Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marint gruntvann

Ruglbunn

Ruglbunn

Vurderingsenhet av Type 1.3.
Satt sammen av NiN-koder: M4-11, M4-20
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Datamangel DD

Vurderingsenheten

To grunntyper under M4 som alle inkluderer ruglbunnsamfunn, er her slått sammen som en vurderingsenhet. De to grunntypene er ruglbunn i sjøkant- og tareskogsbeltet (M4-11) og ruglbunn i rødalgebeltet (M4-20). Den samlede vurderingsenheten har fått navnet «ruglbunn» og ble valgt ut etter utvalgskriterium Type 1.3, da det er grunn til å tro at ruglbunner er utsatt for en påvirkning som er kvalitativt annerledes enn den som virker på hovedtypen i seg selv og at påvirkningsfaktoren gir grunnlag for høyere rødlistekategori enn den som er gitt hovedtypen. Løstliggende kalkalgeforekomster (også kalt rugl- eller mergelbunner) er forekomster av kalkalger som vokser løst på bunnen. Ruglbunner består av et lag med levende kuleformede kalkalger (ruglklumper) i det øverste laget, og med kalkstrukturene fra døde kalkalger under det levende rosa laget. Ruglbunner dannes av en rekke arter, blant annet Lithothamnion glaciale tophiforme, L. erinaceum, Leptophytum leave, Phymatolithon borealis, P. rugulosum, P. calcareum, P. cf rugulosum og P. lamii (Rinde m.fl. 2018). Ruglbunner forekommer ofte på sand, mudder eller grus, og særlig i områder med moderat høy vannbevegelse, men beskyttet fra sterke bølger. Inkludert i hovedtype grunn marin sedimentbunn (M4) er altså ikke fastsittende kalkalger, ofte kalt flatrugl, kalkskorper og skorperugl, som tilhører hovedtype grunn marin fastbunn (M1).

Dokumentasjon

Kalkalgene som danner ruglbunn er saktevoksende (0,5–1,5 mm årlig, Blake og Maggs 2003) og naturtypen bruker lang tid på å regenerere hvis den utsettes for skader (Husa m.fl. 2016). Løstliggende kalkalger er vernet i mange europeiske land etter å ha vært utsatt for høsting i stor skala. Kommersiell høsting har imidlertid ikke forekommet i Norge. En potensiell trussel mot ruglbunner, foreløpig med ukjent omfang, er havforsuring. Miljøovervåking viser at mengden CO2 i norske havområder øker. Brodie m.fl. (2014) sine framtidsscenarier predikerer et fullstendig tap av ruglbunner i Arktis i 2100, og et mindre tap i boreale strøk. De forventer at effekten av havforsuringen vil være større på den døde delen av ruglbunner enn på den levende øvre delen. I tillegg til den direkte negative korroderende effekten av havforsuring på kalkalgene, påpeker Brodie m.fl. at kalkalger i Nord-Atlanteren i framtiden vil kunne tape i konkurransen med andre makroalger (inkludert invaderende fremmede arter) som påvirkes positivt av forsuring. Prediksjonene til Brodie m.fl. (2014) er basert på en gjennomgang av lab og feltobservasjoner, og teoretiske vurderinger. Det er uvisst hvordan ruglbunnene har utviklet seg de siste 50 år. Det er heller ikke mulig, ut fra studien til Brodie m.fl. (2014), å predikere grad av forringelse som kan forventes i et fremtidig 50-års perspektiv (C-kriteriet). Den potensielle trusselen havforsuring utgjør for kalkalger har derfor gjort at naturtypen ruglbunner er satt til datamangel (DD).

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 0 1.0 0
Utbredelsesareal 0 1.0 0
Antall forekomster 0 1.0 0

Ruglbunner har ikke blitt systematisk kartlagt i Norge. Man vet derfor lite om utbredelsen til ruglbunner utover de punktene som er samlet inn og integrert som en del av Nasjonalt program for kartlegging av biologisk mangfold – kyst. De dataene som eksisterer indikerer at ruglbunner er nokså sjeldne i sør, men mer vanlige i nord. Utbredelsesarealet til denne vurderingsenheten omfatter hele landet og er definert som et minimum konveks polygon basert på arealet av fastlands-Norge (det vil si uten Svalbard). Dette arealet er estimert til 700 000 km2.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Forurensing
I vann ↴
Næringssalter og organiske næringstoffer
Ukjent Ukjent Pågående
Atmosfærisk ↴
Utslipp av klimagasser (CO2), indirekte effekter
Hele arealet påvirkes (>90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Høsting
Sanking/høsting Ukjent Ukjent Kun i fremtiden
Klimatiske endringer
Temperatur Hele arealet påvirkes (>90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående

Havforsuring utgjør en potensielt stor trussel mot kalkalger. I noen land, som for eksempel Irland og Frankrike, høstes rugl til kommersiell utnyttelse. Dette har redusert forekomsten av denne naturtypen i Frankrike såpass mye at det ikke lenger er mulig å høste rugl kommersielt. Kalkalger er skjøre og knuses lett ved tråling eller mudring. Kalkalger er sensitive for sedimentering, spesielt dersom de inneholder hydrogensulfid (H2S, Wilson m.fl. 2004). Siden de færreste ruglbunner er kartlagt i Norge, er det ukjent i hvilken grad noen av disse er påvirket av for eksempel oppdrettsanlegg i dag (Husa m.fl. 2016).

Regioner

RegionForekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen X
Skagerrak X

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år< 20 %   LC
A2aReduksjon neste 50 år< 20 %   LC
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)< 20 %   LC

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år
Tilsvarer DD
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år
Tilsvarer DD
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer DD

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) < 20 %
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) < 20 %
Tilsvarer LC

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Wilson S, Blake C, Berges JA, Mags CA 2004. Environmental tolerances of free-living coralline algae (maerl): implications for European marine conservation Biological Conservation 120: 283-293
  • Rinde E, Anglès d'Auriac MB, Bekkby T, Christie H, Fredriksen S, Grefsrud ES, Hall-Spencer J, Husa V, LeGall L, Freire VP, Steneck RS 2018. CoralAlg: Norways hidden marine biodiversity: the hunt for cryptic species within the coralline algae Book Poster at VI International Rhodolith Workshop 2018, 25-29 Jun 2018 Roscoff, France
  • Blake C, Maggs CA 2003. Comparative growth rates and internal banding periodicity og maerl species (Corallines, Rhodophyta) from northern Europe Phycologia 42: 606-612
  • Brodie J, Williamson CJ, Smale DA, Kamenos NA, Mieszkowska N, Santos R, Cunliffe M, Steinke M, Yesson C, Anderson KM, Asnaghi V, Brownlee C, Burdett HL, Burrows MT, Collins S, Donohue PJC, Harvey B, Foggo A, Noisette F, Nunes J, Ragazzola F, Raven JA, Schmidt DN, Suggett D, Teichberg M, Hall-Spencer JM 2014. The future of the northeast Atlantic benthic flora in a high CO2 world Ecology and Evolution 4: 2787-2798
  • Husa V, Kutti T, Grefsrud ES, Agnalt A-L, Karlsen Ø, Bannister R, Samuelsen O, Grøsvik BE 2016. Effekter av utslipp fra akvakultur på spesielle marine naturtyper, rødlista habitat og arter Kunnskapsstatus 1-52

Vurderingen siteres som:

Gundersen, H., Bekkby, T., Norderhaug, K. M., Oug, E., Rinde, E. og Fredriksen, F. (2018). Ruglbunn, Marint gruntvann. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/326