Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marint gruntvann, Svalbard

Fast fjærebeltebunn

Fast fjærebeltebunn

Vurderingsenhet av Type 1.1.
NiN-kode: M3
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Intakt LC

Vurderingsenheten

Fast fjærebeltebunn omfatter fast fjell og stabile blokker med permanente samfunn av flerårige alge- og dyrearter i fjæresonen, det vil si fra normalt fjæremål (normalt lavvann) til øvre nivå for saltvannstilknyttete arter. Betydelige områder utsettes årlig for isskuring. Isskurt fast fjærebeltebunn er preget av rene flater uten organismer eller med hurtigvoksende kortlevde arter, men flerårige fastsittende arter kan klare seg i sprekker, fordypninger og i hulrom mellom stein på blokkbunn (Ravolainen m.fl. 2018). Det er uklart hvor mange av grunntypene i NiN-systemet for M3 som er realisert på Svalbard og i hvilken grad øvrige grunntyper er godt avgrenset eller skal slås sammen. Weslawski m.fl. (1993), og senere studier (e.g. Moe m.fl. 2000), opererer med bare en type samfunn på fastbunn i fjæresonen på Spitsbergen, betegnet som FucusBalanus-samfunnet. Dette er et samfunn som domineres av Fucus distichus (= F. evanescens) og Balanus balanoides (rur) og som utgjør mesteparten av det man finner på noe eksponerte til eksponerte strender hvor det ikke har vært isskuring. Det er her antatt at dette samfunnet tilsvarer alle grunntypene fra M3-1 til M3-9 i NiN-systemet. På sterkt bølgeutsatte, men ikke isskurte områder (Bjørnøya, syd på Spitsbergen) er det forventet å finne grunntype M3-10 (filamentøse alger), mens grunntypene for bratte bergvegger (M3-14 til M3-17) finnes spredt blant annet i Hinlopen-stredet og Wahlenbergfjorden. Alle brakke grunntyper er det knyttet usikkerhet til. Fastbunn forekommer sjelden i fjæra på steder med ferskvannstilførsel på grunn av mye sedimentering, men i den grad fastbunn kan finnes, vil trolig all overflate være isskurt, og i så fall sortere under grunntype M3-19.

Dokumentasjon

Fast fjærebeltebunn er vurdert til intakt (LC) på hovedtypenivå, men under tvil for fremtidig utvikling som kan overskride grenseverdiene til nær truet (NT). Det må forventes at hele hovedtypen vil påvirkes av de pågående klimaendringene med økende temperatur og redusert isdekke. Under dagens forhold er fastsittende alger i fjæra (Fucus-Balanus samfunnet) i økende utbredelse i fjordene som følge av redusert isskuring (Bjørn Gulliksen pers. med., Stein Fredriksen pers. med.). Samtidig har flere arter som tidligere bare har forekommet sublitoralt, etablert seg i fjæresonen (Weslawski m.fl. 2010). Ved økende temperatur kan flere boreale arter etablere seg, som for eksempel blåskjell som allerede er registrert i Isfjorden og Kongsfjorden (Berge m.fl. 2005, Jørgen Berge pers. med.). Dersom flere av de store fastsittende algene som preger fjæresamfunnene på norskekysten etablerer seg, kan samfunnene på sikt endre seg betydelig og bli mer like dagens fjæresamfunn i Nord-Norge. Ved foreliggende vurdering er de observerte artsforandringene antatt å ligge innenfor variasjonsbredden i hovedtypen. Det er svært usikkert hvor omfattende fremtidige endringer kan bli, men de kan få et omfang som fører til at grenseverdien for nær truet (NT) overstiges innenfor en kommende 50-års periode (NT: > 20 % alvorlighetsgrad for C og D-kriteriet).

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 4 1,0 4
Utbredelsesareal 245000 1,0 245000
Antall forekomster 0 1,0 0

For naturtypen M3 Fast fjærebeltebunn har man ikke noe eksakt mål på verken utbredelse eller totalt areal, men mener den forekommer rundt hele Svalbard. Utbredelsen er derfor beregnet ut fra et minimum konveks polygon som omfatter arealet innenfor territorialgrensen (12 nm utenfor grunnlinja) rundt Spitsbergen, Bjørnøya, Hopen, Kong Karls Land og Kvitøya. Dette arealet er beregnet til 245 000 km². Moe m.fl. (2000) oppgir total lengde for hardbunn i fjæra («rocky shores») for Svalbard til 876 km (Tabell 1 i Moe m.fl. 2000). Ved å stipulere en gjennomsnittlig bredde av fjæresonen til 4 meter gir dette et totalareal på 3,5 km².

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt

Redusert isskuring, som følge av klimaendringene, bidrar til etablering av arter som tidligere har forekommet sublitoralt på Svalbard (Weslawski mfl 2010). Økte temperaturer kan gi større grad av uttørring i fjæresonen ved lavvann og økte stormhendelser vil kunne rive løs planter og dyr fra fjæresonen og dermed endre naturtypen. Det er ingen signaler på at fremmede arter har påvirket denne typen i noe særlig grad.

Regioner

RegionForekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet X
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år< 20 %   LC
A2aReduksjon neste 50 år< 20 %   LC
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)   NE

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Ware C, Berge J, Sundet JH, Kirkpatrick JB, Coutts ADM, Jelmert A, Olsen SM, Floerl O, Wisz MS, Alsos IG 2014. Climate change, non-indigenous species and shipping: assessing the risk of species introduction to a high-Arctic archipelago Diversity and Distributions 20: 10-19
  • Berge J, G Johnsen, F Nilsen, B Gulliksen & D Slagstad 2005. Ocean temperature oscillations enable reappearance of blue mussels Mytilus edulis in Svalbard after 1000 years absence Mar Ecol Prog Ser 303: 167 - 175
  • Weslawski JM, Wiktor J, Kotwicki L 2010. Increase in biodiversity in the arctic rocky littoral, Sorkappland, Svalbard, after 20 years of climate warming Marine Biodiversity 40: 123-130
  • Weslawski JM, Wiktor J, Zajaczkowski M, Swerpel S 1993. Intertidal zone of Svalbard Polar Biology 13: 73-79
  • Ravolainen V, Strøm H, og 25 flere 2018. Kunnskapsgrunnlaget for Sentral-Spitsbergen Norsk Polarinstitutt rapportserie 150: 1-325
  • Moe KA, Skeie GM, Brude OW, Løvås SM, Nedrebø M, Weslawski JM 2000. The Svalbard Intertidal Zone: A Concept for the Use of GIS in Applied Oil Sensitivity, Vulnerability and Impact Analyses Spill Science & Technology Bulletin 6: 187-206

Vurderingen siteres som:

Oug, E., Gundersen, H., Bekkby, T., Fredriksen, F. og Gulliksen, B. (2018). Fast fjærebeltebunn, Marint gruntvann, Svalbard. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/324