Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Våtmark

Saltpåvirket svartorstrandskog

Saltpåvirket strand- og sumpskogsmark med dominans av edelløvtrær

Vurderingsenhet av Type 1.3.
Satt sammen av NiN-koder: V8-3 med 1AR-A-E,
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Nær truet NT

Utslagsgivende kritier C1+C2b+D1+D2b:

  • Forringelse av arealet på grunn av abiotiske og biotiske faktorer

Vurderingsenheten

Omfatter: Alle svartorstrandskoger på havstrender (V8-3 saltpåvirket strand- og sumpskogsmark).

Rike utforminger av svartorskog knyttet til næringsrike/elektrolyttrike innsjøstrender på marine sedimenter (V8-2 kalkrik strand- og sumpskogsmark) er svært nærstående, men er under tvil definert som en egen enhet (med et annet trusselsbilde). (Det er en lang vegetasjonsøkologisk tradisjon i Norge i å knytte disse to utformingene sammen (Kielland-Lund 1981, Fremstad 1997), men de er skilt som grunntyper i NiN 2.0, og de er også håndtert adskilt i HP sump- og kildeskog (Jansson m. fl. 2011). (Variasjon og forskjeller i artsinventar mellom disse utformingene bør dokumenteres nærmere.). Svartorstrandskog på havstrender skiller seg fra alle andre strandskoger i V8 på en sterke påvirkningsgrad, bl.a. en sterkere grad av bruk som friltidsområder, med sterkere slitasje, samt en betydelig sterkere og økende grad av forsøpling. Dette medfører en annen rødlistevurdering.

Svartorstrandskog (knyttet til havstrender) er alltid mer eller mindre næringsrike, karakterisert bl.a. ved forekomsten av kravfulle, nærings/kalkkrevende arter som klourt, slyngsøtvier og sverdlilje, og innslag av nitrofile arter som brennesle og kveke, dessuten ofte med innslag av mer eller mindre salttolerante arter (men ofte bare i kantsoner mot åpen havstrand). Mosedekket er ofte svært dårlig utviklet. Fungaen av (mykorrhiza)sopp er også dårlig utviklet pga. mange salt- og nitrogenskyende arter.

Dokumentasjon

A-kriteriet: Mye arealer av saltpåvirket svartorstrandskog er tapt i skjærgården, til hyttebygging, veier, brygger, mv.  Arealtapet vurderes likevel å være <20 % siste 50 år; gir LC.

B- kriteriet: Typen har hatt en nedgang, kombinert med svært små arealer, hvilket i utgangspunktet burde gitt grunnlag for en rødlisting. Imidlertid har typen en så stor/vid utbredelse langs kysten at kravene til (svært) små utbredelsesareal eller forekomstareal i IUCNs definisjon ikke er oppfylt. Derfor LC. Dette virker urimelig, siden typen kun dekker 0,01 promille av norsk skogareal.

C-kriteriet: Mange forekomster av typen har vært i dårlig økologisk tilstand i mer enn 50 år. De siste 50 år har imidlertid den abiotiske tilstanden ofte blitt dårligere primært av langsomme effekter av kanalisering av bekkespor, oppfylling av gangveier/stier, opparbeiding av badeplasser, samt økende forsøpling av plast. Til sammen vurderes dette å påvirke >80 % av forekomstene, men med en relativt liten reduksjon i økologisk tilstand/habitat-kvalitet (>20 % forringelse). Samlet sett gir dette NT.

D-kriteriet: Svartorstrandskogen ble mye hogd ut for 70-75 år siden. Innenfor vurderingsperioden har det skjedd noe hogst i forbindelse med anlegging av badestrender, utsiktshogst m.v., samt en økende akkumulering av organisk materiale fra menneskeskapt drivved (byggematerialer, paller osv.). Til sammen vurderes dette å påvirke >30 % av forekomstene, men med en liten reduksjon i økologisk tilstand/habitat-kvalitet (>20 % reduksjon). Når dette samveies med abiotisk forringelse etter C-kriteriet, gir dette samlet sett en forringelse på >80 % av arealet (med >20 % forringelse). Samlet sett gir dette NT.

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 0 2,0 1
Utbredelsesareal 120000 1,0 120000
Antall forekomster 100 1,0 100

Svartorstrandskog, marin utforming (saltpåvirket svartorstrandskog) har et tyngdepunkt i beskyttede havbukter i Oslofjord-Skagerrak-området og langs kysten nord til Møre og Romsdal, med få forekomster på Vestlandet.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Påvirkning på habitat
Landbruk ↴
Skogbruk/avvirkning ↴
Lukkede hogstformer (plukkhogst, skjermstilling, tynning, uttak av enkelttrær, inkludert uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Ubetydelig/ingen nedgang Pågående
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴
Utbygging/utvinning ↴
Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴
Utbygging/utvinning ↴
Boligbebyggelse/boligutbygging
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴
Utbygging/utvinning ↴
Turisme/rekreasjon (parker, idrettsanlegg, stier/løyper mm.)
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴
Utbygging/utvinning ↴
Deponering (dumping, utfyllinger og avfallsdeponier)
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Habitatpåvirkning i limnisk miljø ↴
Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Menneskelig forstyrrelse
Rekreasjon/turisme Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Andre
Andre Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående

Arealtap: Mye av svartorstrandskogen i havbukter er tapt til annen arealbruk i skjærgården. Mye er oppdyrket i daldrag innenfor havbukter, men oftest for mer enn 50 år siden. Den ytre delen har ofte vært beitet som åpne fuktenger-strandenger. Etter opphørt beite fra 1960-70-tallet er svartorstrandskogen i økning innerst på en del strandenger (dog fortsatt i dårlig økologisk tilstand).

De siste 50 år er arealtapet trolig størst i forbindelse med hyttebygging. Strandskogene kan være delvis fylt igjen for anlegging av brygger/veier, enkelte også for anlegging av badestrender.

Tilstandsendringer: Typen er generelt i dårlig økologisk tilstand fra mer enn 50 år tilbake. De siste 50 år har tilstanden blitt dårligere primært på grunn av langsomme effekter av kanalisering av bekkespor, oppfylling av gangveier/stier, opparbeiding av badeplasser, slitasje samt økende forsøpling av plast. Til sammen vurderes dette å påvirke >80 % av forekomstene, men med en relativt liten reduksjon i økologisk tilstand/habitat-kvalitet (>20 % reduksjon).

Rike sumpskoger er generelt sterkt påvirket av grøfting, men dette gjelder i mindre grad saltpåvirket svartorstrandskog, dog en del kanalisering av bekk/bekkespor.

Svært mange bestand ble snauhogd omkring 2. verdenskrig (oreved var populær til «knott»). Noen har vært avvirket etter 1968 (i vurderingsperioden), til vedproduksjon, av hensyn til utsikt, o.l.

NB: Tilstanden til saltpåvirket svartorstrandskog er negativt påvirket av en rekke faktorer. Hver av disse (bortsett fra forsøpling som påvirker de fleste havbukter) vurderes å påvirke <50 % av arealet (derfor skåret i tabell som «minoritet av areal påvirket»), dog med stor usikkerhet omkring arealomfang. Samlet vurderes imidlertid >80 % av bestandene å være negativt påvirket av disse faktorene. Dette skiller saltpåvirket svartorstrandskog markert fra andre utforminger innenfor hovedtypen V8 (strandsumpskogsmark) (dvs. utforminger langs ferskvannstrender), som i liten grad er berørt av disse påvirkningsfaktorene.

Regioner

RegionForekomst
Østfold X
Oslo og Akershus X
Hedmark
Oppland
Buskerud X
Vestfold X
Telemark X
Aust-Agder X
Vest-Agder X
Rogaland X
Hordaland X
Sogn og Fjordane X
Møre og Romsdal X
Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år< 20 %   LC
A2aReduksjon neste 50 år< 20 %   LC
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)< 20 %   LC

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 80 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 20 % - < 30 %
Tilsvarer NT
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 50 % - < 80 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 20 % - < 30 %
Tilsvarer LC
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 80 %
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 20 % - < 30 %
Tilsvarer NT

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 80 %
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år ≥ 20 % - < 30 %
Tilsvarer NT
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 50 % - < 80 %
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år ≥ 20 % - < 30 %
Tilsvarer LC
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 80 %
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 20 % - < 30 %
Tilsvarer NT

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Fremstad, E. 1997. Vegetasjonstyper i Norge NINA Temahefte 12: 279
  • Aarrestad, P.A., Brandrud, T.E., Bratli, H. & Moe, B. 2001. Skogvegetasjon NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2001-4: 15-44
  • Jansson, U., Thylén, A., Gaarder, G. Blindheim, T. 2011. Faglig grunnlag for handlingsplan for naturtypen rik sumpskog - utkast BioFokus-rapport 2011-9: 83

Vurderingen siteres som:

Brandrud, T. E. (2018). Saltpåvirket strand- og sumpskogsmark med dominans av edelløvtrær, Våtmark. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/275