 1.0 245000
Antall forekomster 0 1.0 0

Utbredelse og arealer for skjellsandbunn på Svalbard er ukjent. Her er utbredelse av rugl tatt som utgangspunkt for estimering av potensielt utbredelsesareal for skjellsand. Utbredelsesarealet er derfor satt 245 000 km² som er arealet innenfor territorialgrensen (12 nm utenfor grunnlinja) rundt Spitsbergen, Bjørnøya, Hopen, Kong Karls Land og Kvitøya. Antall forekomster er satt lavt (mindre enn 20 10x10 km ruter) fordi det er usikkert i hvilken grad skjellsandbunn forekommer.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Forurensing
Atmosfærisk ↴
Utslipp av klimagasser (CO2), indirekte effekter
Hele arealet påvirkes (>90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Kun i fremtiden

Skjellsandbunn trues potensielt av havforsuring. Effekten av havforsuring er antatt å bli sterk i nordområdene. Brodie m.fl. (2014) anslår at det i 2100 vil være et signifikant tap av død rugl, som i praksis vil omfatte skjellsandbunner med rugl som viktigste opphavsmateriale (grus). Brodie m.fl. anslår også at det vil bli tap levende rugl, og de mest dramatiske scenarier predikerer fullstendig tap av rugl i Arktis.

Regioner

RegionForekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard med sjøområder X
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet X
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år< 20 %   LC
A2aReduksjon neste 50 år   DD
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)   NE

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

B2 Antall 10 × 10 km ruter ≤ 20
a Pågående nedgang i areal eller kvalitet Ingen
b Påvirkningsfaktor som vil medføre nedgang i areal eller kvalitet Antatt eller kjent
c Antall lokaliteter/trusler
Tilsvarer EN

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år
Tilsvarer NE
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år
Tilsvarer NE
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år
Tilsvarer NE
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år
Tilsvarer NE
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Brodie J, Williamson CJ, Smale DA, Kamenos NA, Mieszkowska N, Santos R, Cunliffe M, Steinke M, Yesson C, Anderson KM, Asnaghi V, Brownlee C, Burdett HL, Burrows MT, Collins S, Donohue PJC, Harvey B, Foggo A, Noisette F, Nunes J, Ragazzola F, Raven JA, Schmidt DN, Suggett D, Teichberg M, Hall-Spencer JM 2014. The future of the northeast Atlantic benthic flora in a high CO2 world Ecology and Evolution 4: 2787-2798

Vurderingen siteres som:

Oug, E., Gundersen, H., Bekkby, T., Fredriksen, F. og Gulliksen, B. (2018). Eufotisk skjellsandbunn, Marint gruntvann, Svalbard. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/350