Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marint gruntvann

Nordlig stortareskog

Stortareskog i Norskehavet og Barentshavet

Vurderingsenhet av Type 1.3.
Satt sammen av NiN-koder: M1-5 i 6KS_2, 6KS_3
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Nær truet NT

Utslagsgivende kritier A+D1:

  • Reduksjon av totalarealet og forringelse av naturtypen på grunn av biotiske faktorer

Vurderingsenheten

Stortareskog (M1-5) er valgt ut som en egen vurderingsenhet i nord (utvalgskriterium Type 1.3) siden den er utsatt for en regional påvirkning (kråkebollenedbeiting) som er kvalitativt annerledes enn den som virker på hovedtypen i seg selv, og som gir grunnlag for høyere rødlistekategori enn den som er gitt hovedtypen. Tareskogen, inkludert stortareskog, er et tredimensjonalt system med stort artsmangfold av planter og dyr (Christie m.fl. 2003) og de er blant klodens mest produktive økosystemer (Abdullah og Fredriksen 2004). Stortare finner vi på hardbunn i middels til svært eksponerte områder.

Dokumentasjon

I Nord-Norge (Norskehavet og Barentshavet) har store områder med tareskogsbunn vært nedbeitet av kråkeboller de siste 40-50 år (Norderhaug og Christie 2009). Siden kråkebollene ikke klarer seg i veldig eksponerte områder, har stortaren vært mindre utsatt enn sukkertare, og stortareskog i svært bølgeeksponerte områder har aldri vært nedbeitet. I løpet av de siste par tiårene har man sett en gradvis reetablering av tareskogene i sørlige områder (Trøndelag og inn i Nordland). Dette skyldes antageligvis at kråkebollene rekrutterer dårligere i varmere vann (Fagerli m.fl. 2013). Det er også forventet at både stortare- og sukkertareskog vil fortsette å reetablere seg videre nordover i årene som kommer. Det er også trolig at man kan forvente en økning i krabbebestander (og dermed økt predasjon på kråkeboller), igjen som et resultat av økte temperaturer – noe som også vil virke positivt på gjenveksten av tareskog (Fagerli m.fl. 2014, Christie m.fl. in prep.). Men selv om store arealer med tareskog nå har vokst tilbake, dominerer kråkebollene fortsatt i tilstrekkelig store områder (Rinde m.fl. 2014) til at arealet av stortareskog i nord i dag er mindre enn det var for 50 år siden. Ut fra beregningene til Gundersen m.fl. (2011) og feltobservasjoner (pers. med. Hartvig Christie, NIVA) var 30 % av stortareskogen i Nord-Norge tapt på grunn av kråkebollebeiting i 2011. Noe av dette arealet har grodd til igjen etter dette, men fremdeles er det tapte arealet antatt å være på mer enn 20 %, altså får denne naturtypen rødlistekategori nær truet (NT) etter kriterium A1 (reduksjon i areal siste 50 år) og D1 (andel av totalareal forringet siste 50 år).

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 1500 2,0 3000
Utbredelsesareal 350000 1,0 350000
Antall forekomster 0 1,0 0

Totalarealet for stortareskog i Norskehavet og Barentshavet er beregnet til 1 500 km2 basert på modellerte arealer fra feltinnsamlede punktdata i regi av Nasjonalt program for kartlegging av biologisk mangfold - Kyst. Da ikke alle områdene er dekket (enkelte områder i Møre og Finnmark er ennå ikke lagt inn i Naturbase) er det antatt et mørketall på 2, som gir en dobling av modellert areal. Hele utbredelsesarealet inkluderer Norskehavet og Barentshavet og er definert som et minimum konveks polygon, avrundet til 350 000 km2.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Påvirkning fra stedegne arter
Predatorer Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Ubetydelig/ingen nedgang Pågående
Klimatiske endringer
Temperatur Ukjent Ukjent Pågående

Kråkebollebeiting er i dag en påvirkningsfaktor i reduksjon og ikke ansett som en faktor som vi tror vil øke i fremtiden. Vanntemperaturen øker og påvirker kaldtvannsarten grønn kråkebolle negativt. Samtidig fører økt temperatur til ekspansjon av krabbe nordover som ser ut til å påvirke stortareskogen positivt ved at krabbene spiser og reduserer mengden kråkeboller. En del av de menneskeskapte påvirkningsfaktorene som er gjeldende i sør, vil i mindre grad påvirke stortaren i nord (temperatur, eutrofi). Stortare høstes i deler av området (ca. 160 000 tonn tare per år, Steen 2017, Steen m.fl. 2018), og den delen av tareskogen som høstes vil til enhver tid være kvalitativt berørt i og med at alle assosierte arter som regel ikke kommer fullt tilbake mellom hver tråling (Christie m.fl. 1998, Steen 2017, Steen m.fl. 2018). Arealet påvirket av tråling er imidlertid mye mindre enn arealet påvirket av kråkeboller.

Regioner

RegionForekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet X
Norskehavet X
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år≥ 20 % - < 30 %   NT
A2aReduksjon neste 50 år< 20 %   LC
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)   NE

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år
Tilsvarer NE
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år
Tilsvarer NE
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 20 % - < 30 %
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år ≥ 80 %
Tilsvarer NT
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Rinde, E., Christie, H., Fagerli, C. W., Bekkby, T., Gundersen, H., Norderhaug, K. M. & Hjermann, Ø. 2014.. The influence of physical factors on kelp and sea urchin distribution in previously and still grazed areas in the NE Atlantic. PLoS ONE 9: e0100222
  • Christie H, Fredriksen S, Rinde E 1998. Regrowth of kelp and colonization of epiphyte and fauna community after kelp trawling at the coast of Norway Hydrobiologia 375/376: 49-58
  • Christie H, Jørgensen NM, Norderhaug KM, Waage-Nielsen E 2003. Species distribution and habitat exploitation of fauna associated with kelp (Laminaria hyperborea) along the Norwegian coast J Mar Biol Ass UK 83: 687-699
  • Steen H 2017. Tilstandsvurdering av B-felt for tarehøsting i Møre og Romsdal i 2017 Havforskningsrapport 27-2017: 1-15
  • Abdullah MI, Fredriksen S 2004. Production, respiration and exudation of dissolved organic matter by the kelp Laminaria hyperborea along the west coast of Norway Journal of the Marine Biological Association of the United Kingdom 84: 887
  • Fagerli CW, Norderhaug KM, Christie HC, Pedersen MF, Fredriksen S 2014. Predators of the destructive sea urchin grazer (Strongylocentrotus droebachiensis) on the Norwegian coast Mar Ecol Prog Ser 502: 207-218
  • Steen H, Norderhaug KM, Moy F 2018. Tareundersøkelser i Nordland i 2017 Havforskningsrapport 9-2018: 1-48
  • Norderhaug KM, Christie H 2009. Sea urchin grazing and kelp re-vegetation in the NE Atlantic Mar Biol Res 5: 515-528
  • Fagerli CW, Norderhaug KM, Christie H 2013. Lack of sea urchin settlement may explain kelp forest recovery in overgrazed areas in Norway Mar Ecol Prog Ser 488: 119-132
  • Gundersen H, Christie H, de Wit H, Norderhaug KM, Bekkby T, Walday MG 2011. Utredning om CO2-opptak i marine naturtyper NIVA-rapport 6070-2010: 25

Vurderingen siteres som:

Gundersen, H., Bekkby, T., Norderhaug, K. M., Oug, E., Rinde, E. og Fredriksen, F. (2018). Stortareskog i Norskehavet og Barentshavet, Marint gruntvann. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/343