Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marint gruntvann, Svalbard

Brakk sand- og grusbunn

Brakk hydrolioral sand og grusbunn

Vurderingsenhet av Type 1.3.
Satt sammen av NiN-koder: M4-38, M4-40
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Sårbar VU

Utslagsgivende kritier B2:

  • Begrenset utbredelse eller forekomst

Vurderingsenheten

Brakk sand- og grusbunn omfatter flate sand- og mudderstrender som tørrfaller ved lavvann (tidevannsflater) og tilføres ferskvann fra elver eller mindre vassdrag. Naturtypen er karakterisert av samfunn dominert av amfipode-slekten Onisimus (Weslawski m.fl. 1993). Tilsvarende samfunn finnes også i laguner. Ved islegging vinterstid vil mudderflatene fryse og frosten trenge dypt ned i sedimentet. Når isen brekkes opp om våren, skjer det en årlig nykolonisering av sedimentet som er livløst etter vinterfrosten (Weslawski m.fl. 2011). Brakk sand- og grusbunn er valgt ut som vurderingsenhet av type 1.3 med påvirkningsfaktor (erosjon) som er kvalitativt forskjellig fra hovedtypen og som kan gi høyere rødlistekategori enn hva som gjelder for hovedtypen.

Dokumentasjon

Brakk sand- og grusbunn er vurdert som sårbar (VU) på basis av B2-kriteriet (< 50 10x10 km ruter) med redusert islegging og erosjon som faktorer. Redusert islegging vinterstid vil føre til endringer i samfunnet, som forventes å få innslag av flerårige arter (Weslawski m.fl. 2011) når det årlige syklusen med bunnfrysing av sedimentet brytes. Redusert islegging vinterstid fører også til at mudderflatene blir mer utsatt for bølgeerosjon høst og vinterstid når det normalt er mest urolig vær (Ravolainen m.fl. 2018). Bølgeerosjonen vil lede til en utvasking av finsediment som endrer livsbetingelsene for faunaen.

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 312 1,0 312
Utbredelsesareal 85000 1,0 85000
Antall forekomster 21 2,0 42

Det foreligger ikke mål for arealer av naturtypen. Moe m.fl. (2000) oppgir forekomst av Onisimus-samfunn i 21 10x10 km ruter på sydvestdelen av Spitsbergen og på Edgeøya. Tidevannsflater er mest utbredt i de største fjordene på Spitsbergen, men tidevannsflater uten ferskvannstilførsel har trolig ikke Onisimus-samfunn. Laguner, som kan ha samme organismesamfunn, forekommer over hele Svalbard (Haug og Myhre 2016), men må antas å utgjøre mindre arealer. På bakgrunn av dette er antall 10x10 km ruter med forekomst av brakk sand- og grusbunn stipulert ut fra Onisimus-samfunnet i Moe m.fl. (2000) og med et mørketall på 2 for inkludering av forekomster nord på Spitsbergen og i laguner med brakkvann. Utbredelsesarealet er beregnet ut fra et minimum konveks polygon som omfatter arealet innenfor territorialgrensen (12 nm utenfor grunnlinja) rundt Spitsbergen, vestlige del av Nordaustlandet, samt Barentsøya og Edgeøya. Dette arealet er beregnet til 85 000 km². Totalarealet er ukjent. For tidevannsflater oppgir Moe m.fl. (2000: Tabell 1) et areal på 312 km2 for såkalte ‘foreshore flats’, et tall som virker noe høyt og må derfor betraktes som en maksimumsverdi.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Klimatiske endringer
Andre Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Kun i fremtiden
Middelavrenning Hele arealet påvirkes (>90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående

Brakk sand- og grusbunn vil bli påvirket ved klimaendringer. Ved redusert islegging i fjordene er det forventet at samfunnene på mudderflater får innslag av flerårige arter. Samtidig blir mudderflatene mer utsatt for erosjon ved å være fritt eksponerte i lengre perioder av året. Dette kan endre kornsammensetningen i bunnsedimentene.

Regioner

RegionForekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard med sjøområder X
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet X
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år< 20 %   LC
A2aReduksjon neste 50 år   DD
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)   NE

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

B2 Antall 10 × 10 km ruter ≤ 50
a Pågående nedgang i areal eller kvalitet Areal
b Påvirkningsfaktor som vil medføre nedgang i areal eller kvalitet Antatt eller kjent
c Antall lokaliteter/trusler
Tilsvarer VU

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år
Tilsvarer DD
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Weslawski JM, Wiktor J, Zajaczkowski M, Swerpel S 1993. Intertidal zone of Svalbard Polar Biology 13: 73-79
  • Weslawski JM, Kendall MA, Wlodarska-Kowalczuk M, Iken K, Kedra M, Legezynska J, Sejr MK 2011. Climate change effects on Arctic fjord and coastal macrobenthic diversity – observations and predictions Mar Biodiv 41: 71-85
  • Haug FD, Myhre PI 2016. Naturtyper på Svalbard – laguner og pollers betydning, med katalog over lokaliteter Norsk Polarinstitutt kort rapport 040: 1-174
  • Ravolainen V, Strøm H, og 25 flere 2018. Kunnskapsgrunnlaget for Sentral-Spitsbergen Norsk Polarinstitutt rapportserie 150: 1-325
  • Moe KA, Skeie GM, Brude OW, Løvås SM, Nedrebø M, Weslawski JM 2000. The Svalbard Intertidal Zone: A Concept for the Use of GIS in Applied Oil Sensitivity, Vulnerability and Impact Analyses Spill Science & Technology Bulletin 6: 187-206

Vurderingen siteres som:

Oug, E., Gundersen, H., Bekkby, T., Fredriksen, F. og Gulliksen, B. (2018). Brakk hydrolioral sand og grusbunn, Marint gruntvann, Svalbard. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/349