Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marint dypvann

Korallrev

Korallrev

Vurderingsenhet av Type 1.1.
NiN-kode: M6
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Nær truet NT

Utslagsgivende kritier C1:

  • Forringelse av arealet på grunn av abiotiske faktorer

Vurderingsenheten

Korallrev bunn er en vurderingsenhet på hovedtype nivå og inkluderer både de kystnære og de havtilknyttede korallrevene. Korallrev er særpregete natursystemer som er bygd opp av samfunnsdannende steinkorallers kalkskjelett. Arten øyekorall (Lophelia pertusa) er den viktigste revbyggende dypvannskorall i norske farvann. Naturtypen har vid geografisk utbredelse og finnes over store deler av verden, men ingen andre steder er det registrert så mange rev som i Norge. Hovedforekomstene er på norsk sokkel fra Mørekysten og nordover til Vest-Finnmark. I Skagerrak er det kjent tre større rev utenfor Hvaler som strekker seg inn på svensk område ved Koster. Korallrev forekommer i det afotiske beltet, på dyp fra 40 m (i Trondheimsfjorden) til om lag 600 m, begrenset nedad av de kalde dyphavsvannmassene. Innenfor det geografiske utbredelsesområdet og dybdeintervallet der korallrev forekommer, ser det ut til å være tilgang på næring (typen av næring og tilførselsraten) som bestemmer korallenes lokale utbredelse.

Dokumentasjon

Flere rev er vernet, deriblant ved Hvaler, Røst og Tautra. Basert på anslag over totalt antall rev er andelen av vernede rev på under 20 %. I de senere år har det blitt foretatt omfattende undersøkelser for å kartlegge revene bla i forbindelse med MAREANO sin kartlegging. Undersøkelsene har kunnet påvise at andelen av rev med fysiske skader er stor. Det er anslått at mellom 30 og 50% av alle rev utenfor Norskekysten er skadet av bunntråling i større eller mindre grad. Nyere overvåking har i flere tilfeller påvist nye skader på rev. Med en fortsatt stor trålaktivitet i områder med Lophelia-rev er det fare for at skader akkumuleres over tid og flere rev kan forsvinne helt, slik det er observert i flere områder utenfor Midt-Norge. På slike områder hvor korallrev har gått tapt er bunnen flat og jevn, og består av små døde korallfragmenter. I tillegg til enkelte lokaliteter utenfor Midt-Norge er det observert totalt ødelagte korallev nord for Sørøya. Det er usikkert om re-kolonisering vil kunne skje på slike lokaliteter hvor den lokale topografien er sterkt endret.

A Utbredelsesreduksjon

Arealreduksjonen de siste 50 år er anslått til <20%. Mange korallrev er vernet, men skade på korallrev som enda ikke er oppdaget må fortsatt påregnes. Det er spesielt for de havtilknyttede korallrevene man antar at arealreduksjonen er størst. For de kystnære har man mindre kunnskap om arealreduksjon. Vern og økt fokus på korallrev gjør at arealreduksjonen ikke forventes å overstige 20 % kommende 50 år (A2a) eller noen 50-årsperiode som inkludere fortid og framtid (A2b) Det er derfor ikke grunnlag for å rødliste korallrev basert på arealreduksjon. Lophelia pertusa forekommer som naturtypen Korallrev-bunn innenfor hele det norske utbredelsesområdet og inkluderer både de kystnære (kystnær korallrevbunn) og de havtilknyttede (hav-korallrevbunn) . Området strekker seg fra Østfold til Vest-Finnmark, og er derfor stort. Man kan ikke regne med å finne korallrev nord og øst for den nordligste forekomsten ved Sørøya, og det er derfor ingen mørketall for arealet av utbredelsesområdet.

B. Begrenset utbredelse

Verdiene både for utbredelsesareal og forekomstareal ligger langt over terskelverdien for dette kriteriet. Det er derfor ikke grunnlag for å rødliste korallrev etter B-kriteriene.

C. Miljøforringelse

Korallstrukturer er miljøskapende ved å tilby habitat (substrat) for andre organismer og i form av deres påvirkning av lokale strømforhold. I C-kriteriet skilles det mellom andel av totalareal som er påvirket (for korallrev er dette satt til mellom 30 og 50% (Fosså et al 2000)), og grad av miljøforstyrrelse. Ytterpunktet (100% miljøforringelse) er her definert fra situasjoner som er observert på Storegga (Fosså et al 2000; 2002) og nord for Sørøya (Buhl-Mortensen 2017). På disse stedene er korallkolonier redusert i størrelse fra ca 1 m til < 10 cm, og det er ikke observert gjenvekst av koraller. På steder hvor korallkolonier har blitt moderat påvirket (fragmenter med en størrelse på mellom 30 og 50 cm) ser det ut til at gjenvekst av overlevende korallfragmenter kan skje. Graden av påvirkning er vurdert som større enn moderat og tilsvarer 50 til 80%.

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 60 4,0 240
Utbredelsesareal 620000 1,0 620000
Antall forekomster 250 3,0 750

Total utbredelse av korallrev er beregnet ut fra forutsetning om at et korallrev har et gjennomsnittlig areal på 40000m2, og at antallet kjente korallrev er 1500. Mørketallet er satt til 4 siden det er kjent fra kartlegging med flerstråleekkolodd at mange korallrev-områder inneholder mange enkeltrev. Beregningene er gjort med bakgrunn i informasjon publisert av Mortensen et al. (2001), samt nyere kartlegging av andre korallområder (Fosså et al. 2005; Buhl-Mortensen 2017; www.mareano.no).

Total utbredelse av korallrev er bergenet ut fra forutsetning om at et korallrev har et gjennomsnittlig areal på 40000km2, og at antallet kjente korallrev er 1500. Mørketallet er satt til 4 siden det er kjent at mange korallrev-områder inneholder mange enkeltrev.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Påvirkning på habitat
Habitatpåvirkning i marine miljø ↴
Bunntråling
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Habitatpåvirkning i marine miljø ↴
Petroleumsaktivitet (oljeboring, rørlegging, oppankring mm.)
En ubetydelig del av arealet påvirkes Ukjent Pågående

Fiskeri, med bunntråling, line og garnfiske representerer menneskelige aktiviteter som påvirker habitatet negativt. Ved stor påvirkning reduseres utstrekningen av korallbunntypene, og artsammenteningen endres markant. Ved skade av mindre omfang endres artsammensetning og biologiske prosesser, selv om korallbunntypene ikke fjernes.

Regioner

RegionForekomst
Østfold X
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland X
Hordaland X
Sogn og Fjordane X
Møre og Romsdal X
Trøndelag X
Nordland X
Troms X
Finnmark X
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet X
Norskehavet X
Nordsjøen X
Skagerrak X

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år< 20 %   LC
A2aReduksjon neste 50 år< 20 %   LC
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)< 20 %   LC

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 30 % - < 50 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer NT
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 20 % - < 30 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 20 % - < 30 %
Tilsvarer LC
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 30 % - < 50 %
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 30 % - < 50 %
Tilsvarer LC

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 30 % - < 50 %
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år ≥ 30 % - < 50 %
Tilsvarer LC
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 20 % - < 30 %
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år ≥ 20 % - < 30 %
Tilsvarer LC
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 30 % - < 50 %
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 30 % - < 50 %
Tilsvarer LC

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Fosså, JH, Mortensen, PB, Furevik, DM. 2002. The deep-water coral Lophelia pertusa in Norwegian waters: Distribution and fishery impacts . Hydrobiologia. 471: 1-12
  • Fosså, J.H., P.B. Mortensen & D.M. Furevik 2000. Lophelia-korallrev langs norskekysten. Forekomst og tilstand. Fisken og havet 2: 1-94
  • Buhl-Mortensen, Pål 2017. Coral reefs in the Southern Barents Sea: habitat description and the effects of bottom fishing Marine Biology Research 13: 1027-1040

Vurderingen siteres som:

Buhl-Mortensen, P. (2018). Korallrev, Marint dypvann. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/3