Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marint dypvann

Grisehalekorallskogbunn

Afotisk finmaterialerik sedimentbunn i intermedært vann, med hornkorall

Vurderingsenhet av Type 1.3.
Satt sammen av NiN-koder: M5-23 med 1AR-H-H_3, 1AR-H-H_4,
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Sterkt truet EN

Utslagsgivende kritier B2:

  • Begrenset utbredelse eller forekomst

Vurderingsenheten

Grisehalekorallbunn er en vurderingsenhet under grunntype M5-23 (Afotisk finmaterialerik sedimentbunn i intermediært vann. Den defineres som en egen vurderingsenhet med dominans av stasjonær megafauna i form av hornkoraller (1AR-H-H) som strukturerende artsgruppe. Typen skilles ut på grunnlag av vannmassetypen (arktisk intermediært vann), og at det i norske farvann kun er hornkorallen Radicipes gracilis (Grisehalekorall) som forekommer i tettheter som kan defineres som bløtbunnskorallskog innen denne vannmassen. Videre er artssammensetningen vesentlig forskjellig enn for annen korallskogsbløtbunn. Denne vurderingsenheten karakteriseres først og fremst ved dominans av hornkorallen Radicipes gracilis. På grunnlag av lavt antall kjente lokaliteter og påvist negativ påvirkningsfaktor (bunntråling) som gjør at typen får en mer negativ utvikling enn hovedtypen forøvrig, vurderes denne som egen enhet.

Dokumentasjon

Kunnskap om naturtypen grisehalekorallbunn sin utbredelse basert på informasjon om Radicipes er mangelfull fra tiden før Mareano kartlegging. Det er derfor ikke grunnlag for å anslå arealreduksjon de siste 50 år. 

Grisehalekorallbunn dekker et svært lite område med relativt få lokaliteter. Den ble funnet for første gang i norske havområder i forbindelse med MAREANO sin kartlegging i 2009 (MAREANO 2009). Samtidig er det observert omfattende spor etter bunntråling i området hvor denne naturtypen forekommer (Bjørnøyaraset). I likhet med andre store koralldyr er denne arten følsom for den fysiske forstyrrelsen bunntråling utgjør. Selv om omfanget av areal- og tilstandsreduksjon siste 50 år ikke er kjent for grisehalekorallbunn, gir den pågående trålaktiviteten sammen med det begrensede antall lokaliteter grunnlag for vurdere denne naturtypen som sterkt truet i norske havområder.

Bunntråling kan påvirke korallene på flere måter: ved å løsne dem fra underlaget, knekke skjellettet, eller påføre vevskader og nekrose. Omrøring av sedimentene påvirker også det øvrige artsmangfoldet. Artene som lever på korallen antas å bli påvirket av vertkorallens helse, og når korallen forsvinner forsvinner også den assosierte faunaen. Uttynning av tettheten av korallkolonier vil kunne redusere tettheten av større bevegelig fauna, så som krepsdyr og fisk.

A - Data for arealreduksjon siste 50 år er mangelfulle, men ved fortsatt påvirkning kan man anta at arealreduksjon vil inntreffe. Basert på observerte trålspor og VMS-data anslår vi at den framtidige arealreduksjonen vil overstige 20 % både kommende 50 år (A2a) og innenfor et tidsintervall som inkludere foregående 50 år og 50 år fram i tid (A2b). Kunnskapen om effekten av tråling på artsmangfoldet er mangelfull. Vi anslår likevel typen grisehalekorallbunn som tapt når karakterarten er forsvunnet. Trålingen som fjerner karakterarten medfører også omrøring i sedimentene som påvirker annen bunnfauna og det blir en varig og vesentlig endring i bunndyrsfaunaen som medfører at typen da anses som tapt.

B - Den kjente utbredelsen er meget begrenset. Basert på kunnskap om utbredelsen av M5-23 (Afotisk finmaterialerik sedimentbunn i intermediært vann) og observasjoner av arten Radicipes gracilis anslår vi at utbredelsesområdet (B1) er større enn 50 000 km2. Anslaget er basert på antatt forekomst ved Svalbard i tillegg til kjent forekomst i Norskehavet. Det reelle antall forekomster (antall 10 x km2 ruter hvor Radicipes har høy nok tetthet til å danne bestander) anslås til å være mindre enn 20. Lite forekomstareal kombinert pågående trålaktivitet som vil føre til en gradvis men signifikant forringelse av typen, medfører at den vurderes som sterkt truet (EN) etter B2 kriteriet.

C - Observerte skader på havbunnen i området med grisehalekorall antas å ha hatt negativ innvirkning på kvaliteten av miljøet. Det er ikke mulig med sikkerhet å anslå utbredelse eller forringelse foregående 50 år (C1). Grisehalekorallskogsbunn ligger på et dyp og i et område hvor vi forventer trålaktivitet som medfører forringelse av typen. En ikke ubetydelig andel av arealet forventes å bli berørt også i framtiden. Vi anslår at 20-30 % av arealet vil kunne bli berørt i en slik grad at det fører til 20-30 % forringelse av typen. Samlet sett gir det ikke grunnlag for å vurdere typen som rødlistet etter C2-kriteriene.   

D - Observerte skader på havbunnen i området med grisehalekorall antas å ha hatt negativ innvirkning på sammensetning av tilknyttede arter og biologiske prosesser. Vi har for lite kunnskap om effekten av tråling på de biologisk interaksjonen til å vurdere graden av forringelse.

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 1 600,0 408
Utbredelsesareal 1600 20,0 32000
Antall forekomster 4 2,0 8

Arealer beregnet fra forekomster kartfestet av Mareano.

Radicipes gracilis er observert i 17 video prøver som representerer 200x200m (tilsammen et totalareal på 0,68 km2). Arealet av modelert utbredelse kan sies å tilsvare et beregnet totalareal. Forskjellen tilsier et stort mørketall på 600.Som grunnlag for fastsettelse av utbredelsesarealet til naturtype benyttes det kjente utbredelsesaraelet til Radicipes gracilis som ansås til ca. 1600 km2. Uverifiserte funn ved Svalbard indikerer at arten kan forventes å forekomme videre nord for Svalbard. Mørketallet er mørketallet derfor satt til 20og det anslåtte utbredelsesarealet blir da 32 000 km2.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Påvirkning på habitat
Habitatpåvirkning i marine miljø ↴
Bunntråling
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående

Området som grisehalekorallbunn forekommer blir benyttet som trålfelt etter blåkveite. Denne aktiviteten er synlig som spor i bunnen etter tråldører og forekomst av korallskjelletter. Disse sporene kan være flere kilometer lange og forekommer med en tetthet på mellom 5 og 10 spor per 100 m observert havbunn. Bunntråling kan påvirke korallene på flere måter: ved å løsne dem fra underlaget, knekke skjellettet, eller påføre vevskader og nekrose. Omrøring av sedimentene påvirker også det øvrige artsmangfoldet. Artene som lever på korallen antas å bli påvirket av vertkorallens helse, og når korallen forsvinner forsvinner også den assosierte faunaen. Uttynning av tettheten av korallkolonier vil kunne redusere tettheten av større bevegelig fauna, så som krepsdyr og fisk.   

Regioner

RegionForekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet X
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år   DD
A2aReduksjon neste 50 år≥ 20 % - < 30 %   NT
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)≥ 20 % - < 30 %   NT

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

B1 Utbredelsesareal (kjent utbredelse × mørketall) ≤ 50 0000 km²
a Pågående nedgang i areal eller kvalitet Trolig pågående nedgang
b Påvirkningsfaktor som vil medføre nedgang i areal eller kvalitet Antatt eller kjent
c Antall lokaliteter/trusler
Tilsvarer NT
B2 Antall 10 × 10 km ruter ≤ 20
a Pågående nedgang i areal eller kvalitet Kvalitet
b Påvirkningsfaktor som vil medføre nedgang i areal eller kvalitet Antatt eller kjent
c Antall lokaliteter/trusler
Tilsvarer EN

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år
Tilsvarer DD
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 20 % - < 30 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 20 % - < 30 %
Tilsvarer LC
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 20 % - < 30 %
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 20 % - < 30 %
Tilsvarer LC

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år
Tilsvarer DD
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) < 20 %
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) < 20 %
Tilsvarer LC

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • MAREANO 2009: Sårbare naturtyper kartlagt av MAREANO
  • Buhl-Mortensen L, Hodnesdal H, Thorsnes T (red). 2010. Til bunns i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten - ny kunnskap fra MAREANO for økosystembasert forvaltning. Norges Geologiske Undersøkelser. 127 sider
  • Buhl-Mortensen, L. Hodnesdal, H. og thorsnes, T. (editors) 2015. The Norwegian Sea Floor - New Knowledge from MAREANO for Ecosystem-Based Management

Vurderingen siteres som:

Buhl-Mortensen, P. (2018). Afotisk finmaterialerik sedimentbunn i intermedært vann, med hornkorall, Marint dypvann. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/311